Eksamenstrøbbel på Midtøstenstudier:
– Det er håpløst at instituttet ikke gir oss forutsigbarhet
Først etter at studentene ved midtøstenstudier hadde fullført eksamen, fikk de beskjed om at vektingen mellom skriftlig og muntlig eksamen var endret. Fagutvalget har nå levert to klager til instituttet, men opplever å ikke bli hørt.
— Det er håpløst at instituttet ikke gir oss forutsigbarhet. Jeg synes det vitner om en mangel på respekt, sier Robert Brun. Han er leder for fagutvalget for Midtøstenstudier ved UiO.
Først etter å ha avlagt eksamen i faget ARA2010 (Arabisk D) 23. november, ble studentene informert om at vurderingsgrunnlaget for eksamen var endret.
På grunn av koronaviruset ble eksamensformen i faget endret fra en skoleeksamen til en tre timers hjemmeeksamen. At eksamen hadde blitt endret fra fire til tre timer oppdaget de først når de åpnet Inspera på eksamensdagen. Dette mener Brun at ikke er holdbart. Han kritiserer instituttets omstillingsevne.
— Faglærere og instituttet har hatt hele semesteret til å planlegge for en digital hjemmeeksamen, samt forrige semesters erfaringer og basere seg på. Det minste vi kunne forvente er forutsigbarhet angående eksamensform, sier han.
Fikk ikke beskjed om endring i vekting
Dagen etter at eksamen var avholdt mottok elevene en melding på Canvas. Instituttet hadde besluttet å endre eksamensformen ytterligere: Fra at skriftlig eksamen skulle telle 70 prosent og muntlig eksamen skulle telle 30 prosent, skulle nå begge eksamenene telle likt.
Studentene må bestå den skriftlige eksamenen for å kunne gå opp til muntlig eksamen og bestå emnet. De to eksamenene utgjør til sammen to semestre.
— Det er 40 studiepoeng som står på spill, og hvis vi ikke består arabisken så får vi ikke fortsette på bacheloren, sier Brun.
Bjørn Olav Utvik instituttleder ved institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved UiO forklarer at de har endret vektingen som et av grepene for at hjemmeeksamen skal komme studentene til gode.
— Det stemmer at informasjonen om vektingen av eksamen ble gitt muntlig i siste time, og at den kom skriftlig først dagen etter eksamen. Her har det skjedd en feil, og vi kan ikke annet enn å beklage, sier Utvik.
Mener gjentatt kritikk ikke har blitt møtt
Fagutvalgsleder Brun forteller at instituttet har blitt møtt med gjentatt kritikk de siste semestrene. Han sier at det gjennomgående har vært problemer de over to årene han selv har studert ved IKOS.
— Det har vært klaget på eksamen og kommunikasjon i flere semestre nå, men vi opplever å ikke få noen ordentlige svar eller endring. Det er ikke måten det skal gjøres på, sier han.
Brun forteller at kullet synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som forårsaker problemene med instituttet. Selv mener han at det i stor grad handler om mangel på kommunikasjon fra instituttet.
— Det er slitsomt å måtte etterspørre informasjon, eller få den for sent. Samtidig som at det oppleves som at avgjørelser med stor betydning for oss blir tatt uten noen stor medvirkning.
Det stemmer at informasjonen om vektingen av eksamen ble gitt muntlig i siste time, og at den kom skriftlig først dagen etter eksamen
Bjørn Olav Utvik instituttleder ved institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)
Fautvalget kritisk til eksamensformen
Fagutvalget har også levert klage på selve ARA2010 eksamen som ble avholdt i november. De mener at eksamen ikke tillot studentene å vise det de kan. Instituttet svarte med at «Det er selvfølgelig beklagelig at dere opplever eksamenssituasjonen som mer stressende enn ellers».
— Vi opplever ikke eksamenssituasjonen som stressende. Vi opplever eksamenen som instituttet har laget som dårlig. Det mener jeg at vi har gitt tydelig tilbakemelding om. Vi opplever ikke at tilbakemeldingene våre blir tatt seriøst, forteller Brun.
Kullet leverte en samlet klage gjennom fagutvalget på eksamen. Det peker spesielt på tre faktorer:
Det var for dårlig tid til å vise hva studentene kunne, få fikk svart på alle oppgavene og oppfylt ikke alle grunnkravene til eksamen. Oppgavene var for kompliserte. Dette betyr ikke at oppgavene var for vanskelige, men at oppgavetekstene sto på et språk som var vanskelig å forstå, som inkluderte arabiske ord de ikke hadde blitt undervist i, og som var lett å misforstå. I forlengelse av dette var det også helt nye oppgaver som studentene ikke hadde vært borti før.
Instituttet sier til Universitas at når eksamen må være digital har de jobbet med å finne en form som gjør sensuren rettferdig. Samtidig ser de at kunne gitt mer informasjon og kommunisert tydeligere med studentene om vurderingene som er gjort.
— I den endrede eksamensformen vil noen oppgaver fungere bedre enn andre. Når dette viser seg på enkelte eksamensoppgaver underveis i sensureringen, kan det tas hensyn til, sier Utvik.
Fagutvalgsleder Brun forteller at mangelen på en standard på hvordan eksamene vil bli karaktersatt har ført til usikkerhet hos studentene. Han peker på at det blir vanskelig å vite om karakteren man får på denne eksamenen reflekterer det faktiske nivået deres.
— Vi forstår at det har vært vanskelig å lage eksamen for instituttet. Samtidig mener vi at jobben deres er å tilrettelegge eksamen for oss, ikke at vi skal måtte godta at den ikke fungerte. Jeg synes det virker som et merkelig premiss om hvor byrden skal ligge. Vi sier ifra fordi vi ikke ønsker at det skal skje i fremtiden. Vi ønsker at instituttet tar tilbakemeldingene våre på alvor.
Instituttleder Utvik sier at de tar studentenes kritikk på alvor.
— Studentene skal ikke føle på usikkerhet og frustrasjon slik de gjør nå. Vi ønsker en god dialog og vil derfor invitere studentene til et møte når eksamen er over, avslutter han.