Utålmodig: –⁠ Ulike oppgaver faller mellom såpass mange stoler at det må være en sentral enhet -- en bærekraftsavdeling -- som skal ivareta klimakrisen, sier den avtroppende miljøsjefen for eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO)
Utålmodig: – Ulike oppgaver faller mellom såpass mange stoler at det må være en sentral enhet – en bærekraftsavdeling – som skal ivareta klimakrisen, sier den avtroppende miljøsjefen for eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO)

Miljøsjef ved UiO sier opp: Mener arbeidet går for tregt

Han var den som foreslo å lage klimagassregnskap for hele virksomheten. Nå har han sagt opp. –⁠ Jeg brenner såpass for dette at for min del må det gå raskere, sier miljøsjef Øystein Liverød..

–⁠ Når universitetet vedtar at det er klimakrise, så er min klare oppfatning at vi må gjøre mer enn det vi har gjort nå, raskere. Det er mitt perspektiv. Den store drømmen er at UiO bygger opp en systematikk rundt bærekraftsarbeidet, sier Øystein Liverød.

Han har sagt opp stillingen som miljøsjef i eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO) og slutter i desember.

I to år har han forsøkt å drive bærekraftsarbeidet ved UiO, men har sett at gjennomføringen av flere målsetninger universitetet har satt, enten har blitt forsinket – eller kanskje nedprioritert.

–⁠ Jeg brenner såpass for dette at for min del må det gå raskere og gjøres grundigere, og da fant jeg ut at da får jeg heller finne arbeid et annet sted og prøve å gjøre mer nytte der. Så får jeg i det minste si hva jeg mener, og gi ansatte og studenter en mulighet til å gjøre seg opp en mening.

Katastrofekutt for Radio Nova. I ytterste konsekvens må driftens stanse

–⁠ Ressursene var ikke der

I mai 2019 ble han og rektor Svein Stølen avbildet smilende i en sofa på rektors kontor, der de fortalte Universitas om UiOs første klimagassregnskap for hele virksomheten. Regnskapet var Liverøds forslag og skulle være utgangspunktet for at UiO endelig tok ordentlig grep om egne utslipp, etter en vår preget av opprop mot enorme flyreisemengder.

Det hadde ikke skjedd nok så langt, innrømmet rektor, men hensikten var at UiO fremover skulle trøkke på for en bærekraftig utvikling av universitetet. I juni vedtok universitetsstyret, i årsplanen for 2020–21, å utarbeide en helhetlig miljø- og klimastrategi, en tiltaksplan for å følge opp regnskapet og å fastsette et konkret klimamål frem til 2030. Allerede høsten 2019 vurderte Liverød å si opp.

Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi Anders Nielsen sa til Universitas i november 2019 at det virket som at Liverød «drev» bærekraftsarbeidet ved universitetet. Professor ved Senter for utvikling og miljø Mariel Aguilar Støen mente at han satt «veldig alene i bærekraftsarbeidet». Da Liverød startet i september 2018, fant han ut at han var den eneste ressursen i administrasjonen som jobbet kun med bærekraft.

–⁠ Ressursene for miljø ved UiO var ikke konkretisert så mye fra sentralt hold, sier Liverød.

–⁠ Jeg har vært høyt og lavt i organisasjonen og samarbeidet med studenter, professorer, administrativt ansatte og ledelsen. Det som ligger mitt hjerte nærmest, er å få til målbare resultater, så UiO helt konkret reduserer klimafotavtrykket sitt og viser at de gjør det år for år. Det lå hele tiden til grunn for arbeidet mitt, sier Liverød.

Men til slutt følte han at det ikke førte frem.

Vi skjønner utålmodigheten og deler den

Universitetsdirektør ved UiO Arne Benjaminsen

I bærekraftsutkastets kulisser

Etter at ledelsens utkast til Strategi 2030, fra høsten 2019, ble slått knallhardt ned på av en rekke bærekraftsengasjerte ansatte og studenter, tok Liverød initiativ til å samle dem for å utarbeide konkretiserte innspill. Men uten noen offisiell rolle, og uten å signere dokumentet til slutt.

Liverød mener det felles innspillet sto imot faren for spredte, kanskje motstridende forslag, som ikke enkelt kunne tas inn av strategiens arbeidsgruppe.

–⁠ Dette synes jeg viste styrken og skjønnheten til UiO. Der satt professorer, administrativt ansatte og studenter sammen og drodlet, hadde møter og skrivegrupper. Mange flotte ansatte og studenter brukte av fritiden si på å få frem et godt forslag, sier Løverød.

Han mener arbeidet også viste viktigheten av ressurser som holder orden i arbeidet, og beskriver seg selv som en av drivkreftene for å samle folk.

Dette spiser Blindern-studenten i kriseåret 2020

Skulle vært avsluttet

Arbeidet med tiltaksplanen den høsten tok mye lengre tid å få i gang enn Liverød trodde behøvdes. Det var første gang han vurderte å slutte, det var vanskelig bare å få besluttet igangsettelse av arbeidet. Han sa ifra og merket en viss bedring, forteller han.

Et utkast til en tiltaksplan ble forelagt universitetsstyret i desember 2019 og vedtatt. Liverød berømmer ledelsen for hvor frempå de var da. Samtidig har han liten forståelse for at arbeidet med universitetets miljø- og klimastrategi ikke har kommet lenger nå.

–⁠ Jeg vil påpeke at fra ting ble vedtatt i juni 2019, og til starten av mars var det 8–9 måneder til å jobbe med dette. Hva ble gjort før koronakrisen? Da vi var 1,5 år unna, burde en ikke satt alle kluter til og satt ned arbeidsgruppen så fort som mulig? Da ville vi hatt hele 2020 til å jobbe med strategien, som jeg ser på som det aller viktigste å få på plass, sier Liverød.

Han tror at mye har pågått, men utfordrer ledelsen til å bevise at noe er gjort, at det er skrevet fremdriftsplaner, mandater, hatt møter.

I en orientering til universitetsstyremøtet tirsdag 20. oktober ble det kjent at rektor Stølen har oppnevnt en arbeidsgruppe for strategien.

–⁠ Jeg er rimelig sikker på at de vil gjøre en kjempejobb, men de starter opp rett før arbeidet skulle vært avsluttet. Det er symptomatisk for mange prosesser, sier Liverød.

Jeg brenner såpass for dette at for min del må det gå raskere og gjøres grundigere

Øystein Liverød, avtroppende miljøsjef i eiendomsavdelingen ved UiO

– Må holdes i øra

I fjor høst lanserte daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) Kunnskapsdepartementets klimakonkurranse for institusjonene i høyere utdanning, med 98 indikatorer for klimagassutslipp utdanningsinstitusjonene skulle rapportere på. Liverød hyller Kunnskapsdepartementets (KD) forarbeid, men det møtte stor motstand fra sektoren. UiO-rektor Stølen var kritisk, og kalte det blant annet en «ressurskrevende byråkratiserende øvelse». I slutten av september ble konkurransen avlyst av Nybøs etterfølger Henrik Asheim (H).

–⁠ Nå skyter vi ned slike initiativer, og sier at vi vil styre butikken selv, samtidig som vi viser gang på gang at det klarer vi egentlig ikke. Jeg tror derfor neste steg er å innse at vi må holdes i øra, sier Liverød, og mener at både sektoren generelt og UiO-ledelsen må tettere følges opp og stilles større krav til av KD.

Han forstår reaksjoner på at 98 indikatorer kan være for mange, men savnet konkrete motforslag, og mener en allerede kunne rapportert på mange av indikatorene uten problemer.

Holdt ikke mål: I mai 2019 ble Liverød og rektor Svein Stølen avbildet smilende i en sofa på rektors kontor, der de fortalte Universitas om UiOs første klimagassregnskap for hele virksomheten.
Holdt ikke mål: I mai 2019 ble Liverød og rektor Svein Stølen avbildet smilende i en sofa på rektors kontor, der de fortalte Universitas om UiOs første klimagassregnskap for hele virksomheten.

Ønsker bærekraftsavdeling

Når han nå drar, ønsker han å legge igjen noen anbefalinger (se faktaboks). UiO har ingen miljøsjef sentralt i organisasjonen, og engasjementet så langt har vært initiativer uten sentral koordinering, mener han.

–⁠ Nå er tiden virkelig overmoden. Ulike oppgaver faller mellom såpass mange stoler at det må være en sentral enhet – en bærekraftsavdeling – som skal ivareta klimakrisen.

Etter å ha tatt kontakt med studentpolitikere, studenter, professorer og administrativt ansatte for å bli kjent med organisasjonen sier han:

–⁠ Jeg sitter igjen med at veldig mange ønsker veldig mye, men sånn jeg tolker det, har de hatt én ressurs å spille på: i form av meg, for jeg vært oppsøkende og gått utenfor mitt mandat. Hadde jeg ikke gjort det, er jeg mer spent på hva som hadde skjedd.

–⁠ Frem til man har en gruppe som har ansvar for ene og alene klimaregnskap, tiltaksplan, bærekraftig utdanning, altså hele UiOs bærekraftsarbeid, så får man ikke nok momentum i det arbeidet, sier Liverød og påpeker hvilken gigantisk organisasjon UiO er.

– Ønsket du en større rolle enn du fikk?

–⁠ Det er vanskelig å svare på. Jeg er en person som drives av et ønske om ansvar, å gjøre ting og å få et mandat til å gjøre noe. Det er ingenting jeg vil mer enn det. Mitt mål i livet, siden studiene, er å jobbe med bærekraft, få ting til å skje og se resultater, sier Liverød, men legger til at det er flere måter det kunne skjedd på.

Grønn forskning og utdanning

Universitetsdirektør ved UiO Arne Benjaminsen vil takke Liverød for å ha vært en engasjert miljøsjef i eiendomsavdelingen.

–⁠ Han var en sentral person da vi i fjor fikk første versjon av klimagassregnskapet vårt, og han har vært en pådriver for å sørge for at regnskapet blir et så solid verktøy for klimakutt som mulig, sier Benjaminsen og legger til at det er naturlig at Liverød har vært påkoblet ulike andre bærekraftprosjekter, på samme måte som for studenter, ansatte og ledelse.

Benjaminsen understreker at UiO hele tiden har hatt andre ansatte med ansvar for å ta UiOs drift i en grønnere retning, og at UiO nå ser resultater av langsiktig arbeid på driftssiden.

–⁠ Liverød er bekymret for at meget omstendelige og tidkrevende prosesser kommer i gang for sent. Hvordan kommenterer dere det?

Forstår: –⁠ Vi skjønner utålmodigheten og deler den, sier universitetsdirektør ved UiO Arne Benjaminsen
Forstår: – Vi skjønner utålmodigheten og deler den, sier universitetsdirektør ved UiO Arne BenjaminsenArkivfoto: Odin Drønen

–⁠ Vi skjønner utålmodigheten og deler den, sier Benjaminsen og legger til at bærekraftsarbeid angår mye, også hvordan UiO driftes, og kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og innovasjon.

Han opplyser at UiO har opprettet nye grønne, forskningssentre og studietilbud i senere tid, at det er innledet et bærekraftarbeid sentralt, i samarbeid med enhetene, som skal styrke koblingen mellom utdanning og forskning med tanke på at UiO skal bidra ytterligere til den brede bærekraftagendaen, og at det er oppnevnt en tverrfaglig arbeidsgruppe for en klima- og miljøstrategi som skal dekke, koordinere og integrere alle virksomhetsområder.

Om at UiO trenger å «holdes i øra» av KD sier Benjaminsen:

– Vi trenger store forventninger, men en samlet universitets- og høyskolesektor mener at et byråkratisk system der vi bruker ekstra tid og ressurser på telling, måling og rapportering, ikke er veien å gå. Da det første forslaget med 98 indikatorer var ute på høring, var det kun 1 av 10 som svarte positivt, sier Benjaminsen, som mener institusjonene i sektoren allerede er i gang med ulike former for klima-, miljø- og bærekraftarbeid ved de forskjellige institusjonene.

– Det virker mer fornuftig å sette ressurser inn i dette i stedet for å opprette et nytt lag med aktiviteter og rapportering. Forventningene til at sektoren skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom sin virksomhet er allerede tydelig formulert blant annet i tildelingsbrevet fra KD, gjennom Forskningsrådets «impact»-krav, og i formålsparagrafen i utkastet til ny UH-lov. For UiOs del står klima, miljø og bærekraft helt sentralt i vår strategi for de neste ti årene, Strategi2030. Dette tar vi ikke lett på.

Les også: Pia (28) hadde ett år igjen. Så ble hun kastet ut av medi­sin­stu­diet.