UiO med nytt grønt studietilbud: – Vi trenger et radikalt skifte

– Jeg tror det er viktig i vår tid å tenke over mennesket og naturen sammen. Mennesket er en del av naturen, ikke atskilt fra den, sier Ursula Münster.

Hun er sosialantropolog og leder for Oslo Miljøhumaniora, samt ansvarlig for undervisningen på det nye honours-sertifikatet i Honours Certificate i Environmental Humanities and Sciences ved Universitetet i Oslo. Hun forteller med stort engasjement om den nye satsningen.

— Vi lever i en usikker tid. Det er ikke bare klimakrisen, men også miljøkrisen og den overordnede tilstanden til planeten, sier Münster, som mener alle disipliner trengs for å forstå og løse krisen.

Derfor skal honours-sertifikatet ha tverrfaglig undervisning i både naturvitenskap, humaniora og samfunnsfag. Blant annet biolog Dag O. Hessen, samfunnsgeograf Andrea Nightingale, og klimaforsker Jana Sillmann vil gjeste undervisningen.

— Jeg ønsker å skape et tverrfaglig rom for studenter til å engasjere seg i disse temaene. Da kan man stille nye spørsmål sammen og utvide hverandres horisont, sier Münster.

Hun mener at det foreligger et behov for å endre universitetet og andre høyere utdanningsinstitusjoner, ved å adressere miljø- og klimakrisen fra mange ulike disipliner.

— Vi trenger et radikalt skifte, mener hun.

Grønn Liste har etterlyst mer tverrfaglighet og bærekraft i dagens utdanning, mener at UiO må opprette flere tverrfaglige tilbud, og at forskning i større grad må ta for seg overgangen til fornybarsamfunnet, også innenfor fagfelter som samfunnsfag og økonomi. Leder Julianne Sørflaten Grovehagen har selv tenkt å søke.

— Jeg håper flere studenter også vil søke på dette fremtidsrettede honours-sertifikatet, og jeg håper det er mange klimaengasjerte studenter der ute!

– Praktisk læring er like viktig

Studentene skal innom en rekke temaer som urbant jordbruk, miljøvern og aktivisme, grønn energi og klima i utdanningen. I tillegg til vanlige forelesninger skal studentene ut i felten.

– Deler av programmet vil foregå utendørs, i og rundt Oslo. Her kan studentene studere det urbane miljøet og synliggjøre den brede økologien i Oslo, samt finne nye løsninger for å sikre biologisk mangfold, forteller Münster.

Hun mener at man trenger mer eksperimentell læring:

– I klasserommet blir alt veldig teoretisk, og jeg mener at praktisk læring er like viktig, sier hun.

I tillegg til faglig kunnskap står også formidling og kommunikasjon sentralt i sertifikatet.

– Kommunikasjon er viktig i vår tid dersom man vil nå ut til mange mennesker og hjelpe dem forstå krisen, mener Münster.

Les også: Gjestelista fikk gjennomslag under seminarhelg: Vil engasjere flere med borgerjury

Lidenskapelige studenter

– Jeg vil at studenter som engasjerer seg i aktivisme og som ønsker en forandring skal få muligheten til å dyrke sin egen lidenskap, sier Münster.

Universitas har tidligere stilt seg kritisk til honours-programmer for å sikte seg inn på de «beste» studentene, med mindre fokus på studentmassen generelt. Münster mener derimot at dette ikke kan sies om det grønne honours-sertifikatet:

– Det vi leter etter er de mest engasjerte studentene, som brenner for miljø og klima, mener Münster.

Vil utvide, men mangler ressurser

– Ideelt sett ønsker vi å tilby dette studiet for alle studenter ved universitetet, men vi mangler ressurser, sier Münster, som mener alle studenter på universitetet bør lære om klima og miljø.

Münster håper sertifikatet blir en suksess, slik at de kan utvide og lage et tilbud som er tilgjengelig for flere studenter:

– Jeg ser på dette som et startseksperiment. Forhåpentligvis vil denne trenden vokste, sier hun.

Grønn liste er enig:

– Vi ønsker at undervisning og forskning på fornybare ressurser og bærekraft bør prege UiO, og dette krever en betydelig omfordeling av ressurser, sier Grovehagen.

Studiedekan Gunn Enli ved humanistisk fakultet skriver i en e-post til Universitas at fakultetet har egne strategiske mål om et økt fokus på bærekraft i både utdanning og forskning, men at en stram økonomi innebærer et prioriteringsarbeid.

Prorektor Gro Bjørnerud Mo ved UiO forteller at Honours-sertifikatet er det første av sitt slag i Norge, og at studietilbudet opprettes nettopp for å møte studentenes engasjement og samfunnets behov.

På spørsmål om stram økonomis betydning for utvidelse av tilbudet, sier hun at de fleste beslutninger om prioritering av økonomiske midler tas på fakultetsnivå

– Det er også fakultetene som forvalter store deler av de ressursene UiO har til utdanning, sier Mo.

NB! Da denne artikkelen ble publisert i papirutgaven av Universitas sto det gjentatte ganger at UiO oppretter nytt Honours-program. Tilfelle er imidlertid at universitetet oppretter et master-sertifikat, der studenter kan ta 20 studiepoeng i tillegg til det masterprogrammet en allerede er tatt opp til.

Gjestelista kritiserer pengebruk: Studentparlamentets høstseminar kan ha kostet opp mot 200.000