–⁠Jeg hadde bestemt meg for å aldri ha fast jobb

— Jeg hadde egentlig bestemt meg for å aldri ha en fast jobb, men da denne dukket opp, ble det for galt å ikke søke, sier journalist og forfatter Simen Ekern til Universitas.

Etter mange år som frilansjournalist med base i Roma tiltrer han denne uken i sin nye stilling som NRKs Europa-korrespondent i Brussel.

– Det blir jo helt sprøtt med tanke på situasjonen vi nå er i, men jeg håper å få muligheten til å gjøre alt det jeg liker som journalist: å reise, snakke med folk og planlegge intervjuer, mitt oppdrag blir jo å skildre virkeligheten slik den er nå.

Tilbake til Brussel

Ekern er kanskje mest kjent for sine ukentlige kommentarer om italiensk og europeisk politikk i Morgenbladet og som forfatter av bøker om Silvio Berlusconi, Roma og populisme. Men hadde det ikke vært for et utvekslingsopphold i byen han nå vender tilbake til, er det ikke sikkert at Ekern ville ha endt opp som NRKs nye mann i Vest-Europa.

– Det var vel der min interesse for europeisk politikk startet. Jeg stemte riktignok i Europa-valget som 18-åring, men da som Natur og ungdom-medlem med en tanke om at hele det europeiske prosjektet var en kapitalistisk sammensvergelse. Da jeg begynte å ta emner ved senteret for Europa-studier ved Universitet i Brussel, endret jeg derimot mening både om EU og norsk medlemskap.

— Det mest vitale faget

For Ekern var det viktig å finne et fag han kunne kombinere med interessen for skriving og formidling, da han bladde gjennom studiekatalogen på midten av nittitallet.

– På denne tiden var nok idéhistorie et fag mange vendte til, da man følte at det kunne gi deg redskapene du trengte for å formidle forhold i samtiden. Slik sett virket det som det mest vitale faget med tanke på interessene jeg hadde, sier han.

— Det er en fin scene i Bjarne Riiser Gundersens bok Da postmodernismen til Norge, hvor jeg og Bjarne prøver og feiler med å forklare Foucault i en kollokviegruppe, det føltes så fryktelig relevant der og da, selv om mye var skikkelig krokete og rart.

— Det oppsummerer nok litt hvordan det var med idéhistorie på nittitallet, fortsetter han.

Super naivisme

Selv om Ekern har bygget mye av sin journalistiske karriere rundt kunnskapen om europeisk politikk, var det som kulturansvarlig i Universitas og musikkjournalist i Dagbladet det hele startet. For å begynne med tiden i Universitas: Han legger ikke skjul på at rollen som bokanmelder i avisen satte ham i en noe merkelig posisjon overfor sine egne forelesere.

— Vi var nok alle preget av en form for naiv selvtillit. Mange av lærerne på idéhistorie på den tiden hadde jo et visst stjernepreg over seg, men plutselig satt jeg i en helt absurd situasjon hvor jeg som anmelder liksom hadde makt til å vurdere bøkene de hadde skrevet.

Likevel var det en anmeldelse av en av Haruki Murakamis bøker som har blitt stående som et relieff over læringsårene i studentavisen.

— Jeg hadde en dustete «blurb» som fortsatt står på omslaget til alle de norske Murakami-oversettelsene:

— «Denne boka er ikke naiv, den er super», hva skal det bety, liksom? humrer Ekern og legger til at erfaringen fra Universitas skaffet ham en sommerjobb i Dagbladets kulturavdeling — en avis han skulle bli værende hos i ti år.

— Og entusiasme!

Med fire kritikerroste bokutgivelser på samvittigheten har Ekern siden etablert seg som en av de fremste ekspertene på de politiske forholdene i dagens Europa, en ekspertise som til slutt landet ham drømmejobben som NRKs nye Europa-korrespondent. Til dem som måtte aspirere i samme retning, har han et klart råd:

— Det må være å lære seg et språk. Bare det å kunne lese en avis på et annet språk, gir det et utrolig nyttig tilfang av saker.

— Og entusiasme! legger han til.

— Å studere noe du selv synes er kjedelig, blir jo utrolig døvt i lengden ...