Savner løsninger og nye ideer i «tregt» akademia

— Jeg savner mer fokus på løsninger og nye ideer og at vi i større grad tar tak i noen av de største akademiske og politiske diskusjonene i vår tid, sier Nora Selnæs, UiO-student og leder i Oslo Grønn Ungdom.

For få av de store, spennende skillelinjene og nye ideene for å håndtere klimakrisen blir diskutert i forelesningssalen, mener Selnæs. I sitt eget bachelorstudium i utviklingsstudier og gjennom hva hun hører fra andre samfunnsfagstudenter, mangler det alternative synspunkter.

— Forslag om borgerlønn og «degrowth» som alternativ til kapitalistisk vekst er to eksempler på ideer som står i kontrast til hvordan man har tenkt om hvordan et samfunn fungerer og bør organiseres. Hvorvidt slike ideer skal innføres, er jo nettopp noe vi som er studenter i dag, må ta stilling til i fremtiden, sier Selnæs.

Hun tror mange studenter ønsker å diskutere slike problemstillinger, og at det kan gi inspirasjon til å ta lærdommen videre forbi «hvilken jobb kan dette gi meg».

Studentene bak BLM-demonstrasjonen: De største sosiale bevegelsene har kommet fra universitetet

Ny forskning om nye ideer mangler, mener Selnæs. Ellers skjer det en del bra, men det sitter for få unge ved bordet, påpeker hun.

— Den eldre generasjonen har rett og slett ikke den samme kriseforståelsen som oss ungdommer, sier Selnæs.

Nyere strategier

I Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdannings tilstandsrapport fra 2019 beskrives grønn utvikling i høyere utdanning:

«[...] Flere institusjoner har lagt konkrete mål om bærekraft inn i sine strategier, og jo nyere strategiene er, desto mer vekt legger de på samhandling med samfunnet på dette området.»

Konklusjonen er at klima, miljø, bærekraft og «det grønne skiftet» har fått en eksplisitt og sentral rolle i utdanningsinstitusjonenes strategier siden 2015.

I desember vedtok Universitetet i Oslo (UiO) sin tiårsstrategi, Strategi 2030, der det blant annet står at «UiO skal utdanne studenter som setter sine fag inn i et større samfunnsperspektiv og leder an i det grønne skiftet».

— Vårt største «impact» er gjennom studentene våre og forskningen vi gjør, derfor er det viktig at både sentrene og fakultetene implementerer dette, og at det gjenspeiles i både undervisning og forskning, sier UiO-rektor Svein Stølen.

Fagutviklingen tar tid, men kan ikke bare bestemmes fra ledelsen, ifølge Stølen. Han mener viljen og initiativet finnes hos fakultetene og innenfor forskningen.

— Ikke fornøyd

Flere av UiOs egne har pekt på Universitetet i Bergen som Norges ledende universitet for grønn omstilling og klimaforskning. Blant annet biolog Dag O. Hessen har tidligere kritisert Universitetet i Oslo for ikke å følge opp på samme nivå, og heller ikke tidligere UiO-forsker Anders Nielsen har vært nådig i sin dom over bærekraftssatsingen ved universitetet.

Stølen innrømmer at ting tar tid innenfor akademia, og at det frem til nå har gått sakte.

— Jeg er ikke fornøyd med egen institusjons fremdrift: Den grønne omstillingen har tatt tid, sier han.

Samtidig mener han at det ikke kunne ha gått «så veldig mye raskere».

— Dette handler jo også om hvordan institusjonen fungerer: Universitetet er ikke som en bedrift hvor noen sitter på toppen og gir en beskjed om hvordan noe skal gjøres — og så blir det gjort. Det er en villet strategi at universitetet styres «bottom up», og da er det mange områder og stemmer som må med i en snuoperasjon som dette, sier Stølen.

«Game changer»

— Det har sikkert skjedd for lite og for langsomt, men det har skjedd ganske mye i løpet av de siste ti årene, sier sosialantropolog ved UiO Thomas Hylland Eriksen om den forskningen og undervisningen han kjenner til.

Universitas' anmelder lot seg imponere: Jaga Jazzist - En pyramide av gnisninger

Klima og miljø får ifølge Hylland Eriksen mer plass i forskning og utdanning — også i egne emner, blant annet det han selv holder om «overheating».

— Hvilke ideer styrer utviklingen?

— Naturen har kommet inn, og det er en «game changer». Nå studerer vi ikke bare relasjoner mellom mennesker, men mellom mennesker og deres relasjon til naturen, sier Hylland Eriksen.

Det gjelder mye forskning, men ikke all forskning, mener han.

— Når Norge, og spesielt UiO, halter videre, blir det jo spennende å se hvordan vi gjør det i EUs nye rammeprogram (for forskning og innovasjon, journ. anm.) Horizon Europe, sier Anders Nielsen, nå forsker hos Nibio.

Der skal bærekraft og bidrag til grønn omstilling inn i evalueringen av alle prosjekter. Konturene av det samme kan en se i Forskningsrådets utlysninger for høsten, mener Nielsen.

— Utdanne folk som løfter blikket

I høst skal UiO utvikle og vedta sin miljø— og klimastrategi, forteller den nylig tiltrådte lederen i Studentparlamentet ved UiO (SP), Runa Kristine Fiske.

— Den vil legge føringer for hvordan UiO skal jobbe med både drift, forskning og utdanning i lang tid fremover, forklarer Fiske.

SP skal bidra med innspill til strategien. For å gjøre UiOs studenter ledende i det grønne skiftet må det tas store steg i løpet av de neste par årene, mener Fiske.

— Jeg tror vi har et godt grunnlag med tiårsstrategien, men jeg mener vi må konkretisere en del av det som står der. Det er ambisiøse mål, men vi må snakke mye om hva det egentlig betyr, og hva vi skal gjøre i handling, sier Fiske.

Universitas' kommentator med kritikk av Aftenposten-kommentator: Identitetspolitisk skinndebatt

Rektor Stølen mener det satses stort på den samfunnsbevisste studenten. Han fremhever den kommende strategien, det nye Senter for fremragende utdanning på MED Centre for Sustainable Healthcare Education, det nye, prestisjetunge studieprogrammet Filosofi, politikk og økonomi og internasjonalt samarbeid.

— Vi skal utdanne folk som løfter blikket, folk som setter sitt eget studium i perspektiv, sier rektoren.

— Oppmerksomheten ikke proporsjonal med krisen

— UiO er veldig utoverskuende. En skal forske på ting som kan hjelpe samfunnet, men det er viktig at vi også husker vårt eget ansvar og hva man kan gjøre med driften, sier Fiske.

Selnæs vil også understreke viktigheten av at UiO og akademia går foran som et godt eksempel og gjennomfører tiltak i tråd med kunnskapen de lærer bort. En må drive på en måte som bidrar til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, mener Selnæs.

Hun valgte å redusere sin studieprogresjon i utviklingsstudier ved UiO for å bli leder i Oslo Grønn Ungdom. Hun mener bærekraft har en ganske sentral rolle i studiene, men at oppmerksomheten ikke er proporsjonal med krisen.

— Vi trenger flere tverrfaglige løp — ikke bare Honours-programmet — hvor man kan bli utfordret av andre disipliners måte å tenke på. Det er i tverrsnittet mellom ulike ideer og verdenssyn at virkelig spennende løsninger skapes, sier Selnæs.