Ekkelt og ubehagelig: Sara Rossebø reagerte sterkt når en ansatt kom bort når hun trente, og ble bedt om å ta på seg mer klær.
Ekkelt og ubehagelig: Sara Rossebø reagerte sterkt når en ansatt kom bort når hun trente, og ble bedt om å ta på seg mer klær.

Sara ble bedt om å dekke seg til på Athletica:

–⁠ Jeg ble skikkelig forbannet

Sara Rossebø (22) hadde på seg singlet da hun trente hos SiO Athletica og fikk beskjed av en ansatt om å kle på seg mer. Athletica svarer at det er for å motarbeide kroppspress.

Sara Rossebø, informatikkstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), hadde på seg en singlet og treningstights da hun trente på SiO Athletica Blindern. Hun var nesten ferdig med treningsøkten, da en mannlig ansatt kommer bort til henne.

–⁠ Han kom bort og sa neste gang du kommer må du ha på deg en t-skjorte, du må dekke til ryggen din. Da jeg sa at jeg hadde dekket til ryggen, klappet han meg på skulderen og sa at dette må dekkes. Jeg ble skikkelig forbannet, sier Rossebø til Universitas.

Etter treningsøkten gikk Rossebø til resepsjonen for å få mer informasjon. Der fikk hun beskjed om at det er nye trivselsregler på Athletica som skal forhindre kroppspress. Alle må derfor dekke til mage, rygg og rumpe.

–⁠ Jeg hadde dekket til ryggen, det eneste som ikke var dekket til var skuldrene. Så hvor går grensen da?

Rockebandet bikker tyve års levetid, og er nå i ferd med å gi ut en samleskive. Les bandportrettet: Lydia Laska sluttet å spille konserter da folk bare kom for «sirkuset»

Ubehagelig

Rossebø sier at hun følte på et sterkt ubehag etter hendelsen. Selv om hun har trent der de tre siste årene og har trivdes godt, vurderte hun å takke for seg.

–⁠ Jeg fikk veldig lyst til å bare si: snakkes aldri! Det ble en emosjonell dag, selv om det er en liten sak er det ekkelt når noen ber deg om å dekke deg til.

Hun valgte likevel å fortsette hos Athletica og har trent der siden hendelsen. I singlet.

–⁠ Hvis de vil at jeg skal gå i noe annet kan de kjøpe nytt treningstøy til meg, jeg har bare singleter.

I høst var det stor debatt da den store treningskjeden Sats valgte å endre på sine kleskoder. De nye reglene innebar at man ikke lenger kunne ha på seg korte shortser eller overdeler som viste magen. Det skapte store reaksjoner og Sats valgte etter sterk kritikk å justere på reglene.

–⁠ Jeg synes egentlig det er sykt at Athletica tør. Treningssentre er et av få steder hvor man kan gå bort og si til folk at de må kle på seg mer.

Av Athletica ønsker Rossebø seg klarere retningslinjer, slik at man slipper å lure på hva som er greit og ikke.

–⁠ De ville forhindre kroppspress, men det har bare ført til at jeg nå tenker mer over hva jeg har på meg. Så jeg ønsker en ordentlig begrunnelse fra Athletica om hva målet deres er.

Undergrunnsmiljøet fra 80-tallets New York er i ferd med å boble til Oslos overflate: –⁠ Pick a bitch, any bitch! Which bitch you wanna battle?

–⁠ Bidrar til økt kroppspress

Fredrik Øren Refsnes, direktør for SiO Athletica, sier at de ønsker å ha et treningssenter hvor alle føler seg velkomne.

–⁠ Vi ønsker å motvirke en kroppsfokusert treningskultur, da vi vet at en slik kultur gjør at flere føler seg ukomfortabel og vegrer seg for å komme på trening.

Refsnes mener dagens treningstøy-trender innebærer å vise mer hud enn før. Han viser til flere eksempler der medlemmer har trent i sports-bh eller svært korte topper.

–⁠ Vi er bekymret for denne utviklingen da vi vet at dette bidrar til økt kroppspress. Vi har derfor sett behovet for et mer tydelig regelverk med tanke på kleskode på våre sentre, sier Refsnes.

Derfor har SiO Athletica innført det de kaller trivselsregler, som sier at treningstøy som et minimum skal dekke mage, rygg og rumpe.

–⁠ Vi håper på forståelse for disse reglene, og skal si ifra til de det gjelder på en respektfull og høflig måte. Vi beklager at denne studenten har opplevd det som ubehagelig, men håper at hun ellers er fornøyd med tilbudet, og opplever en god og inkluderende treningskultur hos SiO Athletica, sier Refsnes.

Ingen forskning

Ingela Lundin Kvalem er professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og har forsket på kroppsbilde og kroppsidealer. Hun viser til en forskningsartikkel fra 2020 som handler om «athleisure-trenden». Det startet med tettsittende tights som ble brukt i yoga og videreutviklet seg til å bli brukt av kvinner på fritiden. Forskningsartikkelen har sett på effekten av denne type treningstøy. Trenden med tettsittende tights og sports-bher er spesielt utbredt blant kvinner. Forskningen viste at de som brukte klærne ønsket å bli forbundet med trening og god helse. I tillegg fikk de økt motivasjon av tøyet, fordi det kunne vise fremskritt i treningen deres.

–⁠ Er det bevist at tettsittende klær fører til kroppspress eller ubehag for andre?

–⁠ Det er ikke så enkelt å si hvordan folk reagerer på dette, det er veldig individuelt. Du kan ha to ulike personer på treningssenteret. Den ene kan sammenligne seg selv og få dårlig følelse, og den andre har ikke engang lagt merke til det. Men det er klart at det er mer sammenligningsgrunnlag når det er mer tettsittende tøy.

Ifølge Kvalem er det ingen forskning som har målt effektene av andres treningstøy.

–⁠ Dette er såpass nytt at forskningen ikke har rukket å komme dit ennå.

I tillegg til å være studenter, er de rådgivere til noen av norges mektigste: Disse studentene har kapret regjeringskvartalet