PLANLEGGER: Trine Anette Fostervold anbefaler en bufferkonto - både for å kunne betale uforutsette utgifter, og som en måte å spare på.
PLANLEGGER: Trine Anette Fostervold anbefaler en bufferkonto - både for å kunne betale uforutsette utgifter, og som en måte å spare på.

42 prosent av studenter kan ikke betale uforutsett utgift

En stor del studenter ville slitt med å betale en uventet regning på 5000 kroner, viser en fersk undersøkelse. Norsk studentorganisasjon er bekymret for at studenter er for avhengige av foreldrenes lommebok.

Ifølge en fersk undersøkelse Sentio har gjort på vegne av Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Universitas, har 42 prosent av norske studenter ikke mulighet til å betale uforutsette utgifter eller regninger på 5000 kroner.

Marte Øien, leder i NSO, reagerer på resultatet i undersøkelsen og synes tallene er svært bekymringsverdig. Hun trekker frem økonomiske konsekvenser i form av anskaffelse av kredittkort eller forbrukslån, samt hvilken belastning det er for studentene å vite at de ikke kan betale potensielle uforutsette utgifter.

–⁠ Vi ser i dag at vi kan dele inn studenter i to grupper. De som har foreldre som kan bistå i en økonomisk vanskelig situasjon, og de som ikke har det, skriver Øien i en e-post til Universitas. Hun utdyper:

–⁠ Problemet med en lav studiestøtte er at de som ikke kan få hjelp hjemmefra må jobbe mer ved siden av studiene, som igjen vil kunne gi dårligere prestasjoner på studiet. Vi trenger en studiestøtte som sørger for at alle studenter kan ha en trygg økonomisk hverdag uten å være avhengig av hjelp hjemmefra, eller å måtte jobbe så mye at det går utover studiene.

Studentlisten ble kjøpt for to stykk børek: Gjestelista er reddet

Prestasjon og penger

I 2013 vedtok Stortinget å øke studiestøtten og norske studenter får nå elleve måneders støtte fra Lånekassen.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som kom forrige uke, viser at studenter som mottar mer studiestøtte, jobber mindre ved siden av studiene og har lettere for å følge studieprogresjon og stå på eksamen.

Øien påpeker at det er vanskelig å se sammenhenger mellom undersøkelser med ulike respondenter, men:

–⁠ Det er betimelig å anta at en økt studiestøtte vil medføre at flere kan betale en uforutsett utgift. Samtidig viser SSB-analysen at studieprestasjonene har økt i takt med studiestøtten de siste årene. Det viser viktigheten av at statsråd Henrik Asheim har studentøkonomien som sin viktigste kamp inn i budsjettforhandlingene i mars, skriver hun videre.

I fjor kunne Universitas melde at 37 prosent av norske studenter får økonomisk hjelp hjemmefra.

–⁠ Tror du dette er avgjørende for hvilke studenter som greier å betale en uforutsett regning i dag?

–⁠ Helt klart!

Oslomet-rektor ut mot foreslått endring: Vil fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning

Lener mot et klasseskille

Masterstudent i Museologi og kulturarvstudier, Trine Anette Fostervold (23), forteller at hun hadde greid å betale en regning på 5000 kroner i dag fordi hun jobber sesong som barfunksjonær på Chateau Neuf og hun får også økonomisk støtte hjemmefra. Pengene hun tjener går rett på sparekonto.

Fostervold mener en bufferkonto kan være et svært nyttig hjelpemiddel for studenter for å få studiehverdagen til å gå rundt økonomisk.

–⁠ Det har vært betryggende. Det er sjeldent jeg har vært i den intense krisen hvor jeg ikke har kunnet betale for det som kommer akutt. Dersom man ikke skulle bruke opp bufferen under studietiden, så har jo man den etterpå også, sier Fostervold.

Selv kjenner hun folk som har hatt problemer med å fortsette på studier på grunn av økonomisk belastning, og mener at tallene viser en skummel utvikling.

–⁠ Jeg tenker egentlig på klasseskille som noe gammelt og utdatert, men det er jo i grunn det som kanskje blir realiteten her da, når det koker ned til pengene og muligheten til å ta utdanning, sier Fostervold.

NSO-leder Marte Øien er positiv til tanken om buffer for studenter, og mener det kan hjelpe mange studenter i nød.

–⁠ Først og fremst er det positivt at de som klarer det, har en bufferkonto som gjør det mulig å betale de uforutsigbare regningene. Plutselig kommer det en regning på tannlege eller et kjøleskap ryker som man må bruke penger på, sier hun.

Dersom man ikke skulle bruke opp bufferen under studietiden, så har jo man den etterpå også

Trine Anette Fostervold (23), Masterstudent i Museologi og kulturarvstudier

Hjelper psykisk

Lektorstudent ved Universitetet i Oslo, Eline Sandnes (23), synes det er dumt at så mange studenter ikke kan betale uforutsette regninger.

–⁠ Hvis økonomien blir en usikkerhet, så påvirker det alt annet. Hvis en økning i studiestøtte kunne hjelpe folk, ikke bare økonomisk, men psykisk også, så ville det i beste fall ført til at flere fullførte graden sin, sier hun.

ØKE: Eline Sandnes mener at en økning i studielånet kunne hjulpet spesielt de som ikke har en deltidsjobb på siden av studiene.
ØKE: Eline Sandnes mener at en økning i studielånet kunne hjulpet spesielt de som ikke har en deltidsjobb på siden av studiene.

Både Sandnes og Fostervold er enig at en liten økning i studielånet hadde gagnet de som sliter med å få hverdagen til å gå rundt, og som ikke har mulighet til å jobbe ved siden av studiene, eller som ikke får økonomisk hjelp hjemmefra. Selv har Sandnes en deltidsjobb som butikkmedarbeider.

–⁠ Hadde du hatt mulighet til å betale en uforutsett regning på 5000 kroner i dag?

–⁠ Det hadde jeg nok klart, men om det hadde kommet uforutsette regninger hver måned, så er det ikke sikkert det hadde gått.

Tallene i artikkelen er rådata hentet fra en digital undersøkelse med 1009 respondenter tilknyttet studiesteder over hele landet. Undersøkelsen har en feilmargin på 1,9 prosentpoeng.

De reiser på utveksling, føler på eksamensstress, og er 50 år eldre enn de fleste studenter: Pensjonister med pensum