KRITIKER: Rektor ved Oslomet, Curt Rice, er misfornøyd med forslaget om å fjerne kjønnspoengene. Her sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), på pressekonferansen torsdag.
KRITIKER: Rektor ved Oslomet, Curt Rice, er misfornøyd med forslaget om å fjerne kjønnspoengene. Her sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), på pressekonferansen torsdag.

Ny utredning fra universitets- og høyskolelovutvalget:

Vil fjerne kjønns­poeng i høyere utdanning: –⁠ Meget uheldig, sier rektor

Utvalget som har gjennomgått universitets- og høyskoleloven foreslår å fjerne kjønnspoeng for å komme inn på studier, vil innføre en ny alternativ karakterskala og vil fjerne blindsensur.

–⁠ Her er det mange spennende forslag som garantert vil skape debatt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

22. juni 2018 ble et Universitets- og høyskolelovutvalg oppnevnt av regjeringen. Utvalget har fått i oppgave å vurdere og gjennomgå regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferd. Torsdag 13. februar inviterte Kunnskapsdepartementet til overlevering av utvalgets utredning. Utvalget foreslår blant annet å fjerne tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn. I dag har blant annet NTNU kjønnspoeng for kvinnelige søkere ved flere ingeniørstudier, mens Universitetet i Oslo og Bergen har kjønnspoeng ved profesjonsstudiet i psykologi.

Utvalget vil også innføre en ny alternativ karakterskala, som begrunnes ved at de beste studentene skal få muligheten til anstrenge seg enda et hakk mer for å få karakteren «utmerket». De vil også fjerne blind sensur.

Loven har gjennomgått små endringer siden 2005, men uten en helhetlig vurdering.

Du kan lese hele utredningen her

Økt rettsikkerhet

Under en pressekonferanse torsdag vektlegger utvalgsleder Helga Aune at de har vært opptatt av å øke rettsikkerheten til studentene. Dette gjør de gjennom å gå inn for å fjerne blind sensur, legge studentombudets mandat inn i loven og studentorgan og studentenes rett til å bli hørt videreføres. De foreslår også krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver.

–⁠ Vi har også laget en ny regel som sikrer retten til å bortvise studenter med forstyrrende atferd i undervisningen, med hensyn til medstudentene og læreren. Dette har vært etterspurt, sier Aune.

HELHETSVURDERING: Statsråd Henrik Asheim har mye å tenke på etter å ha fått overlevert utvalgets utredning.
HELHETSVURDERING: Statsråd Henrik Asheim har mye å tenke på etter å ha fått overlevert utvalgets utredning.

–⁠ Jeg kan avsløre at jeg har sans for mye av det utvalget har trukket frem, sier Asheim etter å ha blitt overrakt rapporten.

–⁠ Jeg føler meg trygg på utredningen vi mottar her i dag, og at vi kan få et regelverk som kan bli enda bedre. Nå skal utredningen på høring og jeg tror vi får mange innspill, sier han videre.

–⁠ Det blir stor debatt

Asheim sier til Universitas at han ser frem til diskusjonen rundt sensorordningen.

–⁠ Forslaget om to sensorer ved hver eksamen tror jeg studentene vil like, men det er ressurskrevende, sier han.

–⁠ Hvilke av forslagene tror du vil skape mest debatt?

–⁠ Det blir nok en diskusjon rundt den nye ledelsesmodellen, sier Asheim og legger til:

–⁠ Jeg forstår at dette er viktig, men la oss få denne debatten til å handle om litt mer enn dette.

Asheim forteller at han ikke kan avsløre for mye om det omstridte forslaget om å fjerne kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning.

–⁠ Vi har et kjønnsdelt jobbmarked, og det må vi gjøre noe med. Jeg har helt ærlig ikke bestemt meg ennå om vi skal beholde kjønnspoeng ved opptak, det blir en stor debatt.

–⁠ Skandaløst dårlig forslag

Curt Rice, rektor på Oslomet og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), reagerte på forslaget om å fjerne kjønnspoeng. Han trakk frem at det er et viktig tiltak for å bedre kjønnsbalansen på visse studier. Han har allerede gått hardt ut på Twitter og kaller det et «skandeløst dårlig forslag».

– Å fjerne kjønnspoengene hadde vært meget uheldig. Det norske samfunnet har et problem med kjønnssegregert arbeidsliv. Kjønnspoeng er et av mange tiltak som har vist seg å ha en effekt på kjønnsbalansen. Kjønnspoeng er en moderat kjønnskvotering, det er ikke diskriminering eller radikalt, sier Rice til Universitas.

–⁠ I det du kvoterer noen inn, vil noen andre som er kvalifisert bli satt bort. Det er forskjellsbehandling av jenter og gutter, de får ikke like læringsmuligheter, det skjer allerede i grunnskolen, der må vi gjøre noe, sier Aune og legger til:

–⁠ Vi har gått gjennom grundig EU-direktivene på dette. EU-jussen er vi nødt til å ta på alvor, det har vi også lært dette året her.

GJENNOMGANGEN: I dag fikk forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) overlevert universitets- og høyskolelovutvalgets utredning av utvalgsleder Helga Aune.
GJENNOMGANGEN: I dag fikk forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) overlevert universitets- og høyskolelovutvalgets utredning av utvalgsleder Helga Aune.

–⁠ Hvorfor vil dere fjerne kjønnspoengene? Skaper ikke det bare mer kjønnsubalanse?

–⁠ Nei, fordi hvis du skal sette inn tiltak må du sette inn tiltak som funker. Vi mener kjønnspoeng er urettferdig og strid med den individuelle retten til å ikke bli diskriminert på grunn av kjønn, sier Aune til Universitas.

–⁠ Konsekvensen vil vel fortsatt være at det blir større kjønnsubalanse i utsatte studier og yrker?

–⁠ Det spørs på kort og lang sikt. Jeg tror man trenger tiltak som er bredere og som treffer på en annen måte. Kjønnspoeng er et tiltak man har prøvd som ikke har gitt store resultater.

–⁠ Lite treffsikkert virkemiddel

Harriet Bjerrum Nielsen, professor emiritus ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, er uenig med Aune i at kjønnspoeng er urettferdig.

–⁠ Problemet med kjønnspoeng er imidlertid at det ikke virker etter hensikten. Det er et lite treffsikkert virkemiddel fordi det for eksempel ikke skiller mellom fag hvor den skjeve kjønnsbalansen skyldes at det underrepresenterte kjønn har for lave karakterer til å komme inn, og der hvor det skyldes at det underrepresenterte kjønn ikke søker, sier hun.

Et annet problem hun trekker frem er at det er litt tilfeldig hvilke fag som har og ikke har kjønnspoeng.

–⁠ Jeg er enig med Stoltenbergutvalget: enten bør man legge ned ordningen og finne på bedre virkemidler - ellers bør man innføre det som en generell ordning for alle fag for det underrepresenterte kjønn utgjør mindre enn 20 prosent.

Debatt om ansiktsdekkende plagg

Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), stilte spørsmål ved hvorfor forbudet mot ansiktsdekkende plagg i undervisningen videreføres. Slik begrunner Aune valget:

–⁠ Vi ser behov for å ha forbudet. Vi begrunner det med behovet for å se ansiktet.

Garcia er misfornøyd med at utvalget ikke valgte å fjerne forbudet, som de kaller urettferdig.

–⁠ Høyere utdanningssektoren er en arena der meninger skal utfordres, det skal være et mangfold av mennesker. Å nekte noen å gå med ansiktsdekkende plagg er en innskrenking av trosfriheten, og det skjer nettopp på den plassen der det skal være et mangfold av meninger, sier han til Universitas.

STUDENTSTEMMEN: Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), stilte spørsmål ved hvorfor forbudet mot ansiktsdekkende plagg i undervisningen videreføres.
STUDENTSTEMMEN: Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), stilte spørsmål ved hvorfor forbudet mot ansiktsdekkende plagg i undervisningen videreføres.

Farvel til blind sensur?

NSO er bekymret for at utvalget vil fjerne blind sensur. Det var NSO som ba om at loven ble endret til at alle universiteter og høyskoler ble pålagt å innføre blind klagesensur. Det var for å sikre en nøytral vurdering av klagen.

–⁠ Vi synes det er uheldig. Når det skal gjøres en ny vurdering av en karakter, ønsker vi at det er oppgaven som skal ligge til grunn, ikke den første karakteren. Vi mener blind sensur er det som sikrer dette best mulig, sier Garcia.

Universitas har tidligere omtalt at etter innføringen av blind klagesensur høsten 2014 endres halvparten av alle karakterer som klages på - og ofte endres de dramatisk.

Tidligere hadde Universitetet i Oslo en åpen klagesensur, der den nye sensoren fikk se den opprinnelige karakteren, i tillegg til at studenten måtte gi en begrunnelse på klagen. Motstandere av blind sensur mener at den gamle ordningen var mer rettferdig.

Ingen krav om offentlighetsloven

Lovvutvalget har ikke stilt noen krav til at Studentsamskipnadene må følge offentlighetsloven, et innspill som kom fra presseorganisasjonene Norsk presseforbund (NP), Norsk redaktørforening (NR) og Norsk journalistlag (NJ). De ba om at dagens 14 studentsamskipnader blir underlagt offentlighetsloven, som gir samfunnet krav på innsyn i alle dokumenter som behandles virksomheten. Det var også et av innspillene til Studentparlamentet ved UiO.

–⁠ Det er synd at utvalget i så liten grad har tatt stilling til endringer i samskipnadsloven. Vi ønsker at samskipnadene underlegges offentlighetsloven slik at studentene kan få innsyn i organisasjonene som forvalter deres semesteravgift. Det er på høy tid, sier Christen Andreas Wroldsen, leder i Studentparlamentet til Universitas.

Blandede følelser: Christen Andreas Wroldsen trekker frem både positive og negative sider ved utredningen.
Blandede følelser: Christen Andreas Wroldsen trekker frem både positive og negative sider ved utredningen.Arkivfoto: Odin Drønen

Han forteller videre at han har blandede følelser til utredningen.

–⁠ På den ene siden ser det ut til at utvalget har lyttet til flere av våre forslag. De vil blant annet at loven skal stille strengere krav til studentenes læringsmiljø samt innføre en ny karakterskala, slik vi har foreslått, sier han og legger til:

–⁠ På den andre siden er vi sterkt kritiske til forslaget om å fjerne muligheten til å bruke kjønnspoeng. UiO har flere studier med stor overvekt av ett kjønn, og da er dette et av de få virkemidlene vi har for å jevne ut kjønnsbalansen.

Presseorganisasjoner sendte også innspill: Vil ha studentsamskipnadene underlagt offentlighetsloven

Fikk du med deg Studentparlamentets innspill til den nye UH-loven? Alternative opptaksmetoder, bredere kjønnsforståelse og studentsamskipnader underlagt offentlighetsloven.