Ønsket konkurransefortrinn: Kyrre Berland tok bachelorgraden sin i Frankrike for å hevde seg på arbeidsmarkedet. Nå har norske myndigheter gitt han avslag på godkjenning av utdanningen.
Ønsket konkurransefortrinn: Kyrre Berland tok bachelorgraden sin i Frankrike for å hevde seg på arbeidsmarkedet. Nå har norske myndigheter gitt han avslag på godkjenning av utdanningen.

Studere i utlandet? Nå kan det bli enklere å få graden godkjent når du kommer hjem igjen

Kyrre (24) ville hevde seg på arbeidsmarkedet, men mangler godkjenning av utdanningen han tok i utlandet. Nå skal en ny konvensjon fra FN gjøre det enklere å få utdanning godkjent på tvers av landegrenser.

–⁠ Dette er fantastiske nyheter. Det er en kjent problemstilling for oss at enkelte norske studenter sliter med å få godkjent graden sin fra utlandet når de kommer hjem til Norge igjen. Derfor ser vi konvensjonen som et steg i riktig retning.

Hanna Flood, leder for organisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA), mener en ny konvensjon nylig vedtatt av FN-organet UNESCO er et viktig tiltak for studentmobiliteten i verden. Konvensjonen skal gjøre det lettere å få godkjent utdanningen sin på tvers av landegrenser. Flood legger til at ANSA forventer at konvensjonen blir fulgt opp nasjonalt, og at den ikke ender opp som en tom lovnad.

Kvalifikasjonspass for flyktninger

Leder i Norsk Studentorganisasjon, Marte Øien, har troen på at konvensjonen vil styrke arbeidet også i andre land:

–⁠ Vi har tro på at det er politisk vilje for at praksisen skal bli bedre i Norge. At FN har vedtatt denne konvensjonen sender et signal som forhåpentligvis vil føre til at andre land vil jobbe for det samme, sier Øien.

Konvensjonen er også godt nytt for flyktninger, som vil få utstedt et kvalifikasjonspass som beskriver kompetansen deres på tross av manglende skriftlig dokumentasjon fra hjemlandet. Øien mener konvensjonen kan være med å bidra til at verden som helhet vil bedre kunne utnytte den kompetansen som allerede finnes.

–⁠ Norge har vært en aktiv pådriver i denne saken, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Fikk du med deg denne? Studentparlamentet ved UiO foreslår å bruke 15.000 kroner på smoking. –⁠ Helt på trynet.

–⁠ Jeg ville skille meg ut

Tidligere student Kyrre Berland (24), som er en av de som har fått avslag på sin søknad om godkjenning av bachelorgrad fra utlandet, er foreløpig avventende med hurraropene.

–⁠ Det er veldig fint at Iselin Nybø snakker om dette hele tiden, men det skjer ingenting, og det har det ikke gjort de siste årene. Konvensjonen betyr bare at Norge har sagt seg enig i et internasjonalt fora, men den vil ikke ha en faktisk innvirkning på det norske regelverket, mener Berland.

Berland sier han valgte å studere i utlandet for å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet og skille seg ut i jungelen av studenter som studerer internasjonal politikk. Turen gikk til prestisjeuniversitetet Science Po i Frankrike. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å få anerkjent kompetansen sin når han kom hjem til Norge.

–⁠ Når jeg begynte å søke jobber i Norge fant jeg ut at mange arbeidsgivere krever formell godkjenning av utdanning tatt i utlandet.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) mottok søknaden fra Berland i april. Hele fire måneder senere fikk han avslag. Grunnen som ble oppgitt var at bachelorgraden hans fra Science Po Paris ikke tilsvarer en norsk bachelorgrad. Berland mener regelverket er uklart, og rammer de studentene som ikke har gått et studie som følger den norske modellen. Selv studerte han en hybrid av politikk, språk, jus, økonomi og historie, og studieløpet var lagt opp til fire intensive semestre, etterfulgt av ett år på utveksling.

Les også: Stryksjokk på Institutt for spesialpedagogikk: –⁠ Mister tiltroen til universitetet

Dropper Norge

Avslaget på godkjenningen av bachelorgraden har hatt praktisk betydning for Berland når han har vært på utkikk etter jobb, men også når han vurderte mulighetene for masterstudier i Norge. Selv kjenner han andre utenlandsstudenter som har fått avslag på søknad til masterstudier.

–⁠ Avslaget handlet i mitt tilfelle ikke om mangel på kunnskap eller dårlige karakterer, men fordi strukturen på programmet gjorde at det ikke kunne få Nokut-godkjenning.

Ifølge Berland finnes det flere eksempler på utenlandsstudenter som har sett seg nødt til å starte på en ny bachelorgrad i Norge, fordi utdanningen de allerede har ikke kvalifiserer til masterstudier uten Nokut-godkjenning. Alternativet er å velge bort Norge som studiested.

–⁠ En venninne av meg kom ikke inn på Universitetet i Oslo, så hun dro heller til London School of Economics.

–⁠ Jobber for økt studentmobilitet

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til Universitas at hun ikke kan gå inn i enkeltsaken til Berland, men at regjeringen har en ambisjon om at halvparten av alle studenter skal ta deler eller hele graden sin i utlandet.

Ifølge Nybø vil de i den kommende stortingsmeldingen om studentmobilitet fremme tiltak som gjør utenlandsopphold mer attraktivt.

–⁠ Vi ønsker mer internasjonalisering. I stortingsmeldingen ser vi blant annet på godkjenningsordninger for utenlandske utdanninger.

Pådriver: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Pådriver: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Nybø legger til at konvensjonen vil bidra til at NOKUTs jobb med å godkjenne utdanning blir enklere, gjennom bedre kvalitetssikring og informasjon om ulike lands grader og utdanningssystemer.

–⁠ Men det endrer ikke det norske godkjenningsregelverket. Samtidig er det fortsatt mye å ta tak i når det kommer til harmonisering av ulike systemer og regelverk på tvers av landegrenser og språk, sier Nybø.

Kritiserer systemet

Senest i juni kom Riksrevisjonen med kritikk av ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning. Rapporten peker på fire hovedfunn, alle med negativt fortegn:

*Informasjonen til brukerne er ikke god nok

*Det er ikke godt nok tilrettelagt for saksbehandling

*Det er dårlig tilrettelagt for påbygning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet

*Godkjenningsfeltet er preget av lite samordning

Av rapporten kommer det frem at om lag 17.000 norske gradsstudenter årlig tar utdanningen sin i utlandet. Den forteller videre at Lånekassen er en viktigere kilde til informasjon om godkjenning av studier enn godkjenningsaktørene selv. Ifølge ANSA er det også en utbredt misforståelse blant utenlandsstudentene at støtte fra nettopp Lånekassen innebærer en forhåndsgodkjenning av utdanningen.

Konsekvensene ved slike eller andre typer misforståelser kan bli store for den enkelte. Universitas har tidligere i høst skrevet om de norske psykologistudentene som gikk til sak mot staten etter at Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis for psykologistudenter i Ungarn.

–⁠ Annenrangs jobbsøkere

Berland har i dag en prosess gående med Nokut, og venter nå på svar på klagen sin etter det første avslaget. Likevel kan ikke klagenemda overprøve vurderingen fra Nokuts sakkyndige. Han tror Norge mister mye kompetanse om denne praksisen fortsetter.

–⁠ Det rammer de av oss som har prøvd å gjøre litt ekstra for å være konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Uten godkjenning blir vi annenrangs jobbsøkere i Norge.

–⁠ Hvorfor er det ønskelig at norske studenter drar ut for å studere?

–⁠ Jeg valgte Science Po med sikte på å få et konkurransefortrinn innen min fagretning. I tillegg tror jeg de som studerer i utlandet vil oppleve betydningsfull personlig vekst. I Frankrike er det få som er komfortable med å snakke engelsk, og da sier det seg selv at en norsk student møter på litt utfordringer. Det er litt do or die.

Berland mener også at de store og hyppige endringene i arbeidsmarkedet fordrer internasjonal erfaring og kunnskap.

–⁠ Veldig mye skapes og skjer utenfor Norge. Om vi skal klare å konkurrere, både økonomisk og teknologisk, så trenger vi studenter ute. De får med seg mye verdifullt hjem. Og de aller fleste ønsker seg jo hjem på sikt.

Det er fortsatt trøbbel med heisene ved Grünerløkka studenthus: –⁠ Uakseptabelt