Hulda Holtvedt, talsperson for Grønn Ungdom, presenterer studentsakene i Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett.
Hulda Holtvedt, talsperson for Grønn Ungdom, presenterer studentsakene i Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett.Pressefoto: Grønn Ungdom

Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett:

–⁠ Det er noen tapere. Det er de som har veldig mye penger eller de som forurenser mye

Dersom Miljøpartiet de Grønne (MDG) fikk bestemme, hadde studentene fått mer penger i egen lomme, staten hadde bidratt i behandling av psykiske helseproblemer og det hadde blitt bygd 3000 nye studentboliger i året.

–⁠ Målet med vårt alternative statsbudsjett er å vise at det går an å gjennomføre det grønne skiftet på en måte som er bra for folk, og som omfordeler, sier Hulda Holtvedt, talsperson for Grønn Ungdom og representant for Miljøpartiet de Grønne (MDG) i Oslo Bystyre, til Universitas.

MDG vokste kraftig under høstens lokalvalg. I Sentio-undersøkelsen Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) gjennomførte denne høsten, kommer det frem at 10,3 prosent av norske studenter ville ha stemt på dem dersom det var stortingsvalg i morgen.

Mange fulgte nøye med da MDG torsdag 21. november lanserte sitt alternative statsbudsjett. Det ble mottatt med ros og kritikk. Spesielt var det økning i avgifter på bensin og fly og en klimabelønning til alle i nordmenn som mottok oppmerksomhet. Mindre fokus har det vært på hvordan budsjettet vil påvirke norske studenter, men studentene har ikke blitt glemt.

Homoterapi-debatten raser videre: Dette tenker teologistudentene

Vil øke studiestøtten

–⁠ Her viser vi at MDG flytter penger til studentene. Vi foreslår å binde studiestøtten til 1,3 G. Målet med det er å på sikt gjøre det mulig å være heltidsstudent igjen, sier Holtvedt.

NSO har i lengre tid krevd at den årlige studiestøtten skal bindes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 1,5 G tilsvarer i dag 149.787 kroner.

–⁠ Hvorfor ikke 1,5 G, slik NSO krever?

–⁠ Det vil jeg veldig gjerne få til på sikt, men det handler nok om det økonomiske handlingsrommet i budsjettet nå. Det er viktig å få bundet til hvertfall 1,3 G, et nivå som er høyere enn det som er i dag, sier hun.

Marte Øien, leder for NSO, sier til Universitas at hun er positiv til økningen av studiestøtten fra dagens nivå på 1,2 G til 1,3 G, men understreker at de ikke er fornøyd før studiestøtten bindes til 1,5 G.

–⁠ Likevel, ville det vært et godt steg i riktig retning, sier Øien.

I MDG sitt budsjett står det videre at det skal bygges 800 flere studentboliger enn hva regjeringen budsjetterer for i 2020. Denne økningen tilsvarer en utbygging av totalt 3000 studentboliger, som er antallet NSO lenge har krevd.

Fikk du med deg denne? Stryksjokk på Institutt for spesialpedagogikk: –⁠ Mister tiltroen til universitetet

Økt satsning på psykologtjenester

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) fra 2018 viste at norske studenter med psykisk plager har økt fra 16 prosent til 29 prosent fra 2010 til 2018. Tidligere i år skrev Universitas om forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og helseminister Bent Høie, som inviterte norske studentpolitikere til toppmøte på Stortinget. Et av hovedtemaene for møtet var utfordringer med studenters psykisk helse.

Problematikken blir også anerkjent i MDG sitt budsjett. De ønsker derfor å sette av 50 millioner kroner til psykologtjenester for studenter som i dag finansieres med studieavgiften.

–⁠ Studenter er ensomme. Hvis du er ung i dag, ja, du kan få billig psykologtjenester, men du kan også ende med å stå i lang kø i et distriktspsykiatrisk senter. Kanskje må man betale i dyre dommer for private psykolog. Det må vi hindre, sier Holtvedt.

Hva med preventive tiltak?

–⁠ Jeg tror bedre levestandard er et preventivt tiltak mot psykiske lidelser. Jeg tror en økt studiestøtte vil gjøre noe med fattigdomsproblemet blant studenter, det vil gjøre noe med tidsklemma som studenter har.

Les også: Master- og profesjonsstudenter kniver om psykologitittelen