Skyhøy strykprosent: Kitten Kielland og Siri Kvarsvik Arntzen er blant flere studenter ved Institutt for spesialpedagogikk som reagerer på det de mener er uforsvarlig oppførsel fra instituttets ansatte.
Skyhøy strykprosent: Kitten Kielland og Siri Kvarsvik Arntzen er blant flere studenter ved Institutt for spesialpedagogikk som reagerer på det de mener er uforsvarlig oppførsel fra instituttets ansatte.

Stryksjokk på spesial­pe­da­go­gikk: –⁠ Tiltroen jeg har hatt til univer­si­tetet er helt borte

Studentene som går siste året på bachelor i spesialpedagogikk fikk sjokk da høstens eksamenskarakterer ble delt ut. Hele 33,7 prosent av studentene strøk.

–⁠ Jeg var veldig innstilt på å gå master her, men måten jeg blir behandlet som student gjør ikke at jeg har et ønske om det lengre. Det er mange som føler det sånn.

Det sier Siri Kvarsvik Arntzen til Universitas. Hun er en av studentene som tok faget SPED3001 ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP) på Universitetet i Oslo (UiO), som opplevde den høye strykprosenten. Faget er nytt av høsten, og er en nyarbeidet utgave av faget SPED3000, som også hadde svært høye stryktall i fjor (se faktaboks).

Universitas har tidligere omtalt studenters misnøye over sensuren ved instituttet.

Les saken fra 2017 her: Karakterkaos på spesialpedagogikk

Også i fjor ble det karaktersjokk på instituttet: Gikk fra F til A- og tilbake igjen

Forsinket sensur

Sjokket er fortsatt ferskt hos tredjeårsstudentene Universitas møter.

Studentene kommer med krass kritikk av både undervisningsopplegg og oppfølging fra instituttets side. De har liten tillit til at det er rettferdig sensur som ligger til grunn.

–⁠ Det virker som om karaktersettingen er tilfeldig. Det er nesten som om det avhenger av hvilken sensor man fikk, eller som om de har kastet terning, sier Kitten Kielland, som selv fikk E.

–⁠ Det jo alltid naturlig at noen stryker på eksamen, men ikke 33 prosent av de som har gått opp. Dette er flinke studenter som har strøket. Studenter som gjør det de skal, forteller Kvarsvik Arntzen.

Marie Torp, den eneste av de tre som har strøket, sier resultatet kom som en overraskelse for de som ikke besto.

–⁠ Jeg synes det er rart at det er så høy strykprosent andre året på rad. Alle jeg har snakket med som har strøket, gikk fra eksamen med en følelse om at de ikke kom til å stryke. Nå går vi tredje året, og man har en viss koll på hvordan man ligger an i studiet.

I tillegg er det utbredt bekymring blant studentene om at de ikke vil få svar på en eventuell klage før konteeksamen.

–⁠ Eksamenskarakteren ble utsatt og kom senere enn den skulle. Konte er satt til 18. desember, og svaret på begrunnelsen er satt på en måneds frist, så du får begrunnelsen tilbake etter konten, forteller Siri Kvarsvik Arntzen.

Kastet på dør

Selv er Kvarsvik Arntzen fornøyd med karakteren hun fikk, men mener det er viktig at studentene på ISP står sammen mot det de mener er urettferdig og uforsvarlig behandling fra fakultetet. Studentene Universitas har snakket med mener det er vanskelig å ta opp kritikkverdig tematikk med instituttet.

–⁠ Sist gang jeg kontaktet studiekoordinator ble jeg kastet på dør, og nå tar hun ikke imot studenter lenger og vil ikke snakke med oss. Vi får ikke tak i noen som vil hjelpe oss. Den måten vi har blitt behandlet på i løpet av studiet er sjokkerende dårlig.

Samtlige av studentene ved ISP hevder det er vanskelig å komme med tilbakemeldinger til ansatte ved fakultetet.

–⁠ Hver gang vi har kommet med kritikk har de som jobber her tatt det personlig, og går i forsvarsmodus når vi stiller saklige spørsmål. Da blir det for dumt at de som jobber her skal ta det som personlig kritikk, kan Kvarsvik Arntzen fortelle.

De tre studentene mener at fakultetet ikke tilrettelegger for at studenter kan komme med konstruktiv kritikk.

–⁠ Man sitter igjen med en følelse om at systemet ikke er til for oss som studenter. Jeg skjønner at det må være positivt for de ansatte, men det gagner ikke studenter i det hele tatt, forteller Kielland.

I dette emnet strøk 68 prosent av studentene: – Har du risikert at pasienten dør må du nesten stryke

Uaktuelt å ta master

Studentene tror at behandlingen de opplever er spesifikk for deres institutt, og at tilsvarende oppførsel ikke finner sted ved andre fakulteter.

–⁠ Jeg har venner som studerer andre steder, og den behandlingen vi får her er helt uhørt. Denne situasjonen har tatt vekk min motivasjon for å studere videre, og den tiltroen jeg har hatt til universitetet før er helt borte, sier Kielland.

Selv om de alle har lyst til å fortsette på en master, kommer det ikke til å skje ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO. Kielland hadde planer om å søke seg til master ved samme institutt, men at det nå er uaktuelt.

Svar fra instituttet

Universitas har kontaktet instittutlederen ved ISP, Ona Bø Wie, samt den omtalte studiekoordinatoren og gjort dem kjent med påstandene fra studentene.

Bø Wie ble stilt følgende spørsmål:

–⁠ Hva synes dere om det studentene beskriver?

–⁠ Universitas og andre medier har skrevet om karaktersaker og klagesprik ved ISP nesten hvert år siden 2016. Er det et problem med sensorordningen slik den fungerer i dag?

–⁠ Er det å normalt å ha en strykprosent på tilnærmet 30 prosent i et fag som SPED3001?

Svaret fra Bø Wie er gjengitt her:

«Vi kan ikke gå inn å kommentere enkeltsaker. Det er beklagelig om noen av studentene opplever at det er vanskelig å oppnå kontakt. Vi oppfordrer alltid studentene til å bruke Si fra ordningen, om det er saker studenten vil melde fra om. Sakene kan også tas via fagutvalget ved ISP.»

Videre står det:

«Vi jobber kontinuerlig med å øke studiekvaliteten for å utdanne studenter til å kunne ivareta det behovet arbeidslivet og samfunnet har i møte med sårbare grupper. Dette forutsetter at studentene tilegner seg spesifikk fagkunnskap. SPED3001 er et nytt emne som synes å være krevende for studentene. Når det gjelder endringer i strykprosent, så er det en økning som vi også så i fjor og på andre emner i samsvar med økte krav til studentene på alle nivåene.»

Det opplyses om at gjeldene eksamen består av to deler, hvor det både kreves brede og spisskunnskap. Hver av delene må være bestått, fått karakter E eller høyere, for å bestå eksamen.

«Vi har gått nøye gjennom hvordan sensurering i emne SPED3001 er gjennomført. I samsvar med reglementet på UiO foreligger det en detaljert sensorveiledning for dette emne.»

Når det gjelder frister for begrunnelse og klage, følger instituttet reglementet til UiO. Dermed forekommer det at konteeksamen gjennomføres før en eventuell klage er behandlet.

«Det anbefales at studentene går opp til konteeksamen uansett, fordi utfallet av en eventuell pågående klagesak er uavklart. Det er beste karakter som blir stående.»

Kanskje dette kan være løsningen på strykproblematikken?Mindre stryk med studenter som forelesere