DE GULE VESTENE: Den franske grasrotbevegelsen har kjempet mot økonomisk ulikhet i rett over ett år. Sentralt i de gule vestenes protester er de økende levekostnadene i landet . Her fra januar 2019.
DE GULE VESTENE: Den franske grasrotbevegelsen har kjempet mot økonomisk ulikhet i rett over ett år. Sentralt i de gule vestenes protester er de økende levekostnadene i landet . Her fra januar 2019.Foto: Stan Vignon

Studenter presses ut av franske storbyer

Tidligere i november skrev en 22-årig mann på sosiale medier om de økonomiske utfordringene han sto overfor som student i den franske byen Lyon. Så satte han fyr på seg selv.

Ifølge Radio France Internationale er mannen alvorlig brannskadd, men tilstanden hans stabil. Flere bekjente sier at han levde i en bolig med veggedyr og kakkerlakker. Han skal også ha hatt store problemer med å betale regningene sine, fordi han hadde fått kuttet utdanningsstøtten.

Den unge mannens protest mot høye priser og manglende inntektsmuligheter for franske studerende får støtte i studentmassen i landet - og særlig i Paris. I etterkant av hendelsen har flere hundre studenter demonstrert mot ekstreme økonomiske kår i den franske hovedstaden.

Tirsdag arrangerte studentunionene en nasjonal aksjonsdag for å kreve mer statlig økonomisk støtte. Demonstrerende studenter blokkerte flere universitetsbygg i byer over hele Frankrike.

Dårlige boforhold

Rikke Flermoen, masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), har selv kjent problematikken på kroppen. Da hun jobbet som au pair i Paris måtte hun dele seng med en fremmed svensk jente for å få pengene til å strekke til.

–⁠ For 7000 kroner i måneden fikk jeg råd til et lite studio utenfor Paris. Det var noen år siden, så prisene og forholdene har sikkert blitt enda verre siden, sier hun.

Ifølge Flermoen er standarden man kan få råd til jevnt over dårlige, med eldgamle bad og lekkende rør som gjengangere.

Flermoen mener det er en grunn til at tallene ikke er enda grimmere.

–⁠ Mange av vennene mine i Frankrike fikk utdannings- og boutgifter dekket av foreldrene. Det er ikke uvanlig, men krever selvfølgelig at man har midlene til det, sier hun.

–⁠ De økonomiske forskjellene i Frankrike er dessverre veldig store.

Flermoen forteller at det ikke er like utbredt med studentrabatter på for eksempel kollektivtrafikk og mat i Paris som i Oslo. Likevel finnes det grep man kan ta for å kunne overleve som student i den franske metropolen.

–⁠ Hvis du skal bo i Paris må du raskt lære deg hvor du skal kjøpe ting for å få pengene til å strekke til, mens i Oslo er det stort sett dyrt overalt.

Les også: –⁠ Lengter etter en stor og høylytt protest

Under fattigdomsgrensen

I en artikkel publisert av Franceinfo, presenteres de demonstrerende Paris-studentenes ekstreme økonomiske utrygghet. Det er ikke uvanlig å ha et daglig matbudsjett på én euro, ei heller å ha flere jobber ved siden av studiene. Nå roper franske studenter desperat etter umiddelbare endringer som kan bedre situasjonen.

Kjerstin Aukrust, Frankrike-ekspert og førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk på UiO, mener at hendelsene kan sees på som en del av den generelle sosiale uroen i Frankrike, med gule vester-bevegelsen som et fremtredende eksempel. Grasrotbevegelsen har kjempet mot økonomisk ulikhet i rett over ett år. Sentralt i de gule vestenes protester er de økende levekostnadene i landet.

Aukrust forteller at utgiftene for franske studenter har økt med hele 2.83 prosent bare det siste året. Det blir derfor stadig vanskeligere å få endene til å møtes.

–⁠ Flere undersøkelser om fattigdom i den franske befolkningen viser at 20 prosent av franske studenter lever under fattigdomsgrensen, og bare 45 prosent har nok penger til å klare seg, sier hun.

–⁠ En undersøkelse om studentenes helse viser at 20 prosent sliter psykisk og hele åtte prosent har vurdert selvmord. Én av tre kontakter derimot aldri legen sin på grunn av dårlig økonomi.

Hvorfor har det blitt slik?

– Årsakene til de økonomiske problemene er nok at det ikke finnes like gode finansieringsordninger i Frankrike som i Norge.

Ifølge den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent, kommer franske studenters kjøpekraft også dårlig ut i forhold til andre europeiske land. Med 962 euro ligger de godt under gjennomsnittet på 1066. Samtidig har franske universiteter økt sin selvstendighet de siste tolv årene. Det betyr at de nå har mer makt til å sette sine egne priser, som merkes hardest av studenter fra trangere kår.

Les også: Demonstrasjonene i Hongkong: –⁠ Campus har blitt et fort.

Nulltidsstudenten

I den samme undersøkelsen kommer det frem at norske studenter har den sterkeste kjøpekraften, sammenlignet med sine europeiske motparter. Likevel er heller ikke de norske forholdene rosenrøde. Ifølge Ola Gimse Estenstad, leder for studentparlamentet ved Oslomet, bekymrer hele 40 prosent av norske studenter seg for penger.

–⁠ Det er utrolig trist at studenter i utlandet ikke har råd til å leve. Vi er heldigere i Norge med studielån, men det er fortsatt ikke bra her heller, sier Estenstad.

Ola Gimse Estenstad, leder for Studentparlamentet ved Oslomet
Ola Gimse Estenstad, leder for Studentparlamentet ved OslometArkivfoto: Odin Drønen

I januar gjennomførte DNB’s regionssjef Rigmor Bråthen et forsøk på å leve av en heltidsstudents budsjett i én uke. Hennes konklusjon var at det var nærmest umulig. Utviklingen er altså i retning av mindre og mindre tid til studier, til fordel for inntektsgivende arbeid.

–⁠ Det er helt klart et problem at man må jobbe så mye, sier Estenstad.

–⁠ Selv om man muligens ikke har det like ille som studentene i Paris, har ikke den norske studenten nok.

Fra i år kunne de norske studentene for første gang nyte av elleve måneders studiestøtte. Det kom etter en lang kamp i regi av Norsk studentorganisasjon (NSO).

–⁠ Det viktigste er at man fortsetter å sette press på myndighetene. Vi vet at en sterk og tydelig studentstemme er bra for politiske gjennomslag.

Les også: Opptøyene i Chile: –⁠ Det er alltid studentene som starter revo­lu­sjonen

Streik i desember

Det er ennå uvisst om demonstrasjonene i Paris, og de generelle appellene fra franske studenter, vil føre til endringer. Men i fjor så man en politisk seier for de gule vestene, da president Macron gikk tilbake på en svært upopulær økonomisk reform.

I god fransk tradisjon skal det avholdes en streik femte desember. Den skal ramme både den nasjonale jernbanen og det parisiske kollektivsystemet. Kravene fra de franske studentene og andre i samme situasjon er klare: De økonomiske kårene må bedres. Nå gjenstår det å se hva Macrons respons vil bli.