Veteran: Lisbeth Dyrberg feirer i år 20 år som sjef for Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.
Veteran: Lisbeth Dyrberg feirer i år 20 år som sjef for Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.

Feirer 20 år som toppsjef i SiO: –⁠ Studentene holder oss skjerpet

Det har gått 20 år siden Lisbeth Dyrberg tok over som direktør for Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. I løpet av de 20 årene har ikke Universitas fått henne i tale. Før nå.

Lisbeth Dyrberg er på mange måter en slags borgermester for studentene i Oslo.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er organisasjonen som leverer de tjenestene studentene trenger, men som ikke studiestedet fikser selv. Det gjør at organisasjonen Dyrberg leder er stor. Så stor at du sannsynligvis har brukt tjenestene, selv om du ikke visste det. Har du trent på Atletica? Har du spist i studentkantina? Bruker du helsetjenestene på Blindern? Bor du i studentbolig? Har du kidsa dine i barnehagen på campus? Har du hatt karriereveiledning? Har du vært med på studentslippet i fadderuka? Har du drukket pils på Union 864? Hun som er ansvarlig for alt dette, er Lisbeth Dyrberg.

Jubileum

Dyrberg står utenfor kantinen til Eilert Sundts hus på Blindern. Vi rekker ikke inn døren engang før hun begynner å snakke om det nyeste påfunnet til SiO: Eat and meet, et konsept der studenter kan få spise for en billig penge, men må tåle å by litt på seg selv. Direktøren er synlig stolt når hun trekker frem at konseptet har stadig flere besøkende.

–⁠ Det er sånn SiO skal være, vi vil at studentene skal sitte igjen med en følelse av å være invitert til å delta, sier hun.

Dyrberg ser litt ekstra på de mange søte fristelsene i kantinen. Hun er tannlege og spøker med at det er viktig med sånne fristelser for at tannlegene ikke skal bli arbeidsledige.

SiO ble grunnlagt i 1939 og fikk Dyrberg som direktør i 1999. Dette gjør at Dyrberg utgjør en betydelig del av historien til SiO. Likevel har det, uten noen form for brask eller bram, skjedd to jubileer i år. SiO har fylt 80 år og Dyrberg er inne i sitt 20 år som direktør.

–⁠ Jeg er ikke så god på å feire det vi har gjort. Jeg er mer opptatt av å utvikle og levere fremover.

Veien til SiO

Det er tydelig at Dyrberg helst vil snakke om det som ligger foran, og aller helst vil hun slippe å snakke om seg selv.

Etterhvert går hun likevel med på å dele litt av sin historie, og gir en smakebit av reisen frem til direktørsetet.

–⁠ Jeg studerte odontologi på syttitallet, først to år i Bergen og deretter resten av studiet i Oslo. Norge var annerledes den gangen. Da ble studiestøtten bestemt etter inntekten til foreldrene. Hadde foreldrene høy inntekt kunne man ende opp med lite eller ingen studiestøtte. Det var likevel ikke sånn at mine foreldres inntekt var noen garanti for at jeg fikk penger hjemmefra, sier hun og legger til:

–⁠ Jeg er glad akkurat det er endret. Men studentene har det ikke romslig nå heller. De har ikke fått være med på velferdsutviklingen resten av samfunnet har hatt.

Etter studiene bega Dyrberg seg ut i yrkeslivet. Hun har vært distrikstannlege i Sverige, i FN-tjeneste i Midtøsten og personaldirektør i Lufttransport AS. Så bestemte hun seg for å prøve et nytt felt, langt fra både Grønland og Midtøsten, nemlig studentvelferden i Oslo. Hun ble personaldirektør i SiO.

Det som møtte henne var en samskipnad styrt av en høyt elsket direktør. Kjetil Flatin styrte organisasjonen med et stort hjerte, sies det. Ti år senere kom dagen da han skulle gå av og SiO trengte en ny direktør.

Dyrberg hadde ikke bestemt seg for om hun ville fortsette i SiO, eller gå løs på nye utfordringer. En ny direktør måtte likevel ansettes, og Dyrberg begynte å vurdere muligheten for å slå seg til ro i Oslo. Overgangen fra personaldirektør til direktør ville ikke nødvendigvis bli så stor, siden hun allerede var godt vant til å jobbe med de ansatte. Hun ville likevel styre organisasjonen noe annerledes, og bestemte seg for å satse på tydelige ambisjoner, ansvarsbevissthet og trygg økonomi.

Dyrberg ble tilbudt stillingen som direktør. 20 år senere virker det kanskje ikke ut som hun enda har slått seg til ro, men det virker som hun har funnet seg til rette.

På vei fremover

Dyrberg vil snakke om ambisjonene til SiO og studentboligprosjektene. I 2011 satt de seg mål om å bygge 4000 nye studentboliger innen 2020. Den gangen var det et hårete mål, men Dyrberg virker ikke som hun angrer på at de satte seg det. Slutten på perioden nærmer seg nå og alle de 4000 boligene blir ikke innflytningsklare før utgangen av 2020.

–⁠ Det blir stadig medieoppslag rundt studiestart om nye studenter som ikke finner seg et sted å bo. Hvor mange boliger må bygges for å løse dette gjentagende problemet?

–⁠ Det er nok ikke lurt å låse seg til et konkret tall. Vi må bygge nok til at vi har en markedsregulerende effekt på boligmarkedet for øvrig, men samtidig må vi være forsiktige så vi ikke bygger oss til lediggang.

Med studenten som sjef

Selv om Dyrberg sitter i direktørstolen, er det studentene selv som bestemmer over SiO. De velger halvparten av de ti styremedlemmene, blant dem en styreleder som også er student. Styreleder er sjefen til Dyrberg. Dette innebærer at hun får ny sjef ganske ofte, da en student sjeldent sitter mer enn to år som styreleder. Den nåværende styrelederen, Vetle Bo Saga, skal snart gå av, derfor har alle SiO-studenter teoretisk sett mulighet til å bli valgt når valget avholdes i Velferdstinget i Oslo og Akershus 9. desember.

Dyrberg vet ikke hvem som blir den neste sjefen hennes, men anser ordningen som positiv.

–⁠ Studentene holder oss skjerpet, de er ikke redde for å stille kritiske spørsmål. Samtidig har jeg stor glede av å jobbe tett med studentene i styret. Det er flott å se ulike personer vokse i rollen som styreleder.

I en periode ble studentene fratatt sjefsrollen i studentsamskipnadene av regjeringen. Da slo Dyrberg et slag for at studentene skulle få tilbake makten. Hun mener studentstyringen burde være reell og ble stolt da studentene fikk tilbake makten over SiO. Hun snakker varmt om en rekke tidligere styreledere og røper at hun faktisk fortsatt har kontakt med flere av dem i dag.

Lønnen

Selv om dette er første gang Dyrberg blir intervjuet i Universitas, er det langt fra første gang hun har figurert i avisen. Til tross for at SiO har en åpenhetspolicy, er de ikke underlagt offentlighetsloven.

Offentligheten, både journalister og mannen på gata, har krav på å søke innsyn i alle dokumenter som behandles av organisasjoner underlagt offentlighetsloven. SiO kommer seg unna.

Det har gjennom flere år vært kilde til kritikk fra studentpolitikere og Universitas' kommentatorer. I 2007 skrev Universitas om Velferdstinget i Oslo og Akershus, som hadde kjempet for å få SiO underlagt offentlighetsloven siden 2001.

Når lønnstoppene i akademia omtales, havner det alltid hos direktøren i SiO. Ifølge skattelistene for 2018, har Dyrberg en inntekt på hele to millioner kroner. Hun tjener mer enn alle de andre studentsamskipnadsdirektørene, viser en gjennomgang Universitas gjorde i 2018.

Dette har vært gjenstand for mye kritikk fra ulikt hold, hvilket har gjort Lisbeth Dyrberg til et kjent navn for faste lesere. Hun har ikke lyst til å svare på spørsmål om lønnskritikken, men det er tydelig at tematikken opptar henne.

–⁠ Føler du at dere får mye kritikk?

–⁠ Jeg hadde ønsket meg en studentavis som bidro til å gjøre studentene stolte. Universitas må selvsagt påpeke kritikk når det trengs, men jeg skulle gjerne sett at de samtidig hadde en høyere ambisjon om å bygge fellesskap blant studenter.

Dyrberg tenker litt. Hun veier hvert ord nå.

–⁠ Dere må ikke glemme at vi er mennesker, mennesker som går på jobb hver dag for å gjøre en innsats. Det er mange små tiltak som gjøres hele tiden, det hadde vært fint å se dem løftet frem, sier hun.

–⁠ Jeg er opptatt av å legge til rette for at unge kan lykkes. Det er derfor vi drar på jobb hver dag i SiO.