Heiskaos: Det har vært problemer med heisene ved Grünerløkka studenthus i over tre år, ifølge beboerne.
Heiskaos: Det har vært problemer med heisene ved Grünerløkka studenthus i over tre år, ifølge beboerne.

Helve­tes­hei­sene blir ikke klare før til sommeren: –⁠ Uaksep­ta­belt

Heiser som kommer og heiser som står – det er fortsatt trøbbel i Grünerløkka studenthus.

I september skrev Universitas om beboere som raste over defekte heiser i Grünerløkka studenthus. Selv om Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) skal ha iverksatt tiltak for å sikre den daglige driften av heisene, melder beboerne om stadige problemer knyttet til bruken av dem.

Arbeidet med å installere de nye heisene settes i gang i januar. I en mail som nylig ble sendt fra SiO til beboerne står det nå at den første heisen ikke vil være ferdig utskiftet før til sommeren. I Facebook-gruppen til studenthuset er flere av beboerne svært misfornøyde med det uforutsigbare heistilbudet. De kaller situasjonen uakseptabel, og viser sterk misnøye med SiOs behandling av saken.

Les den første saken: Raser over defekte heiser i Grüner­løkka studenthus

–⁠ Stort uromoment

–⁠ I september ble heisene fikset innen en dag eller to når de var ute av drift. Slik fortsatte det i en liten periode, men i det siste har det bare blitt verre. For ikke lenge siden var den ene heisen ute av drift i hele to uker, sier Robert Hish, som bor i 15. etasje i studenthuset.

Ifølge han er det et stort uromoment at heisene stopper når beboerne minst venter det, og gjerne på de verst tenkelige tidspunktene. Universitas har vært i kontakt med en som kan fortelle at de var fanget i heisen i en halvtime for kort tid siden.

–⁠ Når begge heisene er ute av funksjon på samme tid sitter du fint i det. Alt tar mye lenger tid når du må belage deg på å bruke trappene i en så høy bygning, sier Hish.

Beboerne har tidligere fått erstatning i en periode da det var en del problemer med begge heisene samtidig.

–⁠ Føler dere at dere har blitt godt nok kompensert?

–⁠ Jeg tenker det var en fin gest fra SiOs side, selv om summen kanskje ikke veier opp for alle ubeleilighetene. Samtidig har jeg forståelse for at det er vanskelig for SiO å tilby en slik reduksjon i leien hver måned problemene vedvarer.

Fikk du med deg denne? Stryksjokk på Institutt for spesialpedagogikk: –⁠ Mister tiltroen til universitetet

–⁠ Ikke rett til kompensasjon

Gunn Kirsti Løkka, boligdirektør i SiO, skriver i en e-post til Universitas at det tar tid å bytte heisene på grunn av begrensninger på hvor mange som kan jobbe i selve heissjakten, både på grunn av plass og sikkerhet.

–⁠ Vi forstår godt at det er frustrerende at arbeidene vil ta så lang tid. Alt skal skiftes, inkludert heisenes skinnegang opp igjennom hele bygget, og dette er en stor og omfattende jobb, skriver Løkka.

På grunn av produksjonstiden for de nye heisene starter arbeidet med utskifting først i januar.

–⁠ Utskifting av heisene i seg selv gir ikke rett til kompensasjon. Vi skal gjøre alt vi kan for å sørge for at det er fungerende heis hele tiden. Jeg tør ikke å garantere, men vi har i hvert fall satt inn en rekke tiltak.

Heisene sjekkes daglig av en tekniker. I desember skal SiO sette inn bærehjelp og trappetraller på de viktigste flyttedatoene. Et nytt vaskeri i tredje etasje kommer før jul og begge vil være i bruk frem til begge heiser er skiftet ut.

Krav på prisavslag

Universitas har vært i kontakt med Gert-Fredrik Malt, førsteamanuensis emeritus ved Universitetet i Oslo med kompetanse innenfor boligrett.

–⁠ Enten utleier prøver og klarer å rette feilen eller ikke, har leietaker alltid krav på prisavslag, i den tid mangelen foreligger, forutsatt at mangelen ikke regnes som ubetydelig, sier Malt og legger til:

–⁠ Dersom en av heisene fungerer når den andre svikter, kan det diskuteres om vilkåret er oppfylt, selv om mangelen utvilsomt medfører ergrelse for dem som må vente på en heis som er mye brukt.

Tidligere har beboerne blitt tilbudt kompensasjon som avhenger av hvilken etasje de bor i. De som bor i første til åttende etasje fikk et avslag på 500 kroner, mens de som bor i niende og oppover fikk 1000 kroner.

–⁠ Det kan hevdes det er en for grov løsning - og at det ville være riktigere for eksempel å regulere avslaget fullt ut i forhold til etasjetallet, påpeker Malt.

Homoterapi-debatten raser videre: Dette tenker teologistudentene