På tvers av generasjoner: Kathrine Hogganvik (t.v.) er ofte på pizzabesøk hos Unni Furuholmen.
På tvers av generasjoner: Kathrine Hogganvik (t.v.) er ofte på pizzabesøk hos Unni Furuholmen.

Kathrine (22) og Helene (22) bor på eldrehjem: –⁠ Det hender folk lurer på om jeg tuller

Å bosette studenter i seniorhus skal sikre sunnere aldring – og kanskje også løse boligmangelen.

Ensomhet blant innbyggerne og en tur til Nederland inspirerte Oslo kommune til å tenke nytt. Siden 2018 har lærerstudent ved Oslomet, Kathrine Hogganvik (22), og tannlegestudent Helene Thorsen (22) bodd i et seniorhus på Tåsen.

Prosjektet skal først og fremst sikre beboerne en mer aktiv og sosial alderdom, men kan få flere positive konsekvenser dersom det blir utvidet. Seksjonssjef ved Pastor Fangens vei 22 Seniorhus, Heidi Karsrud Nordal, mener satsingen kan være med på å løse boligmangelen for studenter. Tiltaket er det første av sitt slag i Norge, men allerede i 2022 er planen å bosette flere studenter på et nybygd sykehjem på Oppsal.

Sosial løsning

Sett bort fra den store grafittiblomsten ved inngangen og hønsehuset i hagen, ser seniorhuset ut som de fleste andre borettslag. Men inne er det felles stuer i alle etasjer, og i den felles spisestua går skravla på tvers av både langbord - og generasjoner.

–⁠ Hvis du ikke har noen planer en dag, kan du bare gå til stua og ta en kopp kaffe, forteller Hogganvik. Leilighetene studentene bor i kan forveksles med en vanlig studenthybel både i størrelse og utseende. Thorsen har tidligere bodd i studentbolig, og forteller at den største forskjellen er det sosiale.

–⁠ Her ser du naboene dine. I studentbolig hilser man ikke på folk i gangene, mens her er det alltid hyggelig å se et kjent fjes.

–⁠ Hva er det beste med å bo her?

–⁠ Du er aldri alene, sier Hogganvik.

–⁠ Og det verste?

–⁠ Det er når noen blir dårlige og må flytte herfra, eller dør. Man blir jo godt kjent med dem. Men det er jo bare livets gang.

Les også: Studenter varlser om trakassering på Kringsjå.

En aldersvennlig by

I 2014 løftet Verdens helseorganisasjon frem Oslo som den første «aldersvennlige» byen i Norge. Betegnelsen innebærer at Oslo skal tilrettelegge for mer aktive liv med trygghet og mestring for eldre innbyggere. Kommunen la i sin handlingsplan frem at for å sikre et botilbud som bidrar til økt aktivitet og sosial omgang, skulle de teste ut bofellesskap for eldre og studenter.

Filmkvelder: Studentene arrangerer og deltar på ulike aktiviteter
sammen med beoerne.
Filmkvelder: Studentene arrangerer og deltar på ulike aktiviteter sammen med beoerne.

Et lignende prosjekt er allerede veletablert i Nederland – og nå også på Tåsen. I totalt 29 leiligheter i Pastor Fangens vei 22 Seniorhus, bor eldre både med og uten funksjonsutfordringer, og som er friske nok til å bo for seg selv store deler av døgnet. Men seksjonssjef Nordal så store muligheter for å bedre livskvaliteten til beboerne.

–⁠ Det er unaturlig å stue alle som er over 67 år inn i en blokk. Ellers i samfunnet bor unger, par, enslige og minoritetsgrupper om hverandre, sier hun.

Så da Bydel Nordre Aker ble valgt ut som startsted for prosjektet, takket hun ja til å huse det.

Krever oppfølging

Som et av tiltakene ble det bestemt at de skulle bosette to studenter i hver sin leilighet i seniorhuset. Etter en grundig utvelgelsesprosess flyttet Hogganvik og Thorsen inn. Ettersom prosjektet skulle bosette så få som to, valgte Nordal å kjøre rekruttering via kjente. Kriteriene for å bli bosatt i huset var blant annet at de ikke skulle studere noe innen helse og omsorg, da deres oppgave skulle være å være gode naboer, og rollene ikke skulle skli over i å være helsepersonell.

–⁠ Vi er bare medmennesker og naboer. Man går ikke inn til naboen sin og vasker. Det ville ikke være naturlig å gjøre det her heller, sier Hogganvik.

For å sikre god oppfølging arrangerer Nordal møte med studentene hver andre uke, der de snakker om hverdagen og eventuelle utfordringer studentene skulle møte på. En del av beboerne lider av tidlig demens, og det kan dermed forekomme situasjoner der det kan være lurt å være forberedt.

–⁠ Vi gir tett oppfølging for å sørge for at de er rustet for å håndtere det så naturlig som mulig, forteller Nordal.

Les også: Høyskolen Kristiania casher inn millioner på frivillig avgift.

Gode naboer...

Siden tiltaket er unikt i Norge, kan bosituasjonen kreve en del forklaring.

–⁠ Det hender folk lurer på om jeg tuller, sier Hogganvik.

–⁠ Men mange synes det virker skikkelig kult, og vil høre mer om hvordan det fungerer, forteller Thorsen. Studentene får redusert husleie mot at de har inngått en oppdragsavtale tilsvarende en 20 prosent-stilling. Jobben som «god nabo» går ut på å arrangere og delta på aktiviteter sammen med de andre beboerne. På slutten av måneden leverer de en månedsrapport over aktiviteter de har stelt i stand. Det har vært alt fra skiturer og gatekunstsafari, til harryhandel i Sverige og Mamma Mia-kveld i fellesstua.

–⁠ Det er spesielt å ha en så fin jobb man selv får så mye ut av, sier Hogganvik. Selv om tiltaket kom til som en ressurs for eldre, er de sikre på at verdien kan være like stor for studenter.

–⁠ Det har stått mye om ensomhet blant studenter i media. Du blir ikke ensom her. Det er alltid noen å være med, og alltid noen som vil være med deg.

Les også: Miljø­or­ga­ni­sa­sjoner saksøker staten: –⁠ Vi er ofre for voksen­ge­ne­ra­sjo­nens slurv.

... og gode venner

I tillegg til at studentene ukentlig arrangerer gruppeturer og -arrangementer, er også en-til-en-møtene en stor del av hverdagen. Så selv om Kathrine skal rekke en buss, bestemmer hun seg for å vente litt med å pakke når vi sier at vi skal besøke Unni. Unni Furuholmen bor i fjerdeetasje, og har den absolutt beste utsikten, ifølge studentene. Gleden er stor når de kommer inn i leiligheten.

–⁠ Her har vi spist mye pizza, sier Hogganvik.

–⁠ De har lært meg stekeovnen, så den kan jeg, sier Furuholmen, og legger til at både vaskemaskinen og stekeovnen er av den moderne typen.

–⁠ Men jeg forstår ikke kokeplatene, så jeg har kjøpt meg mikrobølgeovn.

–⁠ Vi får ta kokeplatene det neste uke, sier Thorsen. Praten går lett dem imellom, om Mandal, der Thoresen og Hogganvik kommer fra, og om de mange maleriene Furuholmen har på veggen.

–⁠ Hva synes du om at de er her?

–⁠ De er noen perler. Så blide og hjelpsomme. De kommer til og med opp hit på en lørdag og prater med meg i timevis. Det går jo ikke an, ler Furuholmen.

Bør satses på

I august skrev Universitas at 3500 studenter i Oslo sto på Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sine ventelister etter studiestart. Problemet er omfattende og øker hvert år. Selv om SiO stadig bygger studentboliger, klarer de ikke å bygge i takt med det økende presset. Nordal mener bosetting på tvers av generasjoner kan være en del av løsningen. Hun er positiv til å utvide prosjektet, og sier det nå er opp til politikerne å videreføre det.

–⁠ Vi må tørre å satse på en litt utradisjonell løsning.

–⁠ Tror du dette kan være med og løse studentboligmangelen?

–⁠ Nesten ukritisk ja.

Bydelsdirektør Øyvind Henriksen sier de har fått utelukkende positive tilbakemeldinger, og at også han håper på en utvidelse.

–⁠ Vi håper det er mulig å få etablert ordningen på permanent basis. Vi ser behovet for å bryte opp studenthus og bidra til mer samhandling på tvers av generasjoner, og tiltak som dette bidrar til det.