Tittelkamp: Masterstudenter i psykologi ønsker å kunne kalle seg psykologer. (fv.) Anni Jonesdotter Voll, Mette Espe Myrmæl, Amalie Spilsberg, Christian Haugestad og Kristin Gitlestad.
Tittelkamp: Masterstudenter i psykologi ønsker å kunne kalle seg psykologer. (fv.) Anni Jonesdotter Voll, Mette Espe Myrmæl, Amalie Spilsberg, Christian Haugestad og Kristin Gitlestad.

Kniver om psyko­log­tit­telen: –⁠ Masteren i psykologi er ikke anerkjent i samfunnet

Hvem skal få kalle seg psykolog? Spørsmålet har skapt stor debatt i fagmiljøene.

–⁠ Sånn det er i dag er ikke masteren i psykologi anerkjent i samfunnet. Det er de kliniske psykologene og den kliniske psykologrollen folk kjenner til. Også ved instituttet er det vitenskapelig ansatte som ikke anerkjenner rollen masteren i psykologi kan ha i samfunnet, sier Christian Palacios Haugestad (25).

Universitas møter fem studenter ved masterprogrammet i samfunnspsykologi på Psykologisk Institutt (PSI), som er samlet til vaffelfredag. Alle mener det er på høy tid at også de som har tatt ikke-klinisk utdanning i psykologi får kalle seg psykologer, i likhet med de som har gått profesjonstudanningen.

I dag er det bare de som har gått profesjonsutdanningen i psykologi og kan behandle pasienter som får bruke psykologtittelen. Dette er en særnorsk ordning. I andre land er det vanlig at de som har tatt ikke-klinisk master bruker titler som «organisasjonspsykolog» og «samfunnspsykolog», mens de som har tatt klinisk utdanning er «kliniske psykologer».

Psykologiforbundet og flere sentrale personer ved Psykologisk Institutt (PSI) ønsker å endre Helsepersonelloven, slik at den beskyttede tittelen blir «klinisk psykolog» og ikke «psykolog». Det skjer imidlertid ikke uten debatt.

Les også: Kathrine (22) og Helene (22) bor på eldrehjem: –⁠ Det hender folk lurer på om jeg tuller.

–⁠ Større samfunnsnytte

Mette Espe Myrmæl (23) forteller at utenlandske forelesere har gitt uttrykk for frustrasjon over at de ikke får kalle seg psykologer i Norge, slik de gjør i hjemlandene sine.

–⁠ Når foreleserne våre som kommer fra Tyskland eller andre steder, og ikke lenger kan bruke tittelen sin, blir det jo litt feil. De syns selv er veldig trist, og kaller seg vel psykologer muntlig, men ikke skriftlig, sier hun.

Kristin Gitlestad (24) syns ofte det er vanskelig å forklare hva utdanningen hennes går ut på, slik at folk forstår.

–⁠ Hvis noen spør hva jeg studerer, og jeg svarer psykologi, antar de at det er klinisk psykologi. Så må jeg forklare at nei, det er noe annet. Det handler om forebygging. Hadde vi løftet fram masteren hadde det vært mer forståelig for andre hva vi kan, og vi kunne gjort større nytte i samfunnet, sier hun.

Motstridende beskjeder

I starten av oktober åpnet Helsedirektoratet for en viss oppmyking når det gjelder bruk av titler, etter å ha fått spørsmål fra Psykologtidsskriftet. Slik de tolket loven kunne titler som «klimapsykolog» og «arkitektpsykolog» brukes, siden de ikke gir inntrykk av at man har klinisk kompetanse, mens andre sammenstillinger som «sosialpsykolog» skulle være ulovlige.

Senere har de gjort om vurderingen, etter sterke protester fra Psykologforeningen, og sier at de nevnte titlene fremdeles er ulovlige. I et brev til Psykologiforbundet har de imidlertid skrevet at visse sammensatte titler kan tillates, uten å presisere hvilke.

Les også: Høyskolen Kristiania casher inn millioner på frivillig avgift.

Frykter frislipp

Nestleder i Psykologforeningen, Rune Frøyland, mener det vil føre til forvirring blant de som trenger behandling, dersom regelverket mykes opp.

–⁠ Det vil være et frislipp, slik at mange grupper som tilbyr samtaler vil kunne kalle seg psykologer. I dag har vi grupper som kaller seg for eksempel gestaltterapauter, coacher eller psykoterapauter, og det er svært forvirrende, sier nestleder i Psykologforeningen Rune Frøyland.

Frøyland mener det må være opp til ikke-klinisk psykologutdannede å finne seg en annen tittel, og foreslår «psykologiviter».

–⁠ Psykologtittelen kommuniserer tydelig og greit hvem som gir kvalifisert behandling innen psykisk helse. Slik har det vært i mange år, og det syns vi er bra.

–⁠ Virvar av prefikser

Viljar Møretrø i Psykologforeningen sitt studentpolitiske utvalg mener også det er viktig at kun de med klinisk kompetanse bruker psykologtittelen.

–⁠ Som psykolog har man taushetsplikt, journalplikt og meldeplikt, i tillegg til at man kan stille diagnoser og drive selvstendig behandling. Det er dette man forventer å møte hos en psykolog, og det må ikke bli et virvar av prefikser og sufikser som kan forvirre en sårbar gruppe, argumenterer han.

Han syns det er viktig å få fram at intensjonen ikke er å mistenkeliggjøre de som ønsker å bruke psykologtittelen. Selv om ikke masterutdannede hevder å drive behandling, tror han det kan bli en vanskelig grenseoppgang.

–⁠ Hvordan skal de som ikke er kjent med forskjellen på klinisk utdannelse og masterutdannelse vite hva som ligger bak stillingstittelen? Mange som har masterutdannelse jobber for eksempel med HR i bedrifter. Det kan være naturlig at de har samtaler med ansatte, men da er det viktig at de ansatte ikke tror det er psykologisk behandling.

–⁠ Ikke et problem

Nicklas Poulsen Viki, leder i Psykologiforbundet, tror derimot ikke uklar bruk av titler blir et problem.

–⁠ Gir man inntrykk av at man har klinisk kompetanse uten at det stemmer bryter man loven. Slik vil det fremdeles være hvis man endrer loven slik at den beskyttede tittelen er «klinisk psykolog», sier Viki.

Fikk du med deg denne? Rektor ved Høyskolen Kristiania ville avlyse pornomusikal

Profesjonskamp

Psykolog og tidligere dekan ved PSI, Fanny Duckert, mener Psykologforeningen overser en svært stor del av fagfeltet som ikke handler om det kliniske, og som man lærer lite om i profesjonsutdanningen.

–⁠ Profesjonsutdanningen utdanner primært psykologer til helsevesenet og er primært en utdanning i klinisk psykologi, med tilsvarende lite fokus på andre deler av faget. Organisasjonspsykologi har blitt sluset nesten ut av studiet.

Åpen for endring: Psykolog og tidligere dekan ved PSI, Fanny Duckert, mener alle med psykologiutdanning bør få bruke tittelen.
Åpen for endring: Psykolog og tidligere dekan ved PSI, Fanny Duckert, mener alle med psykologiutdanning bør få bruke tittelen.Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold

Når det gjelder påstanden til Frøyland om at det vil kunne bli en uklarhet som rammer pasientene, har Duckert følgende å si:

–⁠ Det er bare tøv. Det er typisk vikarierende argumentasjon for å beskytte egne privilegier. Her uttaler han seg ikke som en beskytter av faget, men som en fagforeningsrepresentant.

Utdanningsleder ved PSI, Trine Waaktaar, vektlegger at det er viktig for universiteter å sikre muligheten for masterstudentene til å få relevante og riktige jobber og profilere seg i arbeidsmarkedet.

–⁠ Det er viktig å få kommunisere hvilken kompetanse man har, sier Waaktaar.

Tittel-forslaget til Frøyland, psykologviter, har hun liten sans for.

–⁠ Det er jo en konstruksjon. Det er nærliggende å tenke at de primært ivaretar sine egne interesser. De som har en spesialisering skal framstå som de kan det hele, mens andre kan streve med å finne sin betegnelse.

Krigen raser videre

Frøyland svarer følgende på kritikken fra Duckert og Waaktaar:

«Norge har et sterkt offentlig helsevesen og en tilsvarende beskyttelse av pasienters rettigheter gjennom blant annet Helsepersonelloven. At det er tøv å beholde entydig og god kommunikasjon til brukere om kompetansen som autorisert helsepersonell har, er jeg uenig i. Dette er ikke tøv, men nødvendig.»

Videre skriver han at han er enig at det er viktig å kunne kommunisere kompetanse.

«Derfor bør mastere i psykologi raskt finne et samlende begrep. Det er unødvendig å lage uklarheter i helsetjenestelovgivningen for å lage en samlende identitet. Det er ingen umulighet i dette selv om psykologiviter skulle være en konstruksjon slik Trine Waaktaar hevder. Også begrepet klinisk psykolog som noen foreslår inn i Helsepersonelloven er en konstruksjon. Begrepet klinisk psykolog rommer ikke identiteten til godkjente psykologer i Norge i dag.»

Les også: Forsker tar nådeløst oppgjør med UiOs klima­ar­beid.