NY IDENTITET: Fem år har gått siden den lavmælte historie- og statsvitenskap-studenten Hans Erik Hallerud bestemte å kalle seg selv muslim.
NY IDENTITET: Fem år har gått siden den lavmælte historie- og statsvitenskap-studenten Hans Erik Hallerud bestemte å kalle seg selv muslim.

Kom seg gjennom studiene med muslimske bønner

–⁠ Jeg skal aldri bli muslim, sa Hans Erik. Så fikk han to nye venner.

Et muslimsk bønnerop, av typen norske ører kun hører på ferietur i Egypt, brer seg utover en gymsal på Blindern. Fem store tepper er vendt skrått mot profeten Muhammed sin fødeby Mekka, og et titalls UiO-studenter står på fire rette rekker med blikket vendt fremover. Fremst står Hans Erik Hallerud Sundkvist (29) fra Røyken i Buskerud med ryggen til. Det er hans sangstemme som lyder over høytaleranlegget.

–⁠ Det er litt tilfeldig hvem som utfører bønneropet. Jeg har øvd en del hjemme på det, forteller Sundkvist med en anelse stolthet i blikket.

GYMSALEN PÅ BLINDERN: Hans Erik Hallerud Sundkvist demonstrerer hvordan det kan se ut når han selv leder bønnen.
GYMSALEN PÅ BLINDERN: Hans Erik Hallerud Sundkvist demonstrerer hvordan det kan se ut når han selv leder bønnen.

Et vanlig studentliv

Fem år har gått siden den lavmælte historie- og statsvitenskap-studenten bestemte å kalle seg selv muslim. Historien begynner i Røyken, mellom Asker og Drammen. Som de fleste, møtte han Islam for første gang i skolebøkene på barneskolen.

–⁠ Islam var for meg noe litt rart og annerledes, sier Sundkvist men presiserer at han aldri har vært imot muslimer som personer.

Videregående vekket opp en interesse for historie. Særlig romersk historie. Sundkvist besluttet dermed å studere historie i Oslo.

–⁠ Jeg levde et ganske vanlig studentliv med studering. Og andre ting som studenter gjør, sier Sundkvist litt avventende.

–⁠ Festing og slikt, bekjenner Sundkvist, som ikke har rørt alkohol på over fem år.

På historiestudiet fikk han naturlig nok enda et møte med midtøsten-religionen.

–⁠ Inntrykket jeg fikk var ganske negativt. Jeg opplevde Islam som en erobrende religion.

I diskusjoner med andre studenter, var han helst på nei-siden.

–⁠ Hvis noen ble for positive til Islam, argumenterte jeg oftest imot.

Fikk du med deg magasinets motereportasje? Sjekk ut disse stilsikre professorene

Den glemte troen

Fra ungdomstiden hadde han med seg en stille tro på Gud. Men studielivet la lokk på troen, og han omdøpte seg til agnostiker. Men et møte med to kurdiske medstudenter våren 2014 skulle få stor betydning for hans hviskende tro.

–⁠ Jeg begynte å prate med dem på helt vanlig vis. Vi begynte først å snakke om studier og slikt. Senere snakket vi om hvordan livet var og om ulike kulturer. Etterhvert kom det frem at de var muslimer.

Sundkvist ble nysgjerrig på de nye kurdiske kameratene, og de tre ble gode venner.

–⁠ De var veldig hyggelige og åpne. Det var da jeg fikk følelsen av at de to hadde noe som jeg ikke hadde. De virket så reflekterte. Det traff meg.

–⁠ Ikke at jeg følte at det manglet noe rundt meg. Jeg har en nydelig familie som elsker og støtter meg.

–⁠ Jeg følte at jeg var alt for opptatt av de materielle tingene. Men det nærmet seg arrogant å avfeie at det ikke finnes en annen dimensjon enn akkurat den vi ser her.

Jeg fikk en overveldende følelse av at jeg måtte legge hodet mitt på bakken. En følelse av å ville underkaste meg Gud, sier han.

Stole på Allah

I gymsalen i Fredrikke-bygget på Blindern har forsamlingen satt seg ned på de fargefulle, arabiske teppene. Imamen, muslimenes åndelige leder, skal holde en tale før bønnen. De fleste har blikket festet på lederen, som er ikledd en hvit kappe med gule striper. Noen lukker øynene. En stryker seg i skjegget.

–⁠ Om du ikke stoler på Allah, stoler du ikke på koranen, sier imamen.

Med rolig, ukarismatisk kroppsspråk, taler han om viktigheten av å ta koranen, muslimenes hellige tekst, på alvor, og hvordan islam skiller seg fra andre religioner. Et tema som ligger tett opp mot troshistorien til Sundkvist.

–⁠ Aldri muslim

De nye vennenes livsstil pirret nysgjerrigheten hans for religion. Han ville undersøke religionen som lå ham nærmest.

–⁠ Jeg begynte å lese i bibelen, og fikk stor respekt for Jesus, fred være med ham. Han sa mye fint som fikk meg til å tenke.

Sundkvist begynte å gå med kors rundt halsen skjult under genseren. Han ville finne ut om kristendom var noe for ham.

–⁠ Men jeg kom aldri til ro med hva kristne egentlig mente om Jesus. Jeg klarte aldri helt å ta inn det kirken sa om at han skulle være Guds sønn.

Blikket hans flakket fra kristen tro til noe annet som kunne gi bedre svar. Etter å ha undersøkt andre religioner, konkluderte han:

–⁠ Jeg får vel bite i det sure eple og lære mer om islam da, tenkte jeg.

De kurdiske studievennene pekte ut videoer og lesestoff om islam til den nysgjerrige nordmannen, men lå alltid på bremsene.

–⁠ De prøvde å roe meg ned litt, og ville ikke at jeg skulle forhaste meg inn i noe.

Over tid ble Sundkvist, den tidligere islam-skeptikeren, den som nå ville moderere folks inntrykk av islam.

–⁠ Jeg luftet litt nysgjerrighet for de andre studiekameratene mine i filosofiske diskusjoner. Da var det en som spurte meg «skal du bli muslim, eller?». Jeg svarte «nei jeg skal aldri bli muslim», sier han og ler.

Student og mor: –⁠ Man har jo mer enn nok med å finne ut av hvordan man skal være mamma

Ville underkaste seg

For muslim ble han.

–⁠ Etter å ha fått bort fordommene kom jeg til kjernen av islam, som er Guds enhet. Det at man kan ha et personlig forhold til ham, var noe som ga mening både rasjonelt og spirituelt.

Denne oppdagelsen ble et vendepunkt for Sundkvist.

–⁠ Det var en kveld jeg var hjemme. Jeg fikk en overveldende følelse av at jeg måtte legge hodet mitt på bakken. En følelse av å ville underkaste meg Gud, sier han.

Han la hodet ned mot bakken, slik en muslim gjør i bønn.

–⁠ Da følte jeg meg som en troende.

En uke gikk. Vissheten om at islam var veien å gå for ham ble bare større.

–⁠ Jeg tenkte: nå sier jeg trosbekjennelsen, og så er jeg muslim. Da var jeg helt alene i huset mitt.

FULLT OPP: Til daglig jobber Hans Erik Hallerud Sundkvist fulltid ved siden av studiene.
FULLT OPP: Til daglig jobber Hans Erik Hallerud Sundkvist fulltid ved siden av studiene.

Var i Mekka

Hans nye muslimske identitet bød på mange uvante opplevelser. Han lærte seg å be med andre på universitetets bønnerom, han fant en moské i Oslo og ble med i en gruppe med andre som også hadde konvertert. Han lærte seg arabisk på nett og kan femten suraer fra koranen utenat. Å be de fem daglige bønnene, som en muslim bør, mener han fikk ham gjennom masteroppgave-skrivingen. Men kanskje hans mest spesielle opplevelsen, var pilegrimsreisen til Mekka påsken 2018. Enhver muslim skal nemlig helst utføre en reise til byen hvor profeten Muhammed angivelig skal ha blitt født i år 570 e.kr.

–⁠ Det var en fin tur. Her fikk jeg en fred, en indre ro. Jeg gikk med turban og kjortel, men mange av araberne så at jeg var europeer, sier han lattermildt.

Liten gruppe

Som etnisk norsk muslim er han del av en svært liten gruppe i Norge. I 2018 sa religionsforsker Kari Vogt til VG at det finnes omlag 3000 i Norge som har gjort det samme, men presiserte at det per i dag ikke finnes sikre tall på dette. Sundkvist estimerer at han har møtt rundt 20-30 som har gjort det samme som ham.

–⁠ Føler du deg noen gang ensom?

–⁠ Alle mennesker gjør jo det av og til. Men jeg har aldri følt meg ensom i særlig grad. Til tider er jeg litt alene. Da er det betryggende at jeg kan lene meg til Gud.

–⁠ Føler du deg norsk?

–⁠ Det er ikke slik at jeg må gi opp norsk kultur og kle meg annerledes selv om jeg har konvertert. Noen ganger lurte jeg på om jeg trengte det, men det står i koranen at vi er skapt i ulike nasjoner for en grunn. Det er egenverdi i all kultur som ikke går i mot troen.

–⁠ Møter du fordommer?

–⁠ Man ser ikke på meg at jeg er muslim. Jeg er ganske nøytral i utseende, og fremstår nok som en vanlig nordmann.

Det er ikke slik at jeg må gi opp norsk kultur og kle meg annerledes selv om jeg har konvertert

Kvinner bakerst

Tilbake på fredagsbønn på Blindern er talen og bønneropet over. Nå er det tid for selve bønnen. De bøyer seg til bakken, reiser seg opp, bøyer ryggen og ned til bakken igjen. De er alle menn. Kvinneforsamlingen er på rundt en femtedel størrelsen av mennene. En mor har med seg et lite barn som løper rundt i det store rommet. Kvinner og menn kan verken gå inn samme dør eller sitte i samme rom. Kvinnene sitter bak en skillevegg, og kan ikke se imamen.

–⁠ Hvorfor er kvinner og menn skilt?

–⁠ Man skal ikke fokusere på noe annet enn Gud. I en setting med begge kjønn blandet, kan fokuset noen ganger flyttes mot annet enn Gud. At man deler kjønnene, betyr ikke nødvendigvis at man hever et over det andre så lenge inndelingen er på like premisser. I profeten, fred være med han, sin tid var menn og kvinner sammen da de ba. Bare at kvinnene sto bak mennene.

Han blir litt betenkt.

–⁠ Det man kunne peke på er at kvinnene må stå bak. Jeg tror kvinner er flinkere til å holde fokus og ikke bli distrahert av mennene foran enn hvis det hadde vært motsatt. Jeg vet ikke akkurat helt hvorfor skilleveggen dukket opp.

Bønnen er over. Noen reiser seg raskt opp og går mot utgangen, mens andre hilser hverandre med «Assalamu alaikum», fred være med deg. Sundkvist snakker med venner.

–⁠ Det som er fint med islam i Norge er at så mange kulturer møtes. Fokuset er på det indre mennesket. Hvem som helst kan forbedre det indre, uavhengig av hvordan man ser ut eller for eksempel hvor mye penger man har, sier Sundkvist.

Universitas i Bosnia-Hercegovina: –⁠ Lengter etter en stor og høylytt protest