KURSHOLDERE: Maria Jones og Henning Rognlien er godt vant med å sitte på forelesninger, og har studert i mer enn fire år. Nå er det de som lærer bort det de kan.
KURSHOLDERE: Maria Jones og Henning Rognlien er godt vant med å sitte på forelesninger, og har studert i mer enn fire år. Nå er det de som lærer bort det de kan.

Psyko­logi­stu­denter holder kurs i stress­mest­ring: –⁠ Det finnes ingen rask løsning

De er ennå ikke profesjonelle psykologer, men de er proffe på stress. Gjennom SiO Psykisk helse leder de kurs for studenter i Oslo.

Det er like før kursstart, og stemningen er lett nervøs. I et rom ved Frederikkeplassen på Blindern sitter 25 studenter. De er fordelt i grupper, de fleste fremmede for hverandre. Men de har et felles mål: Å være forberedt når eksamensstresset kommer.

Kurslederne Maria Jones og Henning Rognlien er ferske – dette er det andre stressmestringskurset de leder for Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Men de har annen viktig erfaring: Begge er fremdeles studenter, og har god kjennskap til en stresset studenttilværelse.

–⁠ Stress er kroppens hjelp i truende situasjoner, forklarer Rognlien.

Han adresserer alle kursdeltakerne når han sier:

–⁠ En av grunnene til at akkurat vi sitter her, er at forfedrene våre har greid seg gjennom ekstreme situasjoner. Det er mye takket være kroppens stressmobilisering.

I løpet av de kommende timene vil deltakerne lære mer om kroppens stressreaksjoner. Først og fremst vil Jones og Rognlien gi råd til hvordan man kan takle stresset, samtidig som unge stilles overfor stadig høyere krav – og hva man gjør om det går for langt.

Les også: Full vegetar-splid i Velferds­tinget.

Stressmestringspress

Noen timer før kurset begynner, forteller Jones og Rognlien til Universitas at de håper noe fra kurset resonnerer med hver enkelt deltaker. Kurset er tre timer langt, og de har mye på tapetet.

–⁠ Vi er litt redde for at folk skal se tittelen «stressmestring» og tenke at det er enda en ting de skal være flinke til, sier Rognlien.

–⁠ Man kan ikke bli stressa av at man ikke lever opp til rådene man har fått på et stressmestringskurs! Det vil vi ikke bidra til, sier Jones og ler.

Men kurslederne har trolig lite å bekymre seg for. Tilbakemeldingene på det første kurset har vært gjennomgående positive.

To av denne onsdagens deltakere, samboerne Matilde Aurland og Karl Slartmann, er enige om at kurset er et etterlengtet tilbud. Begge synes livet som student er krevende.

–⁠ Du er aldri ferdig når du kommer hjem fra «jobb». Man blir veldig oppslukt, sier Aurland.

–⁠ Når man er midt i et krevende studieløp, med mange vurderinger, føles det av og til uoverkommelig, tilføyer Slartmann.

Han tror kurset kan sette ting i perspektiv:

–⁠ Det er lett å tenke at man er alene om å bli overveldet av alt som skal gjøres på et studie. Sannheten er vel at vi er mange om det, men det er ikke alltid man klarer å se forbi andres ytre.

Les også: Nå blir det vans­ke­li­gere for private høgskoler å motta stats­støtte.

Kjenner studiemiljøet

Jones påpeker at stress er noe alle kjenner på i større eller mindre grad, avhengig av hvor man er i livet. Selv er hun intet unntak:

–⁠ Det verste året i livet mitt var da jeg tok opp fag for å komme inn på psykologi. Jeg måtte ha sekser i hvert eneste fag. Det var make or break. Jeg fikk dårlig samvittighet hver gang jeg gjorde noe annet enn å lese, men akkurat det var ikke særlig produktivt – jeg ble bare veldig stresset, sier hun.

Siri Anette Hansen, studentrådgiver i SiO Helse, tror det er betryggende for deltakerne at kursholderne selv er studenter.

–⁠ De kjenner studiemiljøet og vet hvor skoen trykker. Jeg tror det blir mer troverdig slik, fordi man vet at de kan relatere til problemene, på en annen måte enn profesjonelle psykologer og rådgivere, som kanskje ikke har studert på 20 år.

Høyere krav

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018, viste at mange studenter scorer høyt på perfeksjonisme. Halvparten svarte at de alltid eller ofte har svært høye mål for seg selv.

Jones tror ikke stressnivået til dagens unge handler om at de er unormalt opptatt av å være flinke, og er kritisk til det såkalte «flink pike-syndromet».

–⁠ Dagens studenter må forholde seg til helt andre forutsetninger og krav enn studenter før, for eksempel er det stadig høyere snitt for å komme inn på mange studier. Det er noen fysiske ting i miljøet man tvinges til å forholde seg til og takle. Det har skjedd en utvikling i kravene som stilles til unge, det handler ikke om at man plutselig skal ha blitt så «flink».

Les også: Så mye tjener akade­mi­a­top­pene.

Stressed – or depressed?

–⁠ Kan stress være sunt eller hjelpsomt?

–⁠ Stress handler om at kroppen blir aktivert. Det kan være et signal om at noe er viktig for deg, som å klare en eksamen eller å komme inn på et studie. Det er utvilsomt nyttig i noen situasjoner, forklarer Jones.

Rognlien er enig:

–⁠ Hvis du sitter på eksamen og ikke er stresset i det hele tatt, sånn at du spacer ut eller sovner, er ikke det ideelt heller. Energien fra eksamensnervene kan vi bruke, selv om den av og til kjennes ubehagelig.

Men det er noen faresignaler man bør legge merke til. Jones forklarer at langvarig stress kan gi mer alvorlige symptomer. Vedvarende vonde tanker, anspenthet og dårlig søvn over lang tid, kan kreve at man tar grep.

–⁠ Man må kjenne etter: Har jeg det bra nå?

–⁠ Hvis du isolerer deg over lang tid og har veldig mørke tanker, snakker vi kanskje heller om en depresjon, påpeker Rognlien.

–⁠ Da kan det være lurt å oppsøke hjelp.

–⁠ Ingen quick fix

Jones og Rognlien er enige om at de ikke kan liste opp enkle tips mot stress.

–⁠ På vei hit tenkte jeg over om det finnes en slags «fem raske tips»-liste. Men jeg tror ikke det gjør det, da hadde ikke stress vært så vanlig, sier Jones.

–⁠ Det er mer enn bare noen enkle triks. Det handler om å kjenne seg selv over tid. Å håndtere stress er en treningssak. Jeg greier ikke å etterleve alt hele tiden selv, heller, tilføyer Rognlien.

Men de fremtidige psykologene har likevel noen råd. SHoT-undersøkelsen fra 2018 viste at én av fire føler seg ensomme. Ifølge Jones er det lett å føle seg ensom når man er stresset, fordi man ikke ser at andre også har det sånn, og det blir fort en tilleggsbelastning.

–⁠ En fallgruve er å bare co-stresse, slik at man forsterker hverandres stress. Men å snakke om det med noen man har tillit til, kan være lurt.

–⁠ Kan man bli syk av stress?

Psykologistudentene tenker seg om.

–⁠ Det går an, men det er viktig at man ikke blir redd for stress. Man tåler faktisk ganske mye. Å ha veldig negative tanker om stressaktivering, er noe som kan gjøre en mer stresset, sier Rognlien.

Jones håper kurset gjør deltakerne bevisste på hva som er normalreaksjoner, og når man bør oppsøke hjelp.

–⁠ Også håper jeg at de kjenner seg litt mindre alene. Selv om stress er individuelt, er det jo noe veldig grunnleggende og menneskelig. Og jeg håper de går derfra og vet at de kan komme tilbake og få mer hjelp.