Populære: Team Hennum gjorde valgskred og mottok 76,6 prosent av stemmene under dekanvalget ved Det juridisk fakultet i forrige uke.
Populære: Team Hennum gjorde valgskred og mottok 76,6 prosent av stemmene under dekanvalget ved Det juridisk fakultet i forrige uke.

Ny dekan vil fornye juss­ut­dan­ningen: –⁠ Vi er tradi­sjons­bundne

Ragnhild Hennum har vært tilknyttet universitetet siden hun begynte på jusstudiet som 19-åring. Etter forrige ukes brakvalg er hun fakultetets første kvinnelige dekan.

–⁠ Alle er nok enige i at det var greit at det er en kvinne som ble dekan, men det har jo vært plenty av kvinnelige instituttledere tidligere, for ikke å nevne Lucy Smith, som var professor her og Universitetet i Oslos første kvinnelige rektor.

Dekanvalget har for første gang i fakultetets 208-årige historie ført en kvinne til toppen av hierarkiet.

På kontoret til den ferske dekanen sitter latteren løst. Omgivelsene maler et bilde av en uhøytidelig person, og en stabel med tomflasker avslører en forkjærlighet for lettcola. Ragnhild Hennum begynner å beklage rotet på kontoret før Universitas i det hele tatt har kommet oss inn i bygningen, men bedyrer at det finnes et system i kaoset.

Hennum er ikke spesielt opptatt av sin historiske posisjon, og påpeker at «kvinnelig dekan hadde det blitt uansett». Den andre kandidaten var nemlig Trine-Lise Wilhelmsen og hennes team, bestående av Geir Stenseth og Benedikte Høgberg.

Som student hadde hun ikke sett for seg en livslang karriere i akademia, men legger ikke skjul på at hun synes jobben er morsom.

–⁠ Når en mulighet har bydd seg har jeg oftere sagt ja enn nei – det er en måte å få ting til å skje i livet. For øvrig har jeg ikke hatt noen plan, sier hun med et lurt smil.

Les også: Student­leder i retten – aktor ber om 36 dagers fengsel.

Modernisering i horisonten

Hennum og hennes to prodekaner Tarjei Bekkedal og Vibeke Blaker Strand, gikk blant annet til valg på nytenkning i undervisningen på det prestisjefylte jusstudiet.

–⁠ Vi ønsker å tilby flere ulike og mer varierte undervisningsformer. Ikke at vi underviser dårlig i dag, men vi er ganske tradisjonsbundne, sier hun.

Bekkedal, som blir ny studiedekan og dermed vil ha ekstra fokus på selve studiet, forklarer at dette for eksempel kan komme i form av flere muntlige evalueringsformer.

–⁠ Når vi tenker på hvordan arbeidslivet ser ut, så gjør vi én bestemt ting veldig ofte: Vi prøver å løse en rettssak. Men man skal kanskje også prosedere, skrive en utredning eller en artikkel, holde en presentasjon, eller til og med snakke med «vanlige» folk for en gangs skyld, sier han og legger til:

–⁠ Jurister er som poteter, sier man, fordi de gjør så mange forskjellige ting. Men slik undervisningen er nå tenker den ikke på juristen som en potet – den er veldig rettet inn mot case-løsning.

Les også: Foreslår nytt utkast til UiOs lang­tids­stra­tegi: –⁠ Jeg blir provosert av at bærekraft blir nevnt i en bisetning.

Høyt konkurransenivå

Hennum forklarer at det ikke er lenge siden man kunne gå gjennom hele jusstudiet uten å måtte åpne munnen en eneste gang.

–⁠ Sånn er det jo ikke i yrkeslivet, og da blir det en ganske stor avstand mellom de ferdighetene arbeidsgiverne forventer, og det vi tilbyr studentene. Vi ønsker at de to sidene skal ligge litt nærmere hverandre enn i dag.

Det er ingen hemmelighet at karakterpresset og konkurransenivået på jussen er høyt. Derfor mener Bekkedal at mer samarbeidsfokusert undervisning kan ha en positiv effekt.

–⁠ Det er ikke så sterk delingskultur på studiet, og mange oppfatter det som svært konkurranseorientert. Men det ligger mye ressurser i å kunne bruke studentmassen i læringssituasjoner, slik at de kan utveksle erfaringer. Samtidig kan det ha en positiv effekt på det sosiale. Mange finner seg godt til rette på studiet, men noen sier også at de føler seg ensomme. Det at man har en samarbeidskultur kan hjelpe på det.

Les også: Åpner for imam­ut­dan­ning på Det teologiske fakultet ved UiO.

Forandring koster

Innovasjon kommer imidlertid ikke gratis. Hvor mye nyskaping fakultetet kan tilby studentene avhenger blant annet av søknaden om å bli såkalt Senter for fremragende undervisning (SFU), som er en nasjonal prestisjeordning for å gi landets fremste utdanningsmiljøer ressurser til å videreutvikle sine studier.

Det juridisk fakultets søknad er basert på initiativet CELL (Centre for experiential legal learning), et ressurssenter med fokus på å utvikle nye undervisningsformer på fakultetet. De har blant annet planer om å opprette verdens første digitale rettsal, som skal fungere som et læringsverktøy for jusstudenter over hele landet.

–⁠ Det kan beskrives som et slags laboratorium for å prøve ut ny undervisning, forklarer Bekkedal.

Hvem som blir tildelt SFU-status kommer det svar på i desember, men den påtroppende dekanen lover at det kommer til å bli nyvinning i utdanningen uansett utfall.

–⁠ Mye av dette kan vi få gjennomført uten å få tilført store nye ressurser, og skulle vi få det er det et stort pluss. Men mye skal vi få til uansett.