HVOR ER JEG?: Universitas-journalist Stine Bergo er på utveksling i Brighton, Storbritannia.
HVOR ER JEG? : Universitas-journalist Stine Bergo er på utveksling i Brighton, Storbritannia.

«B-ordet»

Én uke før det skulle skje, orket ingen å snakke med Universitas' journalist om brexit.

«So what do you guys think is going to happen with Brexit now?»

Spørsmålet mitt skar som en kniv gjennom den ellers lette stemningen denne onsdagskvelden. De andre hadde nettopp avsluttet en diskusjon om Nintendo-konsoller, og jeg så mitt snitt. Sosiale antenner måtte vike; det var bare litt over én uke til brexit, og jeg holdt på å dø av nysgjerrighet etter å få vite hva mine tedrikkende venner tenkte.

Da jeg kom til England for litt over en måned siden, tenkte jeg at den store skilsmissen kom til å være på alles lepper. Jeg forventet protester i gatene, hissige debatter mellom leavers og remainers, og at folk skulle hamstre boksemat som om de forberedte seg på Armageddon.

Men ingenting av dette har skjedd. Situasjonen hadde muligens vært en annen om jeg bodde et annet sted enn i Brighton, hvor EU-symbolet deler vindusplass med regnbueflagg og «Vote Green»-plakater. Her har jeg såvidt hørt noen nevne brexit, med unntak av noen mer eller mindre spydige kommentarer om landets tilstand fra professorer.

–⁠ Helt ærlig er jeg utrolig lei av hele greia, svarte Sam, en av romkameratene mine. De andre nikket samtykkende uten å ta øynene fra TV-skjermen. Etter å ha ført King Boo gjennom en kinkig sving, la Sam til: –⁠ Det har bare pågått for lenge. Jeg prøvde virkelig å følge med i begynnelsen, men det ble umulig etter hvert.

Selv ribbet for nakenhet, sex og kjærlighet, minner brexit om et reality show: Full av intriger, plot twists, karakterer som kommer og går. Utmeldelsen fra EU har vært på Storbritannias agenda siden 23. juni 2016. Da gav 51,9 prosent av befolkningen seieren til Leave–⁠ siden med slagordet «Take back control». Siden har to statsministre gått av. I juli tiltrådte Boris Johnson, med løftet om at Brexit skulle skje, «do or die», innen 31. oktober.

Mens regjeringen forteller hva man bør gjøre for å forberede seg, og BBC serverer podcasten «Brexit – A Guide for the Perplexed», tilbyr Sky News sin nye brexit-frie tv-kanal et pusterom for de frustrerte. Romkameraten min Sam er en av de frustrerte. Han stemte for å bli i EU, men synes det er bedre å få til brexit uten noen avtale enn å vente lenger.

Vente må han likevel. Bare en kort uke etter Mario-kart-seansen, godtok nemlig EU-landene enda en utsettelse – denne gangen fra 31. oktober til 31. januar. Når brexit en gang kommer, uansett hva utmeldingsavtalen blir eller ikke blir, venter videre forhandlinger om det fremtidige forholdet med EU, og med EØS-land som Norge. Disse starter først etter brexit. Ikke for å forvirre enda mer, men meningsmålinger viser at et flertall av briter nå er mot å forlate EU. Så om Labour-partiet skulle få gjennom en ny folkeavstemning – ja, da kan det hende at brexit aldri blir noe av.

En melding tikker inn på kollektivets gruppechat. Det er et screenshot av en Twitter-melding: «Året er 2192. Den britiske statsministeren besøker Brussel for å be om en utsettelse av brexit-tidsfristen. Ingen husker når denne tradisjonen begynte, men hvert år tiltrekker den seg turister fra hele verden».