Militært maktmisbruk: I Chile er gatene fulle av demonstranter. Demonstrasjonene som bunner i sosiale ulikheter er fredfulle, men blir likevel møtt med tåregass og vold.
Militært maktmisbruk: I Chile er gatene fulle av demonstranter. Demonstrasjonene som bunner i sosiale ulikheter er fredfulle, men blir likevel møtt med tåregass og vold.Foto: Camila Escobar Sepulveda

Opptøyene i Chile: –⁠ Det er alltid studentene som starter revo­lu­sjonen

En økning i kollektivprisene fikk det chilenske begeret til å renne over. –⁠ Regjeringen tar oss ikke seriøst, sier student Tania Roa (21).

–⁠ Mest av alt er jeg sint og frustrert, sier Tania Roa (21). Hun studerer medisin ved Universidad de Santiago, og deltar aktivt i demonstrasjonene i Chiles hovedstad.

–⁠ Jeg tror ikke noe av dette – all volden og plyndringen – ville skjedd om ikke regjeringen hadde sendt militæret for å «ta seg av saken». De tar oss ikke seriøst, mener Roa.

Det koker i Chile om dagen – og kanskje aller mest i Santiago. Da regjeringen i forrige uke annonserte økning i billettprisen på metroen, ble det dråpen som fikk et beger fylt av misnøye til å renne over. For å protestere, begynte ungdommer i hopetall å hoppe over billettbommen på Santiagos metro.

Derfra eskalerte det raskt: Illsinte innbyggere satte fyr på hovedstadens metrostasjoner, busser og supermarkeder, og det oppstod svære, men fredelige, demonstrasjoner. Demonstrantene ble møtt med tåregass, vannkanoner og i flere tilfeller også vold. President Sebastián Piñera erklærte unntakstilstand, og sendte militæret ut i gatene. Per lørdag 26. oktober er 19 mennesker drept i sammenstøtene.

–⁠ Det er som om vi, folket, bare er en vits.

Tania Roa (21), medisinstudent ved Universidad de Santiago

Straffekurs i etikk

Bakteppet for opptøyene er vevd av store sosiale ulikheter, ekstremt lave pensjoner, overfylte sykehus og en god dose korrupsjon. For selv om Chile er kjent som et av Latin-Amerikas bedre stilte land, sliter mange med å få endene til å møtes. Spesielt den offentlige transporten er dyr: fattige chilenere bruker nesten 30 prosent av lønnen på å komme seg rundt, ifølge en fersk studie fra Universidad Diego Portales.

–⁠ Søkkrike businessfolk snyter millioner på skatten, og som straff får de et kurs i etikk. Når en vanlig borger sniker på metroen, blir politiet tilkalt, og jord og himmel satt i bevegelse. Dette gjør folk rasende, sier Roa.

Hun forteller videre at transportministeren ba folk stå opp tidligere på morgenen for å rekke hora baja – lavpristimen – om de synes metroen var så dyr.

–⁠ Det er som om vi, folket, bare er en vits.

Les også: Anders er student og Extinction Rebellion-medlem: –⁠ Ser på det som en plikt å ta til gatene

Studentene i bresjen

Alle aldre er representert i opptøyene og gatedemonstrasjonene. Men det er de unge som leder an. Det er alltid studentene som starter revolusjonen, mener Roa.

–⁠ Men når man først vekker opp folket, kommer alle seg opp og ut. Når jeg går ut på gaten er det både småbarn og gamle som synger og slår på kasseroller, sier hun.

Situasjonen i byen er complicada. Komplisert. Supermarkeder er stengt, metroen er stengt, bare enkelte busser går. Folk raner både butikker og boliger over en lav sko. Roa forteller om venner som gang på gang må forsvare sitt eget hjem fra å bli rundstjålet.

–⁠ Hvorfor driver militæret og kaster tåregass på oss som protesterer fredelig, i stedet for å bruke kreftene sine på alle tyvene, spør hun syrlig.

Universiteter i Nord-Syria er truet: –⁠ Vil kjempe til siste slutt

Vrimler av voldsvideoer

Mange medier har valgt å ikke dekke alle de store, fredelige demonstrasjonene. Men i motsetning til sytti- og åttitallets militærdiktatur – som mange chilenere har friskt i minne – vrimler det nå av bilder og videoer på Instagram, Facebook og Whatsapp. Sosiale medier gjør det lett å dokumentere maktmisbruket og volden militæret gjentatte ganger har benyttet seg av.

–⁠ Det at militæret er overalt i gatebildet gjør mye med stemningen. Chilenerne blir veldig urolige, forteller Nikolai Molvik (24). Han er utvekslingsstudent i havnebyen Valparaíso, halvannen time unna hovedstaden. Også her er det protester, portforbud og begrenset tilgang på mat.

–⁠ Moren til venninnen min sa at bare hun hører et helikopter, får hun en vond følelse. Folk har dårlige assosiasjoner til militæret, og med god grunn, sier Molvik.

–⁠ Om man ser situasjonen helt isolert, kan jeg til en viss grad skjønne at presidenten valgte å sende ut militæret – for å håndtere alle brannene og plyndringene. Men jeg synes egentlig at han burde gå av, eller gi folket reformene de krever.

–⁠ Det er en følelse av at det finnes to sett med spilleregler: ett for eliten, og ett for folket.

Tor Opsvik, førstelektor i spansk ved ILOS på Universitetet i Os

–⁠ Et opprør flertallet støtter

Tor Opsvik, førstelektor i spansk ved ILOS på Universitetet i Oslo, mener den chilenske regjeringen viser manglende forståelse for hvor dyptgripende opprøret egentlig er.

–⁠ Dette er ikke små, «anti-sosiale» grupper som gjør hærverk, men et opprør flertallet av chilenere støtter, forteller Opsvik.

–⁠ Både regjeringen og TV-stasjoner har prøvd å tegne et slags bilde av «kriminelle versus regjering», og president Piñera har uttalt at «vi er i krig». Dette fyrer opp under misnøyen.

Maktmisbruk og arroganse

Han tror den store økonomiske kløften mellom de svært rike og folk flest er hovedgrunnen til opprøret. I tillegg kommer et manglende sikkerhetsnett, da pensjonsordninger, helsesystem og store deler av utdanningssystemet er privatisert.

–⁠ Mange opplever også maktmisbruk og arroganse fra dem med penger og posisjoner. Det er en følelse av at det er to sett med spilleregler: ett for eliten, og ett for folket, sier Opsvik.

Les også: Fatale protester i Indonesia

–⁠ Krever dypere endring

Opsvik ser foreløpig ingen partier eller alternativer som kan lede an i en klar retning. Bildet er likevel ikke kullsvart: Regjeringen har gått tilbake på metroprisstigningen, og foreslått å øke minstepensjonen. Piñera har også bedt om unnskyldning for krigsuttalelsen.

–⁠ Det er et stort press på regjeringen for sosiale reformer, mener Opsvik.

Men Tania Roa er ikke overbevist av regjeringens nye lovnader.

–⁠ Jeg føler at dette bare er midlertidige greier som de slenger ut for å roe gemyttene. Som at de skal droppe å øke billettprisene? Det tror ikke folk noe på. De kommer til å vente litt, og så prøve på nytt.

Chilenerne krever dypere endring, en ekte forskjell, mener Roa.

–⁠ Det er veldig trist om det ikke blir noen endringer etter alt dette. Men i det minste ser politikerne at vi ikke lar oss herse rundt med så lett.