Ikke hørt: – Vi har vært med i utformingsprosessen av det nye bygget, men har nok ikke hatt en sterk nok stemme, sier Marita Lykke Sperrevik.
Ikke hørt: – Vi har vært med i utformingsprosessen av det nye bygget, men har nok ikke hatt en sterk nok stemme, sier Marita Lykke Sperrevik.

Jusstu­denter er kritiske til nye lokaler: –⁠ Vi frykter at lærings­kva­li­teten på lesesalene vil bli redusert

Jusstudenter ved UiO inntar splitter nye Domus Juridica i januar, men Juridisk studentutvalg viser allerede misnøye.

«Den nye og fremtidsrettede bygningen sørger for en samlokalisering av Det juridiske fakultetet og vil videreføre UiOs over 200 år lange tilstedeværelse i Oslo sentrum», står det skrevet om Domus Juridica på Universitetet i Oslo (UiO) sine hjemmesider.

Juridisk Studentutvalg (JSU), det øverste studentpolitiske interesseorganet for jusstudentene ved Det juridiske fakultet ved UiO, mener at fakultetet skjønnmaler byggets brukervennlighet gjennom lek med tall og ved å fremstille ad hoc-løsninger som en «ny måte å lære på».

–⁠ Studiet er lagt opp til at man skal lese mye, og ikke i et åpent landskap som bygget er nå. Vi skulle gjerne ha sett at byggets utforming i enda større grad speiler studentenes studievaner, forklarer Marita Lykke Sperrevik, jusstudent og økonomiansvarlig i JSU.

Les også: Akademika-avtale får krass kritikk: –⁠ Står i en spagat over grensen mot korrupsjon.

–⁠ Fremtidsrettet

Når det nye bygget åpner, mister studentene tilgangen til lesesalene i de tradisjonelle bygningene ved Karl Johan, ifølge Sperrevik.

–⁠ Vi skulle ønske at en del av lesesalene i Domus Media ble bevart. Studenttilknytningen til disse byggene har en viss historisk dimensjon, sier hun.

–⁠ Vi kan ikke bygge ut ifra en 200 år gammel undervisningstradisjon, svarer studiedekan ved Det juridiske fakultet Erling Hjelmeng til kritikken.

Han forklarer at nybygget prioriterer også andre læringslokaler enn tradisjonelle lesesaler og forelesningsrom for å tilpasse seg en fremtidsvisjon.

–⁠ Vi stilte oss spørsmålet: «Hvordan vil vi at studentene skal arbeide i 2020?» Vi har designet et bygg som er utformet på studiets premisser, heller enn å måtte tilpasse oss et eksisterende bygg med masse begrensninger, sier han.

Les også: Akademikas tilstede­væ­relse på Blindern skaper splid: –⁠ Anbuds­sys­temet er et problem.

Færre lesesalsplasser

JSU viser til en rekke punkter ved det nye bygget de ikke er fornøyde med, blant annet at antall lesesalsplasser reduseres fra cirka 1200 i dag til 900 i det nye bygget.

–⁠ Fakultetet mener at det totalt sett blir flere sitteplasser for studentene i det nye bygget. Da regner de med leseplasser i korridorer, kantiner og bibliotek, samt kollokviesofaer og multifunksjonelle undervisningsrom, som de anser som fullverdige plasser, forklarer Sperrevik.

–⁠ Vi har designet et bygg som er utformet på studiets premisser

Erling Hjelmeng

Selv mener hun at læringsmiljøet på disse plassene vil være langt dårligere enn på vanlige, tilrettelagte lesesaler, særlig på grunn av støy- og lysforhold.

–⁠ Lesesaler er ikke byttet ut med kollokviesofaer, poengterer Hjelmeng og legger til:

–⁠ Vi ser at studenter i dag sitter i vinduskarmer og lignende, og ønsket å møblere de åpne arealene for å åpne opp for diskusjon mellom studentene i disse områdene.

Sperrevik poengterer at formålet med det nye bygget er å samle studentene, som i dag sitter hjemme og leser fordi dagens fasiliteter er umoderne og lite enhetlige.

–⁠ Jus er et pensumtungt studie som per nå er lagt opp til at den enkelte må lese mye, og jeg håper at dette kommer til å endre seg og at folk ønsker mer kollokvie. Men i realiteten vil nok de fleste lese for seg selv på en stillesal, sier Sperrevik.

I tillegg til misnøye med antall lesesalsplasser, mener JSU at utformingen av lesesalene ikke er i tråd med studentenes behov.

–⁠ Det finnes ikke hyller til å sette fra seg ting på, og det skal ikke en gang være leselamper på plassene. Vi frykter at læringskvaliteten på lesesalene vil bli redusert, særlig på kvelds- og vinterstid, sier Sperrevik.

–⁠ Det er ikke noe jeg kjenner meg igjen i, sier Hjelmeng, og forteller at studentene selv var med i en referansegruppe gjennom hele utformingsprosessen og at ingen protesterte på løsningene i det nye bygget.

Les også: Student­leder: –⁠ UiO må erklære klima- og naturkrise.

Kløft mellom ansatte og studenter

I åttende etasje har bygget også en stor takterrasse, som kun de ansatte skal ha tilgang til.

Sperrevik mener at det er en kløft mellom studenter og ansatte, og at felles adgang til takterrassen kunne bidratt til å minske avstanden, og bedre det helhetlige læringsmiljøet for studentene.

–⁠ Nå blir kløften sementert, ved at studentene gis en følelse av at de ansatte har et privilegium med selve bygget som studentene ikke har, sier hun.

Hjelmeng mener at studenter ikke får tilgang til takterrassen av logistiske årsaker og at man må passere de ansattes lokaler for å komme seg til takterrassen, og at det er et behov for adgangskontroll i ansatte-områdene.

–⁠ Vi kan ikke ha studenter vandrende fritt gjennom lokaler hvor det håndteres konfidensiell informasjon, for eksempel opp mot eksamen. Det er ikke ønskelig å skape en kløft mellom ansatte og studenter, sier Hjelmeng.

–⁠ Er det nye bygget bedre?

–⁠ Absolutt. Jeg gleder meg til å ta det i bruk!