Medisin: Lege og professor Farrukh Abbas Chaudry forsker på demens ved hjelp av labrotter. Et etisk paradoks, mener zoolog Susanna Lybæk.
Medisin: Lege og professor Farrukh Abbas Chaudry forsker på demens ved hjelp av labrotter. Et etisk paradoks, mener zoolog Susanna Lybæk.

Massiv økning i forsøksdyr på Gaustad – bruker gnagere for å kurere demens

I 2018 hadde forskningsgruppen nesten en tredobling av mus og rotter i sitt prosjekt. Nå vil de ha enda flere.

I dag er 77.000 mennesker i Norge rammet av demens, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen. Antallet forventes å dobles innen 2040.

For å finne en kur mot den nådeløse sykdommen, foretar forskningsgruppen til lege og professor Farrukh Abbas Chaudry ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO), kontroversielt bruk av labrotter og mus. Det til tross for at forsøkene forventes å forkorte livene til dyrene.

Les også: Velferds­tinget i Oslo og Akershus øker støtten til seg selv igjen: –⁠ Proble­ma­tisk.

Genmodifiserer mus

–⁠ Vi måtte ha organer fra disse musene på forskjellige alderstrinn for å studere hvordan demens kan utvikle seg. Dette gjør vi for å finne svar på hvordan sykdommen utvikler seg og hvordan den kan kureres, forklarer Chaudry.

Gnagerne fikk bein å gå på da forskningsgruppen for alvor begynte å forske på demens i 2018. Gruppen brukte 137 gnagere til eksperimenter, sammenliknet med 50 året før. Dyrene blir genmodifisert slik at de får demens. Videre forsker Chaudry og co for å finne løsninger på hvordan sykdommen kan kureres. Nå vil de genmodifisere mellom 500 til 3000 flere mus de neste ti årene, for å fortsette prosjektet.

Les også: Ansatte mener UiO-ledelsen ikke tar klima­kampen på alvor: –⁠ Det er en brutal nedtur.

Forkorter livslengden

I dag blir eksperimenter med dyr i Norge godkjent og regulert av Mattilsynet. Det er strenge søknadsprosesser med fagfolk som vurderer det etiske og nødvendigheten av forskningen nøye. Etter at forskningsprosjektet blir godkjent, kommer Mattilsynet på uanmeldte besøk for å se at alt blir gjort riktig, understreker Chaudry.

I søknaden sendt til Mattilsynet, skriver Chaudry hvordan eksperimentene forventes å påvirke dyrenes levekår: «Genmodifiseringen antas å redusere deres funksjonsevner, forkorte deres livslengde og redusere deres forplantningsevne».

–⁠ Er det problematisk å eksperimentere på dyr når det påvirker dem negativt?

–⁠ Det er en kompleks problemstilling, sier Chaudry.

–⁠ Som forsker tar jeg det standpunktet at kunnskapen og de livreddende behandlingen vi forsker frem ved dyreforsøk er veldig viktig. Medisiner mot kreft, hjerne-sykdommer, hjertesykdommer, infeksjoner med mange flere, er forsket frem på denne måten.

–⁠ Hvorfor må dere forske på mus og rotter?

–⁠ Vi må se på mus for å se hele bildet i forskningen, slik at vi kan levere svar som passer godt på oss mennesker. Slik er disse dyrene veldig viktige for å arbeide frem behandling for sykdommer som hvert år tar livet av veldig mange mennesker.

–⁠ Tankekors

Zoolog og vitenskapelig råd- giver i Dyrevernalliansen, Susanna Lybæk, er skeptisk til eksperimenter med dyr.

–⁠ Menneskelige interesser begrunnet i underholdning, økonomi, vitenskap, religion eller tradisjon gir oss ingen ubetinget rett til å utsette dyr for negative opplevelser, eller frata dem retten til positive opplevelser, sier hun.

–⁠ Hva synes du om at forskere på UiO øker antall forsøk på mus og rotter?

–⁠ I Norge har vi fra politisk hold en nullvisjon for dyreforsøk, men vi investerer ikke i alternativer til dyreforsøk. Norge er storforbruker av forsøksdyr sammenlignet med andre land i Europa. Det er på tide at de politiske målene realiseres gjennom øremerkede midler til alternativer til dyreforsøk.

Lybæk opplyser at de fleste forsøksdyr i Norge brukes til å forske i landbruk og fiskeoppdrett.

–⁠ Forskningen ved UiO til-hører mindretallet, da det er forskning på menneskesykdommer. Vi mener det er et etisk paradoks at denne forskningen blir utført på dyr fordi de ligner på mennesker. Samtidig ville det vært ansett som uetisk å gjøre det samme med et menneske. Det er et betydelig tankekors, forteller Lybæk.

Les også: –⁠ Filosofien har et kvinne­pro­blem.

Egne veterinærer

Gnagerne blir fulgt av egne veterinærer på de forskjellige instituttene ved UiO. På dyrevernavdelingen ved Instituttet for medisinske basalfag, jobber to veterinærer og ti dyrepleiere med å ta vare på labdyrene. De har hele 8000 mus og 1000 rotter å holde styr på, som får besøk av passerne én gang om dagen. Da titter de inn i burene for å se hvordan det står til.

–⁠ Vi er opptatt av lav trafikk, for å holde stress-nivået veldig lavt, forteller veterinær og leder av avdelingen for komparativ medisin Benedikt Wetzel.

–⁠ Dyrene blir veldig robuste når de ikke er stresset. Vi kan ikke ta ut én og én, siden det er så mange. Det hadde forstyrret og stresset dyrene. Derfor gjør vi en helsesjekk ved å se på dem gjennom burene.

–⁠ Hvordan kan dere måle helsen til dyrene, hvis dere ikke kan ta dem ut av burene?

–⁠ Det er selvfølgelig utfordrende å holde styr på så mange dyr, men nøkkelen er gode rutiner og et dedikert team med sterkt fokus på dyrevelferd, sier Wetzel.

–⁠ Dyreansvarlige og forskerne er dyrenes stemme og advokat. Alle i dette systemet har stort fokus på dyrevelferd.