STERKE FØLELSER: En ung demonstrant gir uttrykk for sine følelser under en anti-korrupsjon demonstrasjon i Moskva, mai 2018.
STERKE FØLELSER: En ung demonstrant gir uttrykk for sine følelser under en anti-korrupsjon demonstrasjon i Moskva, mai 2018.

Studenter demon­strerer i Moskva: –⁠ Russerne er ikke redde lenger

Politivold, bøter og falske anklager. Nå får Putin studentene på nakken.

–⁠ Studenter innser at arrestasjonene kan ramme hvem som helst, forteller russiske Armen Aramyan (22). Han studerer antropologi ved Higher School of Economics (HSE) i Moskva og er redaktør i studentavisen Doxa.

De siste ukene har voldsomme demonstrasjoner preget den russiske hovedstadens gater, og flere studenter har havnet bak lås og slå. Blant dem er den 21 år gamle studenten og bloggeren Egor Zhukov. Han er tiltalt for ekstremisme, etter å ha deltatt i demonstrasjoner og uttalt seg kritisk om Russlands politiske ledelse.

I etterkant av Zhukovs arrestasjon innså Aramyan og kollegene i Doxa at de måtte gjøre noe mer enn å ta til pennen. Derfor startet de pengeinnsamlinger for å bistå de fengsledestudentene.

–⁠ Idéen er å bekjempe frykten knyttet til å protestere, forklarer Aramyan. Han er nå en av flere tusen studenter som slår ring om Zhukov.

–⁠ De arresterte får skyhøye bøter. Det gjør at de føler seg hjelpeløse og alene mot systemet. Den økonomiske trusselen kan gjøre at unge ikke vil delta, og tenker seg om to ganger før de demonstrerer.

Les også: Historisk Pride-parade i Bosnia: –⁠ Overveldet av kjærlighet

Kjemper for frie valg

Søndag morgen var det duket for lokalvalg i Moskva, hvor millioner av russere skulle stemme for å velge de 45 medlemmene som utgjør hovedstadens parlament, duma. I juni ble en rekke liberale kandidater nektet å stille. 62 håpefulle leverte underskrifter som etter russisk lov gir dem rett til å stille til lokalvalg. 57 av dem ble til slutt avvist av Moskvas valgkomité, på grunn av ugyldige underskrifter.

Siden har tusenvis av russere viet sommeren til å demonstrere for retten til frievalg. Demonstrantene har blitt møtt av massearrestasjoner og politivold.

Skyhøye bøter

–⁠ Studenter burde ikke være redde for å få bøter når de gir uttrykk for sine politiske meninger, sier Aramyan.

Å uttrykke politisk uenighet i ikke-godkjente demonstrasjoner, kan fort sende vanlige, russiske studenter i økonomisk fortapelse. Aramyan forteller at bøtene ligger på mellom 10.000 til 20.000 rubler, tilsvarende mellom 1300 til 2700 norske kroner.

–⁠ Det er mye for russiske studenter, som vanligvis får stipend på 2000 rubler (273 kroner, journ.anm.) i måneden, forklarer han.

Selv kom han seg så vidt unna politiet under en av opptøyene i sommer. I etterkant av de første demonstrasjonene, advarte rektoren for Moskvas statlige pedagogiske universitet, Aleksej Lubkob, studenter mot å delta i demonstrasjonene. Ifølge nyhetsbyrået Tass, uttalte Lubkob at å ta del i demonstrasjonene «ikke er forenelig med videre studier».

Men bot og advarsler til tross, studentene legger nå frykten til side. I forrige uke flokket hundrevis av studenter seg i gangene til Moskvas rettssaler, for å vise støtte til Zhukov og resten av de arresterte studentene.

POLITIVOLD: Politiet arresterer en demonstrant under en antikorrupsjon-demonstrasjon i Moskva, mai 2018. Russland-ekspert Geir Flikke spår at demonstrasjonene kan bli fler og voldeligere, dersom Putin og gjengen bruker feil virkemidler.
POLITIVOLD: Politiet arresterer en demonstrant under en antikorrupsjon-demonstrasjon i Moskva, mai 2018. Russland-ekspert Geir Flikke spår at demonstrasjonene kan bli fler og voldeligere, dersom Putin og gjengen bruker feil virkemidler.

Les også: Masse­pro­tester i Hongkong: –⁠ De unge vet hva som står på spill

Ikke redde

–⁠ Hvordan man skal håndtere demonstrasjoner vil alltid være et dilemma for autoritære regi mer, sier Geir Flikke, professor i Russland-studier ved Universitet i Oslo (UiO). Han har lenge forsket på menneskerettigheter og demokratiutviklingen i landet.

–⁠ Hvis regimet bruker feil virkemidler, vil demonstrasjonene spre seg. Da kan man få flere og større voldsepisoder.

Ifølge Flikke er det dette vi nå ser tendenser til noen steder i Moskva.

–⁠ Selv om myndighetene bruker lovgivning for å regulere demonstrasjonene, vil ikke det gjøre at demonstrasjonene opphører, fortsetter han, og legger til:

–⁠ Russerne er ikke redde. Det er nytt.

I våres ble det klart at president Vladimir Putins popularitet blant det russiske folk stuper. En meningsmåling gjennomført av det statlige meningsmålingsinstituttet VTsIUM viste at tilliten til Putin lå på 31,7 prosent; Det laveste i målingens 13 år lange levetid. Sånn Flikke ser det, står Putin nok en gang overfor det han kaller «autoritære regimers dilemma».

–⁠ Det øyeblikket folk begynner å trekke sammenhenger mellom restriktiv lovgivning og økt press fra politiet, vil det ramme makten. Folk føler seg ikke lenger beskyttet, men kobler ting sammen, og blir mer villig til å ta risikoer, sier han.

–⁠ Det at Putin nå er inne i sin fjerde periode, kan få folk til å tenke at hvis de ikke protesterer nå og presidentvalget 2024 kommer, så sitter de der med skjegget i postkassen. Da er det ingen utvei.

Les også: Tyrkisk pride-parade møtt med tåregass: –⁠ Vi er sterkere nå

Søndagstur i demonstrasjonstog

Sommerens demonstrasjoner er langt fra de første som har funnet sted de siste årene. Våren i Moskva de siste par årene fått kallenavnet «demonstrasjonssesongen», siden innbyggerne sparker i gang demonstrasjoner så fort snøen smelter.

Tusenvis av russere har ukentlig marsjert for å uttrykke sin misnøye mot korrupsjon, retten til åpent internett - og nå retten til frie valg. Flikke er ikke overrasket over det som disse dager skjer i Russland.

–⁠ Protester i Moskva og andre storbyer i Russland er ikke lenger et sjeldent fenomen, men noe som oppstår relativt regelmessig, sier han.

–⁠ Hvordan skiller sommerens demonstrasjoner seg fra de siste to årene?

–⁠ De har vært mer omfattende, og til dels også bedre organisert enn det vi har sett tidligere, forklarer Flikke.

–⁠ De inkluderer også flere aktører enn tidligere. I tillegg til opposisjonspolitikere har også journalister, akademikere og andre intellektuelle vært ute og demonstrert.

Strategiske motstemmer

Universitas snakker med Aramyan på valgdagen. Idet klokken slår to, har han ennå ikke bestemt seg for om han skal stemme.

–⁠ Det er ingen å stemme på i regionen min, forklarer han med et skuldertrekk over Skype. I forkant av valget oppfordret opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj befolkningen til å «stemme smart». Siden de ikke kan stemme på egne liberale kandidater, var planen å stemme på alle andre enn representanter fra Putins parti, som for eksempel kommunistpartiet.

Til tross for at kun 20 prosent av befolkningen tok turen innom valglokalene på søndag, kan taktikken ha hjulpet. Nå har Putins parti Forent Russland mistet nesten en tredjedel av setene sine i Moskvas duma. De inntar nå 25 av 45 plasser, en nedgang på 15 plasser fra forrige valg.

Ny tid?

Dersom det likevel skulle komme frem mistanker om valgfusk, spår Aramyan nye demonstrasjoner. Samtidig er han bekymret for å normalisere protester. Han synes det er problematisk at demonstrasjoner de siste årene nærmest har blitt hverdagslige hendelser.

–⁠ For at demonstrasjoner skal kunne utfordre makta må de har tydelige mål og budskap. Men det har vi ikke hatt på lenge, sier han.

Nå håper han en ny tid er i vente.

–⁠ Denne gangen har folket organisert seg, i stedet for å håpe noen vil kjempe for dem. Jeg tror det er viktig, sier han og legger til:

–⁠ Dette vil påvirke politikken videre.