Lite: Ask Aresson Pape bor i et mikrohus på Grefsen. Sengen er på en hems over kjøkkenet.
Lite: Ask Aresson Pape bor i et mikrohus på Grefsen. Sengen er på en hems over kjøkkenet.

Ask (26) bor i «student­bolig» på 16 kvad­rat­meter: –⁠ Har alt man trenger

–⁠ Dyr og ineffektiv løsning, sier markedsanalytiker.

–⁠ Enkelte som hører at jeg bor i et lite hus på 16 kvadratmeter, tenker med en gang at jeg må bo i et skur. Men... ja. Det er jo ikke akkurat det dette er.

Ask Pape (26) flyttet nylig inn i et såkalt mikrohus. Det står parkert i hagen til et hus på Grefsen, men ved hjelp av en kraftig bil, kan det flyttes når som helst.

Trenden med små, mobile hjem har røtter fra over dammen, som et svar på boligkamp og trang økonomi. Tilhengere av mikrohus søker ofte minimalisme og en mer bærekraftig måte å bo på.

Pape viser engasjert hvordan nederste trappetrinn opp til hemsen kan løftes av og bli til en krakk, og hvordan sofaen kan trekkes ut til en dobbeltseng.

Han er ferdig med utdannelsen sin, men sier dette hadde vært drømmeboligen i studieårene. Forbudene han møtte på leiemarkedet, som å ikke slå spiker i veggen og ta frie penselstrøk, passet ikke hans handyman-personlighet.

Samtidig var det for han som for mang en student, nærmest utenkelig å komme seg inn på det private boligmarkedet. Kan mikrohus være løsningen?

Les også: Fant mugg i SiO-bolig: –⁠ Det ser ikke ut som noe særlig har skjedd

Samarbeid med SiO?

I fjor tok Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) kontakt med Norske Mikrohus, den markedsledende leverandøren av mikrohus her til lands, i forbindelse med en utlysning av renovering på Sogn for å høre om firmaet hadde innspill. David Reiss-Andersen startet firmaet for to år siden, og sier at de opplever økt interesse for slike hus, spesielt fra unge voksne mellom 20 og 35 år.

–⁠ Det er unge som ikke nødvendigvis har råd å kjøpe seg leilighet, og da er mikrohus er et økonomisk lavterskeltilbud. Det er også mange unge som er miljøbevisste, og opptatt av fleksibiliteten og friheten et mikrohus gir, forteller Reiss-Andersen.

Han sammenligner dagens løsning med studentboliger som et hotell der studentene sjekker inn og ut.

–⁠ SiO sliter med å huse alle studentene, og de eier mye boligmasse som må renoveres – hvor skal studentene bo i mellomtiden og generelt? Hva med å huse studentene i mikrohus? Jeg vil utfordre SiO på dette, sier Reiss-Andersen.

Han har en plan om å gjenoppta samtalen med SiO og ser for seg et prøveprosjekt der 20 studenter kan flytte inn i mikrohus.

–⁠ Studenten tar selv den økonomiske belastningen av å kjøpe huset. SiO kan tilrettelegge ved å tilby tomter, kanskje finansiere noe av mikrohuset, samtidig som det letter noe av boligtrykket til SiO, sier han og utdyper:

–⁠ Studenten og SiO deler byrden, men alle tjener på det. Studenten kommer fem–syv år tidligere inn i boligmarkedet, fordi de har opparbeidet seg en egenkapital. SiO på sin side gjør noe innovativt, klimavennlig og sosialt utjevnende ved at studenter kan betale ned sine egne lån mens de studerer, sier Reiss-Andersen.

Les også: Tusenvis i boligkø etter studie­start – Jonas brukte fadderuken på å lete etter bolig

SiO: –⁠ Holder gjerne dialogen

Nina Langeland, kommunikasjonsrådgiver i SiO, bekrefter at de har vært i dialog med Norske Mikrohus.

–⁠ Vi har ingen konkrete samarbeidsplaner, men synes de har et spennende konsept som viser at det går an å tenke annerledes, sier Langeland.

Hun peker på at finansiering og egnede tomter tilrettelagt for vann, avløp og avfallshåndtering vil kunne være en utfordring.

–⁠ Vår hovedsatsning vil være å bygge studenthus som eies av felleskapet og hvor det er plass til mange, men det er interessant å se hvordan Norske Mikrohus jobber med kompaktboliger. Kanskje kan det være en mulighet å legge til rette for studenter som disponerer egne mikrohus, uten at SiO har noe konkret å tilby i dag. Vi holder gjerne dialogen med dem.

Les også: –⁠ Jeg sover på sofaen til en venn

–⁠ Ingen gunstig løsning

Bjørn-Erik Øye fra markedsanalyseforetaket Prognosesenteret, er skeptisk til om mikrohus kan lette på studentenes boligmangel, og mener det blir en både dyr og ineffektiv løsning.

–⁠ Gunstige boligløsninger for studenter kan ikke plasseres for langt unna studiestedene. Å sette opp mikrohus nær de ulike utdanningsinstitusjonene i Oslo vil være svært arealkrevende og bety høye tomtekostnader.

Øye mener også at miljøaspektet ved å bo kompakt i mikrohus forsvinner i en storby som Oslo, ettersom de ikke kan stables. I det lange løp tror han det vil lønne seg med studentboliger som krever mindre areal, og som bygger i høyden.

–⁠ Mikrohus kan sikkert løse midlertidige behov, men ikke varige. I små antall kan mikrohus være fint, men ikke i den store helheten.

«Skur»: På 16 kvm har Ask kjøkken, stue og bad.
«Skur»: På 16 kvm har Ask kjøkken, stue og bad.

Usikker investering

Carl Geving, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, synes mikrohustrenden er interessant, og mener det kan senke terskelen for å få seg en bolig. Om det vil være gunstig, må imidlertid hver enkelt student overveie ut i fra sine egne økonomiske forutsetninger.

–⁠ Man må veie opp kostnadene på et lån til kjøp av mikrohus mot leiepriser og sparemuligheter. For noen er det et enkelt regnestykke, for de har ikke mulighet til å ta opp et lån stort nok til å komme inn på boligmarkedet på mange år.

Han understreker at mikrohus er en for ny trend til at det er mulig å si noe om hvordan verdien av de små husene vil utvikle seg. Om det er en investering som vil gi avkastning over tid, er han skeptisk til.

–⁠ Det du betaler mest for på boligmarkedet i pressområdene er tomten, og verdien av den stiger jo over tid. Det gjør nok ikke et mikrohus. Dersom man ikke får all verdens tap, er det nok ikke et så dumt kjøp. Men dette er umulig å vite.

Geving mener dog at de som har muligheten, bør prioritere å kjøpe fast eiendom heller enn et mobilt hjem.

–⁠ De som har mulighet til å komme tidlig inn på boligmarkedet, med hjelp eller sparing, vil sannsynligvis komme bedre ut av det over tid. Hvis du ikke har den muligheten, så er mikrohus en interessant løsning.

–⁠ Vi må tenke nytt

–⁠ For finansiering må man finne en ny ordning og kanskje få en tredje aktør på banen, for eksempel Husbanken og se om de er villige til å gi studentene boliglån, sier David Reiss-Andersen.

Per i dag er det ikke mulig å få boliglån til mikrohus. Alternativet er såkalte caravan- eller fritidsbolig- lån, forteller David Reiss-Andersen.

–⁠ Her må det være mulig å tenke nytt.

–⁠ Er det realistisk å få studenter til å kjøpe mikrohus?

–⁠ Studenten betaler omtrent det sammen hver måned, uavhengig om det er husleie eller lån med mikrohus-løsningen. De aller færreste studenter i dag har råd til å kjøpe bolig, så i realiteten står valget mellom å leie i Sogn studentby og kaste penger ut av vinduet hver måned, eller kjøpe mikrohus og nedbetale lånet og sikre egenkapital. Vi vet ikke om mikro- huset vil ha en verdistigning, men vi tror heller ikke på noe særlig verditap.

–⁠ Hvordan skal det være plass til disse mikrohusene?

–⁠ Vi ser for oss et prøveprosjekt som ikke skal være et alternativ til eksisterende studentbolig- tilbud, men et supplement. Tanken er å utnytte tomter som venter på reguleringer ved planlagt bolig-bygging. Hovedpoenget med mikrohus er at arealene ikke brukes opp og huset kan alltids flyttes på.

Reiss-Andersen ser også for seg en mulig delingsøkonomiløsning, der folk som har lyst til å gi plass i hagen sin til et mikrohus, gjør det mot at studentene gjør tjenester som å klippe plenen.

–⁠ Alt du trenger

Fra det grå huset på tomten han står parkert på, får Ask Pape tilgang på vaskekjeller, og ikke minst strøm. Pape forteller at så lenge man har det, er det ingen grunn til å grue seg til årets kalde dager, til tross for at det er et luftrom mellom huset og bakken.

–⁠ Huset har gulvvarme, og liten vifteovn når det blir skikkelig kaldt. Da har du egentlig alt du trenger for vinteren.

Det eneste han savner per nå, er takrenner.

–⁠ Jeg skulle nok gjerne hatt tak litt utover trappa ved utgangsdøra. Der fosser vannet i hodet på deg når det regner.