Down with the kids: BI-rektor Inge Jan Henjesand serverte Instagram-spøker fra talerstolen under BIs åpningsseremoni.
Down with the kids: BI-rektor Inge Jan Henjesand serverte Instagram-spøker fra talerstolen under BIs åpningsseremoni.

Universitas anmelder åpningsseremoniene:

Kynisme, optimisme, enga­sje­ment og Hillsong: Slik var rektorenes åpnings­taler

Øyafestivalen er over, men frykt ikke - fadderuka er her for å slite deg ut på nytt. Den nye rølpeuka byr på velkomstseremonier og rektortaler. Hvem imponerer mest?

Solen steker på en dag det var meldt regn. Et hav av studenter, musikere og akademikere svetter. Litt på overtid begynner orkesteret under dirigent Kjell Seim å spille. Med pomp og prakt blåser trompetene i gang en fanfare kun Norges eldste universitet vil ha på sin velkomstseremoni.

Konferansier Amina Sewali stråler om kapp med solen i sin refleksgule kjole. Det er ikke tvil om at mange av studentene ved Universitetet i Oslo skulle ønske de gikk i en like luftig kjole som henne. Et hav av utslitte gjennomsvette levisbukser, piercinger og bollesveiser fyller Universitetsplassen.

De positive og fremtidsoptimistiske talene til rektor Svein Stølen og ordfører Marianne Borgen går ikke hånd i hanske med koret og orkesterets fremførelse av sangen «Oh fortuna». Et stykke dramatisk komponert musikk som drar deg rett inn i den dystopiske middelalderske Transylvania-fantasien. Sewali er sjokkerende nok uenig her. I det hun entrer scenen på ny innrømmer hun at «jeg måtte bare twerke litt til musikken». Carl Orff så nok ikke den kommentaren komme da han skrev stykket.

Les også: Oslomet-rektoren om det omdis­ku­terte Honours-programmet: –⁠ Tanken på at vi ikke har et klasse­sam­funn er naiv

Hillsong Kristiania

Med private sikkerhetsvakter og Redbull-biler på plass kan vel ikke dette gå galt for Norges nest største private høgskole? Det er tettpakket av smånervøse mennesker. Luften vibrerer nesten av den susende mumlingen og usikre latteren. Alle går riktig kledd med HK-handlenett og strigla hår. Ja, det er faktisk ikke et eneste hodet med ettervekst å se i mengden.

Av konferansier Vibecke Osfoss, seniorrådgiver ved skolen blir alle stuet inn i det såkalte «Festivalteltet». Noe som oppriktig minner mer om et stort amerikansk lovssangstelt. Med strobelys, en litt for liten scene for en ekte konsert og ikke alkohol i sikte, er det nesten som å være på Hillsong.

Konferansier Osfoss introduserer etterhvert rektor Arne H. Krumsvik. Mannen hun beskriver som «en som flyr høyt og kjører lavt i svingene». Sunnmøringen svever inn på scenen i sann HK ånd med sin lille ekle hestehale, som bare han gjør brukbar. Talen omhandler ikke mye annet enn suksess og russekortet han selv hadde på videregående. Og strener gullgutten Nikolai Astrup opp på scenen. Selveste digitaliseringsministeren! Og holder akkurat den samme talen.

Les også: Nybøs oppgjør med dropout-studentene: –⁠ Det er et samfunns­pro­blem om man studerer og studerer uten å ta en grad.

A for effort

Idet jeg entrer T-banen fra sentrum mot Nydalen og blir truffet av en stram parfymelukt er jeg sikker på at jeg er på vei til riktig sted. Studenter med Louis Vuitton vesker, Starbucks-kopper og gensere knytt fint over skuldrene går alle mot inngangen til BIs største auditorium, som for tiden er pyntet med en lang blå løper.

Småkleine, men sjarmerende samtaler mellom fremtidige medstudenter fyller den enorme salen. Stillhet følger når en slags skrytevideo tar plass på skjermen foran oss. Her vises Hillary Clinton, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre mens de ved hver sin anledning er på besøk hos BI. Mellom filmer av politikerne vises videoer av et og annet nasjonalromantisk landskap. Når prosjektleder for den beryktede fadderuka, «Fadderullan», kommer på scenen og ordene «Nordens største og sykeste fadderuke» forlater leppene hennes kvikner de avslappede sidekameratene mine opp.

Mot slutten stiller alle de nye studentene seg i kø for å hilse på rektor Inge Jan Henjesand og to prorektorer. Man merker at BI har utrolig lyst til at dette skal være blant de beste velkomstseremoniene, men de har dessverre ikke knekt koden. Det hele føles stivt og tilgjort. Hele seansen tar lang tid og føles mer kleint enn betydningsfullt og personlig.

Les også: Regje­ringen vil evaluere opptaks­sys­temet – tilleggs­po­en­gene kan være på vei ut

Energinivå på topp!

Toppen av St. Hanshaugen er fylt med pratsomme nye studenter og faddere ikledd t-skjorter i den gjenkjennelige Oslomet-gulfargen. De sitter på gresset foran en mellomstor scene pyntet med den samme fargen som fadderne. Fra store høyttalere spilles fadderuka-vennlige popsanger som setter tonen for resten av den neste timen som skal vise seg å bli et ordentlig show.

Showet åpnes av konferansier Bjørn Harald som følger opp den allerede satte tonen med en energisk stavangerdialekt. Rektor Curt Rice blir introdusert og matcher energinivået til Harald i det han kommer løpende opp på scenen. Leder av Studentparlamentet på Oslomet, Ola Gimse Estenstad, er neste og han gir studentene ett tips: «Lev livet. Og hva er egentlig meningen med livet?" sier han med seriøs mine og lurt smil og blir møtt med litt usikker latter fra studentene.

To danseopptredener – som fungerer som et slags pauseinnslag mellom talene – av OSI dans generer applaus og plystring av publikum. Komiker Maria Stavang kommer opp på scenen og får god respons av de festklare studentene. «Jeg har blitt invitert hit for å holde en motiverende tale, til tross for at jeg aldri har studert før», sier Stavang og studentene ler godt med. Når konferansier avslutter seremonien og ønsker velkommen til Amanda Delara er det tydelig at Oslomet vet å lage show.

Kynisk tale, sjarmerende taler

Jan Inge Henjesand, rektor Handelshøyskolen BI

Rektor Inge Jan Henjesand leverer atter en gang en generisk tale. Med lite innlevelse og nervøst stemmeleie blir talen en kjip start på seremonien. Talen virker kynisk når mesteparten av praten er dedikert til oppskriften om hvordan man skal lykkes. Til de nye bachelorstudentene nevner han blant annet at «man har mye større sjanser for å få jobb etter studiet om man tar en master». Likevel klarer han å sjarmere til tider, nervøsiteten får han til å fremstå mild og varm. «Her sitter dine fremtidig bestevenner, folk som skal like bildene dine i mange år fremover», sier Henjesand, det skal han ha – han kjenner studentene sine.

Midt på treet

Arne Krumsvik, rektor Høyskolen Kristiania

Rektor Krumsvik fremstår som en sunnmørsk versjon av onkel Skrue. Med hestehalen hengende på snei, fremfører han en helt ok tale. Han har heldigvis noen viktige poeng. Han snakker om vennskap, angst for eksamen og det å stå på. Han fremmer sterkt å fullføre studiene, der han bruker seg selv og russekortet han hadde på videregående som eksempel. Talen er helt midt på treet, med labert engasjement. Litt sånn en forestiller seg rektorer å være. Dessverre er det den lille ekle hestehalen (som kun du, Krumsvik, kan eie) som tar rampelyset.

Engasjerende og inkluderende

Curt Rice, rektor Oslomet – Storbyuniversitetet

Curt Rice starter talen sin med å ønske velkommen til alle, også tegnspråktolken som står ved siden av han på scenen. Han veksler mellom å snakke med de internasjonale studentene på engelsk og de norske studentene på en ufattelig sjarmerende nordnorsk dialekt med engelsk aksent. Det er vanskelig å ikke føle seg velkommen og ønsket av en meget innbydende Rice. Men heller ikke Rice klarer å styre unna den klisjefylte rektortalen, men han vinner på engasjement og oppriktighet. Engasjementet hans fortsetter å levere når han avslutningsvis oppfordrer alle studentene til å bruke stemmeretten sin i valget som kommer for å forhindre et mer polarisert Norge.

Raus Rausesen

Svein Stølen, rektor Universitetet i Oslo

Selv om konferansieren strålte om kapp med sola, må det også sies at rektor Svein Stølen er en søt liten solstråle. Med sin iver for samhold og sin stolthet for UiO, er han varm og imøtekommende. En vil ikke annet en å ta av ham kappen og gi han et håndkle for å tørke bort svetten. Med «Apollo-dama» som skytsengel over taler-Stølen, kjører rektoren på. Han fremstår som åpen, hyggelig og offentlig. Det blir litt mye snikksnakk og svada, men mye viktig er det også. Du gjør oss støl i hjerte!