For høy pris: NSO-leder Marte Øien mener studentene kan tjene på at private aktører åpner lommeboka til universiteter og høgskoler, men frykter at det kan true den akademiske friheten.
For høy pris: NSO-leder Marte Øien mener studentene kan tjene på at private aktører åpner lommeboka til universiteter og høgskoler, men frykter at det kan true den akademiske friheten.

Iselin Nybø vil ha mer nærings­livs­penger inn i høyere utdanning. NSO: –⁠ Kan true akademisk frihet

Forsknings- og høyere utdanningsministeren åpner døren for næringslivet og andre private aktører å gi økonomiske bidrag til høyere utdanning. Flere er kritiske til forslaget.

Ifølge en rapport fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) ligger Norge helt på bunnen når det gjelder pengebidrag til høyere utdanning fra næringslivet og andre private aktører

Blant medlemslandene, som inkluderer blant annet Canada, USA, Frankrike, Danmark og Storbritannia, ligger Norge helt sist med en bidragsprosent på 0,2 til universiteter og høgskoler.

Rapporten har hentet statistikk fra 2015. Det var NRK som først omtalte saken.

Les også: Nybø får kritikk etter studentbudsjettkritikk

–⁠ Kan true akademisk frihet

Marte Øien, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), sier at de i utgangspunktet er positivt innstilt til finansiering av universiteter og høyskoler gjennom økonomiske bidrag fra næringslivet.

Samtidig kommer hun med en advarsel.

–⁠ Styrket finansiering er positivt, men ikke til enhver pris. I det øyeblikket økonomiske bidrag truer den akademiske autonomien mener vi prisen blir for høy, sier Øien.

Hun legger til at studenter kan tjene på at utdanningsinstitusjonene får økonomiske bidrag, men at det samtidig kan true den akademiske friheten.

I det øyeblikket økonomiske bidrag truer den akademiske autonomien mener vi prisen blir for høy

Marte Øien, leder i NSO

Hun får støtte fra forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Nybø sier til Universitas at økonomiske bidrag fra private aktører må komme med en forutsetning om at den faglige friheten blir respektert.

Samtidig trekker hun paralleller til andre utdanningsinstitusjoner verden over som får pengegaver og samtidig klarer å beholde den akademiske friheten.

–⁠ De mest prestisjetunge og beste universitetene i verden, med stor faglig integritet, tar imot milliarder i gaver. Det viser at det er mulig, sier Nybø.

Høyskolen Kristiania blir bare større og større og har nå hentet inn en prorektor fra sin selverklærte største konkurrent: Oslomet

–⁠ Reklameaktør for private selskap

Andreas Sjalg Unneland, leder i Sosialistisk Ungdom (SU), som også uttalte seg i saken i NRK, er kritisk til Nybøs tankegang.

Han sier at bruk av private sponsorer for å drive forskning vil ta universitetene i feil retning.

Kritisk: SU-leder Andreas Sjalg Unneland tror ikke Nybøs forslag vil komme studentene til gode.
Kritisk: SU-leder Andreas Sjalg Unneland tror ikke Nybøs forslag vil komme studentene til gode.

–⁠ Studentene vil kunne merke over tid at det blir et stadig større fokus på hva som kan generere inntekter for universitetene og at akademia blir en viktig reklameaktør for private selskap. Dette er en utvikling vi ikke ønsker, sier Unneland til Universitas.

Det blir et stadig større fokus på hva som kan generere inntekter for universitetene og at akademia blir en viktig reklameaktør for private selskap

Andreas Sjalg Unneland, leder i Sosialistisk Ungdom

Curt Rice, rektor ved Oslomet, sier økt støtte fra private personer og selskaper vil være positivt for universitetet sitt arbeid, gitt at det gjøres med anerkjennelse av akademisk frihet og rett til å publisere forskningsresultater.

–⁠ Jeg mener at man ikke bare trenger å se etter store gaver når det gjelder privatpersoner. En kultur for filantropi rettet mot høyere utdanning vil jeg mene er positivt, forteller Rice.

Ser til nabolandene

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), påpeker at god statlig finansiering er en forutsetning for akademisk frihet og institusjonell autonomi og at den ikke må svekkes.

–⁠ Vår uavhengighet styrkes dersom vi har flere steder å hente penger til vår virksomhet, ikke minst når finansieringen ikke er smalt og tematisk orientert, forteller Stølen.

Han skulle gjerne sett at Norge hadde store private forskningsfinansierende fond på samme måte som nabolandene Sverige og Danmark.

–⁠ Samtidig skal vi være glade for de gode støttespillerne vi har, som bidrar godt til norsk forskning, sier Stølen og legger til:

–⁠ Vi samarbeider allerede utstrakt med næringslivet, og noen næringslivsaktører ser i dag nytten av å støtte forskning uten å legge sterke føringer på tildelingene - og det er selvsagt positivt.

Fikk du med deg at én av fem bachelorstudenter dropper ut?