KREVENDE: For «Sofie» var det aldri aktuelt å studere fulltid. Det har hun ikke mulighet til. – Jeg er drittlei, sier hun.
KREVENDE: For «Sofie» var det aldri aktuelt å studere fulltid. Det har hun ikke mulighet til. –⁠ Jeg er drittlei, sier hun.

«Sofie» må jobbe 200 prosent for å forsørge ektemannen

På grunn av regler for familieinnvandring, er «Sofie» nødt til å ha fulltidsjobb ved siden av studiene for å få ektemannen til Norge.

–⁠ Det er tungvint. Jeg har måttet tilsidesette studenttilværelsen og mye av mitt kunstneriske arbeid på grunn av dette. Jeg må utsette en eventuell master og kommer til å ligge etter i mitt personlige løp, sier «Sofie» (30), deltidsstudent i estetiske fag ved en utdanningsinstitusjon i Oslo.

–⁠ Men jeg forstår at det må være regler og systemer for innvandring.

Sofies ektemann bor i et land utenfor EØS, og det siste året har hun jobbet fulltid ved siden av studiene, for å kunne få ham til Norge. For et av kravene til familieinnvandring, er at parten som allerede har oppholdstillatelse i Norge har en inntekt på minst 260.744 kroner i året før skatt.

Les også: Innvand­rere bytter navn for å få jobb: –⁠ Jeg vil bare bli møtt som norsk.

–⁠ Drittlei

Sofie forteller at hun forstår at det må være regler og systemer for innvandring, men mener det er for vanskelig for studenter å leve opp til kravet. Det har vært et krevende år for Sofie.

–⁠ Arbeidsprosenten min er på godt over 200, og jeg er drittlei og utslitt. Jeg må slite meg i hjel for å tjene penger, og utsette utdanningen min og livet mitt, sier hun.

Sofie har allerede en grad og forteller at hun ikke har råd til å ta opp mer studielån, ettersom hun studerer deltid. Å studere på fulltid var ikke en alternativ.

–⁠ Det hadde ikke gått. Selv om studielån hadde telt som inntekt, måtte jeg fortsatt tjene over 100.000 kroner, som er svært utfordrende når man studerer fulltid, sier hun.

–⁠ I tillegg er det vanskelig å få seg en stødig deltidsjobb der man tjener nok.

Les også: OSI skulle rykke ned – ble reddet på målstreken.

Begrunnes med integrering

Rolf Henry Anthonisen, underdirektør i område for familiegjenforening i UDI, forteller til Universitas at kravene er satt av Stortinget og regjeringen, og har flere formål.

–⁠ Kravene skal øke sannsynligheten for at personer som kommer til Norge på grunnlag av familieinnvandring er selvforsørget. De skal også sørge for at forholdene ligger bedre til rette for integrering. Kravene skal motvirke tvangsekteskap ved at referanseperson under utdanning eller i arbeid vil være mindre avhengig av familien sin, og i større grad være i stand til å motstå ekteskapspress. Det skal også motvirke antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

–⁠ Underholdskravet blir noe annerledes når referansepersonen er student som har opptjent minst 60 studiepoeng og fortsatt er student, forteller Anthonisen.

Hvis du som er referanseperson har tatt minst 60 studiepoeng, eller fulltids fagskoleutdanning siste likningsår eller studieår, må du også ha en samlet inntekt på 260 744 kroner i året før skatt, og det må være sannsynlig at du vil ha denne inntekten i minst et år framover.

Inntekten din kan for eksempel være studielån, stipend, arbeidsinntekt eller en kombinasjon av dette.

Universitas har sett på hvor mye studiestøtte man maksimalt kan få i studieåret 2019–2020. Summen av ordinært lån, omgjøringslån og gradsomgjøringslån ligger på 121.220 kroner.

Det vil si at referansepersonen likevel må ha en arbeidsinntekt eller andre former for inntekt utover studielån og stipend på 139 524 kroner. UDI bekrefter dette beløpet.

For å tjene denne summen med en jobb som betaler 165 kroner i timen, må en student jobbe et sted mellom to og to og en halv dager i uken. For en fulltidsstudent vil det si at man jobber mer enn syv dager i uken.

–⁠ Vi forstår at det kan være utfordrende. Det er likevel vedtatt detaljerte regler om hvordan underholdskravet for studenter skal forstås, der hensynet til å ivareta studenten er avveid mot formålene bak underholdskravet, sier Anthonisen, og legger til at UDI ikke har myndighet til å endre reglene.

Les også: Tyrkisk pride-parade møtt med tåregass: –⁠ Vi er sterkere nå.

Trenger over 100.000

Inntektskrav skaper problemer også for internasjonale studenter. For å oppnå nødvendig oppholdstillatelse, må de nemlig bevise at de har 116.000 kroner på konto.

Med penger han hadde spart opp og arvet, klarte Erdem Lamazhapov å få oppholdstillatelse, slik at han kunne begynne på masterstudiet i freds- og konfliktstudier på Universitetet i Oslo.

Men det skulle vise seg å også være ulemper ved utdanningen i Norge. Ettersom oppholdstillatelse blir utstedt for maks et år av gangen, må Lamazhapov, som snart er ferdig med sitt første studieår i Norge, både betale enda en visumavgift på 5600 kroner, og igjen bevise at han har 116 000 kroner på konto.

DYRT: Erdem Lamazhapov må bevise at han har minst 116.000 kroner på konto.
DYRT: Erdem Lamazhapov må bevise at han har minst 116.000 kroner på konto.

Det har ikke Lamazhapov. Derfor har foreldrene i Russland tatt opp et lån, og holder på å sende ham pengene.

–⁠ Jeg må ha pengene, for ellers får jeg ikke oppholdstillatelse, og da får jeg ikke fullført mastergraden min. Men det er ingen liten pengesum, så det er jo litt vanskelig for foreldrene mine, sier han.

–⁠ Overkvalifisert

Lamazhapov forteller at han har forsøkt å leve så sparsommelig som mulig, men at han likevel har måttet bruke en del av pengene han hadde på konto for et år siden. Da hadde planen vært å få seg en jobb ved siden av studiet, men det var ikke lett.

–⁠ Det er ikke flust med jobber her. Selv jobber jeg er overkvalifisert for, er det vanskelig å få. Men jeg leter fortsatt, for jeg vil ikke bruke av pengene som foreldrene mine har lånt, sier han.

Lamazhapov forstår hvorfor systemet er som det er, men tror at det kan gjøre at internasjonale studenter føler seg uønskede i Norge. Han understreker likevel at han er glad for at han valgte å ta mastergraden sin i Norge.

–⁠ Føler meg småkriminell

Sofie kjenner også på følelsen av å være uønsket i Norge.

–⁠ Det som slår meg mest er at jeg går rundt og føler at jeg og ektemannen min ikke er ønsket her. Jeg går rundt og føler meg småkriminell, selv om vi gjør alt etter boka. Jeg føler jeg må forsvare min sak, at jeg elsker noen fra et annet land, sier hun og legger til:

–⁠ Jeg føler de måler opp hvor nyttig en person er i samfunnet kun etter et inntektstall. Det er så trist. Hvis jeg tjener en krone under kravet, så ser de ikke på søknaden min.