For få: NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen mener for få har opplevd alternative former for undervisning.
For få: NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen mener for få har opplevd alternative former for undervisning.Arkivfoto: Øyvind Aukrust

Student­un­der­sø­kelsen: –⁠ Alle burde få oppleve alter­na­tive under­vis­nings­former

39 prosent av studenter sier de ikke har opplevd alternative undervisningsmetoder i løpet av studietiden. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det er for lite kunnskap blant forelesere om hvilke metoder som fungerer.

–⁠ Forskning på læring viser at man trenger en ny tilnærming til kunnskap, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for NSO.

I en undersøkelse utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas, oppgir 39 prosent at de ikke har opplevd alternative undervisningsmetoder.

–⁠ Det er kjempemessig for de som får oppleve varierte undervisningsformer. Men 61 prosent er samtidig alt for lavt. Alle burde jo egentlig få oppleve det, sier Mikalsen og legger til:

–⁠ Alternative undervisningsformer kan bidra til mer kontakt mellom student og foreleser, og mer kontakt mellom studentene.

Mikalsen forklarer at det tradisjonelt er en passiv undervisningsmetode som er mest utbredt. Det vil si at en professor snakker til en forsamling. NSO er opptatt av å sette fokus på variasjon i undervisningsformer.

–⁠ Hvis 39 prosent aldri har opplevd en alternativ undervisningsform, tyder det på at det fremdeles er en jobb å gjøre, sier Mikalsen.

NSO mener at det er for lite kunnskap om hvilke metoder som gir best læringsutbytte. I tillegg varierer det veldig blant studentene hvordan de lærer best.

Les også: Astro­lo­gi­skolen Herkules mener Nokut brøt loven.

–⁠ Aktivér studenten

Professor på institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen, Christian Jørgensen, vant Thonprisen for fremragende undervisning i 2016. En tildeling for høytstående internasjonal og nasjonal forskning og forskningsbasert undervisning.

–⁠ Generelt er det mye å hente på å bruke pedagogiske metoder som man ikke har vært vant til å bruke, sier Jørgensen.

Han forklarer at det er veldig energikrevende for hjernen å følge med på en forelesning der professoren prater i to timer i strekk. Det tar cirka femten minutter før hjernen går tom for sukker og mange faller av dersom det er en undervisningsmetode hvor studenten ikke deltar aktivt.

–⁠ Når vi lærer er det viktig å holde rasjonaliteten aktiv og hele tiden genererer kunnskapen, sier Jørgensen.

Les også: Student­un­der­sø­kelsen: 1 av 6 har jukset på eksamen.

Ulik praksis

Videre opplyser Jørgensen at det varierer mellom de forskjellige studieretningene hvordan undervisningen er lagt opp. For eksempel har laboratorieundervisning god effekt, fordi studenten deltar aktivt i undervisningen og bruker kunnskapen i praksis.

–⁠ Labundervisning er en undervisningsmetode som er gammel og utbredt i en del fag, og som antageligvis ikke vil oppfattes som alternativ undervisning men som likevel treffer mange av de nyere pedagogiske trendene.

Les også: Student­om­budet vil ha nye tiltak mot rasisme og diskri­mi­ne­ring.

For lite fokus på læring

Jørgensen har vært i kontakt med blant annet NSO om hvordan universitets- og høyskolesystemet fungerer med tanke på aktiv undervisning og formativ vurdering.

–⁠ Generelt synes jeg studentene har mye fokus på rettigheter og at det er lite diskusjon om læring og hva de kan sitte igjen med etter flere år i høyere utdanning, sier Jørgensen.

Han mener det burde være mindre fokus på blant annet klagerett og mer fokus på hvordan studenten lærer best.

–⁠ Hensikten er ikke å uthule studentenes klagerett, men se hvordan den kan sameksistere med formativ vurdering hvor studenter testes, får tilbakemelding, og kan forbedre seg slik at de lærer bedre og mer, sier han.

Jørgensen mener at klageretten gjør at mange undervisere lager for enkle eksamensoppgaver, for eksempel flervalgspørsmål om mer eller mindre sentrale fakta, i stedet for grubleoppgaver der studentene får brynet tankeverktøyene sine.

–⁠ Dette kan naturlig nok føre til at studentene pugger fakta i stedet for å jobbe dypere med stoffet. Skrekken for klagesaker fører altså til grunnere eksamensspørsmål og forflatet læring, uten at verken undervisere eller studenter gjør bevisste valg om det.