Erfaren student: Lars har brukt mange år og flerfoldige timer på eksamenslesing.
Erfaren student: Lars har brukt mange år og flerfoldige timer på eksamenslesing.

Betaler tusenvis av kroner for å oppfylle profe­sjons­drømmen: –⁠ Bare topp­ka­rak­terer vil gjøre meg til lege

Tallenes tale er klar: Det har aldri vært større konkurranse om å bli lege eller psykolog i dette landet. Ønsker du deg en studieplass, kan det koste deg dyrt.

Samordna opptak gir hver sommer tilbud om studieplass til unge lovende, og samtidig skriver avisene om enda et rekordår med skyhøye poenggrenser og ekstrem konkurranse.

Likevel er det mange som ikke blir skremt av dette, men heller søker seg til en alternativ skolebenk. For Frida Knutstad Rusten (22) var drømmen om hvit frakk og stetoskop nok til å gå tilbake til videregående i 20-årene, som privatist.

–⁠ Det som er kjipt, er at jeg i utgangspunktet hadde et godt snitt da jeg gikk ut av videregående. Jeg regnet egentlig med å være ferdig da, sier Frida.

Hun var ferdig på videregående i 2015, og begynte straks på bachelorutdanningen i psykologi. Seks semester og mange

eksamener senere var hun ferdig med graden i mai 2018. Under et utvekslingsopphold i Cape Town ble hun introdusert for et mer klinisk rettet studie, og nevrologi ble favoritten.

–⁠ Da skjønte jeg fort at det var lege jeg skulle bli, og måtte forberede meg på å komme inn.

Les også: –⁠ Jeg føler ikke at jeg sitter i fengsel når jeg er på skolen.

Tilbake til kjente trakter

Frida er derfor tilbake på skolebenken høsten 2018, denne gangen som privatist. Hun melder seg opp i eksamener på videregående-nivå, i fag hun enten vil forbedre karakter i, eller karakterer hun vil legge til på vitnemålet.

For noen elever kan det innebære å skaffe seg et vitnemål for første gang, men for de alle fleste er det med bestemte studier for øyet.

En rolig morgen: Frida trives best med å lese fag hjemme, da kan hun starte dagen i sitt eget tempo.
En rolig morgen: Frida trives best med å lese fag hjemme, da kan hun starte dagen i sitt eget tempo.

Spesielt er det vanlig å forbedre karakterer for de som vil bli lege, tannlege eller ingeniør, og skal klare de vanskelige karaktersnittene og opptakskravene for å studere.

–⁠ Medisin er jo det vanskeligste å komme inn på i Norge, og bare toppkarakterer vil gjøre meg til lege. Det blir spennende å se om jeg får de karakterene jeg vil ha, sier Frida. I samråd med en rådgiver ved privatskolen Sonans Utdanning har hun lagt opp en plan for å gjøre legedrømmen til virkelighet.

Planen er å få maks antall tilleggspoeng, det vil si åtte alderspoeng, som beregnes ut fra fødselsår, og fire poeng for realfag. Resten av planen står og faller på at hun presterer topp på eksamen.

For å få full pott med realfagspoeng tar 22-åringen fysikk og kjemi, fag hun ikke har på vitnemålet fra før. I tillegg forbedrer hun karakteren i norsk skriftlig dette høstsemesteret.

–⁠ Foreløpig er det ganske uvant og litt tungt å være tilbake på videregående, sier Frida.

Hun har akkurat startet undervisningen i august og flyttet hjem til mor og far for anledningen. Foreløpig er det fortsatt mange måneder igjen til eksamenene hennes. Selv om hun lærer både nye og gamle ting, og koser seg med det, er det ikke der motivasjonen kommer fra.

–⁠ Presset for gode karakterer fungerer godt som en ekstra viljekraft, sier hun.

Mange år og mange poeng

På Bjørknes privatskole i Oslo går Lars Huneide Thorbjørnsen (25) høsten 2018. Han tar videregåendefag som privatist med profesjonsstudiet i psykologi for øyet.

–⁠ Jeg har alltid synes psykologi har vært interessant, og er oppvokst i et hjem med en far som holdt psykologipraksis hjemme. På videregående gikk jeg på musikklinjen og var mer opptatt av musikk.

Fordi poengene ikke strakk til, begynte han på bachelorprogrammet i Trondheim i 2012.

Første året gikk han to ganger, i håp om å kunne søke seg inn på universitetene i Bergen eller Tromsø med resultatene. Han fikk stort sett karakteren B, og var i utgangspunktet veldig fornøyd med det.

–⁠ Men du må ha full pott med A-er for å komme inn der. Konkurransen er enorm.

God undervisning: Lars er fornøyd med skolegangen på privatskolen Bjørknes.
God undervisning: Lars er fornøyd med skolegangen på privatskolen Bjørknes.

Samtidig som Lars jobbet med å komme inn på profesjonsstudiet, ble han ofte slått av tanker om tvil. Var det egentlig verdt det?

Han gikk derfor et ekstra år på bachelorutdanningen, men stakk til slutt en finger i jorda. Han måtte gå profesjonsløpet.

–⁠ Sommeren 2016 begynte jeg derfor å ta opp fag og ha undervisning ved en skole i Trondheim, og flyttet i 2017 til Oslo for å fortsette med dette.

Hele veien var det opp- og nedturer, spesielt når sommeren og resultatene fra Samordna opptak kom. Alltid noen poeng unna å få plass.

–⁠ Nå sitter jeg på skolebenken og tar opp fag for tredje, og etter planen, siste år. Bare det i seg selv er motivasjon nok for å satse skikkelig, sier Lars.

Les også: Hacker egen biologi: –⁠ Meditasjon på steroider.

Tallenes tale

I en oversikt for 2018 fra Samordna opptak kommer det frem at de fem studiene med høyest poenggrense i ordinær kvote alle var medisin.

Høyest troner medisinstudiet ved Universitetet i Oslo, med 68,5 poeng i ordinærkvoten.

I denne kvoten konkurrerer alle søkere, til forskjell fra kvoten for førstegangsvitnemål, der kun søkere under fylte 21 år med vitnemål uten tilleggspoeng søker.

Den laveste poengsummen det er mulig å komme inn på medisinstudiet i ordinær kvote, er Universitetet i Tromsøs 66,4 poeng. På sjetteplass ligger profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo med 66,2 poeng. Over en tiårsperiode har også snittene til disse studiene økt. For eksempel lå snittet for å komme inn på medisinstudiet i Oslo på 67,9 poeng i 2010.

Hanna Ekeli, avdelingsdirektør i Avdeling for studieadministrasjon ved UiO, forklarer at de offentlige poenggrensene er den laveste poengsummen som gav tilbud om opptak i den aktuelle kvoten. Mange søkere hadde altså en høyere poengsum enn dette.

–⁠ Det er ingen tvil om at det er høye poenggrenser for opptak til medisinstudiet, og vi er kjent med at mange bruker mye tid og ressurser på å forbedre karakterer, sier hun.

Likevel kan poengsummen i ordinær kvote i teorien være maksimalt 74 poeng, noe som foreløpig er et stykke høyere enn dagens grenser.

–⁠ Hvordan poenggrensene vil utvikle seg avhenger av flere faktorer, for eksempel antall søkere og hvor gode karakterer søkerne har, sier Ekeli.

Tvilsom til systemet

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet har det i den samme tiårsperioden vært en betydelig økning i antall privatister.

Våren 2009 var det 24.424 oppmeldte kandidater i sentralt gitte eksamener med sentral sensur. Tallet for våren 2019 er 37.825, noe som tilsvarer en 54 prosent økning. Matematikk- og norskfag topper statistikken.

Kjell Gunnar Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, er kritisk til denne utviklingen.

–⁠ Jeg er skeptisk til at det har blitt en standard å ta opp fag, det har blitt altfor lett å lene seg på privatist-systemet og tenke at «jeg tar det igjen «senere».

Han presiserer at det fremdeles burde være et system for de som må forbedre karakteren fordi de har en dårlig dag på eksamen eller er uheldige.

–⁠ I noen tilfeller, av personlige hensyn, er det fornuftig både for eleven selv og samfunnet at de er privatister. Dersom de i stedet bruker to, tre og fire år på å forbedre karakterer, er det et problem. Det er kritisk at de aldri kommer helt ut i jobb på denne tiden, og bruker lengre tid før de er i fulltidsjobb.

Professoren er heller ikke imot det norske karaktersystemet slik det finnes i dag, og mener det skal være konkurranse for de beste studiene. Han trekker også fram andre systemer for opptak til høyere utdanning.

–⁠ Det er ikke opplagt at ett av systemene er bedre enn det andre, men i noen system blir man i opptaksprosessene testet på det man faktisk skal studere. Det er helt klart et bedre alternativ enn å bruke flere år på å lese noe som er helt irrelevant for studiet, kun for å sanke poeng.

Les også: Student­un­der­sø­kelsen: 1 av 6 har jukset på eksamen.

Dyr plan med god avkastning

Frida og Lars er altså ikke alene om å endre på vitnemålet etter videregående.

For mange vil prislappen på utdanningen være avskrekkende nok, mener Frida.

–⁠ Det er virkelig et dyrt prosjekt, og man bør være ganske motivert før man bestemmer seg for å betale disse summene. Avhengig av fag, koster jo ett mellom 10.000 og 20.000 kroner, sier Frida.

I tillegg til at det koster penger for undervisning på privatskolene, må man også ut med en betydelig sum for å avlegge selve eksamen.

Til tross for at det er en dyr affære, er Frida strålende fornøyd etter høstsemesteret. Undervisningen har gitt resultat, og det har mer eller mindre gått akkurat slik hun planlagte.

–⁠ Jeg sitter igjen med nesten bare seksere. Det lover veldig godt for neste semester. Nå kan jeg senke skuldrene litt med dette utgangspunktet.

Samtidig ser hun tilbake på et semester med strenge tidsplaner.

–⁠ Det har jo vært noen utfordringer, og fokuset mitt har nesten utelukkende vært på fagene. Det går på bekostning av andre ting i livet mitt. Samtidig er det vel også sånn det blir dersom jeg kommer inn på medisinstudiet.

Dyrt: Frida betaler mellom 10 og 20.000 kroner per fag hun tar opp på Sonans.
Dyrt: Frida betaler mellom 10 og 20.000 kroner per fag hun tar opp på Sonans.

En erfaren eksamensfarer

Lars er også strålende fornøyd etter høstens eksamener. Etter å ha fulgt fire fag – biologi, historie, samfunnsfag og geofag, har han endelig fått lønn for strevet.

–⁠ Nå har jeg tatt opp fag i to og et halvt år, så jeg har vel blitt ganske dreven i det. Før var sekserne veldig spredt, nå fikk jeg tre på rappen. Jeg tror jeg har knekt en kode, sier han, og fortsetter i samme lystige lag:

–⁠ Det har vært lange kvelder, men det er ikke det som er fokuset nå. Jeg tror hemmeligheten er at jeg har vært flinkere til å fokusere på eksamen under lesinga mi, og aldri gitt opp. Mange av eksamenene har jeg jo tatt to ganger.

Lysere tider i vente

Nytt semester og nye planer for begge. Januarkulden er like bitende som vinteren er lang. Lars, med 2,5 år som poengsanker på baken, går nå inn i sitt, forhåpentligvis, siste semester. Fordi vårsemesteret er litt lenger og han i stor grad har oppnådd de resultatene han ønsket, har han prøvd å kombinere litt mer dette semesteret: jobbet, spilt musikk og tatt opp matematikk 1P og norsk skriftlig ved siden av.

–⁠ Jeg er ganske sikker på at jeg kommer inn på psykologi nå. I fjor var jeg på rundt 400. plass, men nå som poengene mine allerede har bikket 60, skal det nok holde, sier han og legger til:

–⁠ Derfor vil jeg nyte dette semesteret litt ekstra. Snart blir det forhåpentligvis fullt kjør med studier. Jeg gleder meg.

Frida, den mindre erfarne privatisten, har derimot lagt opp løpet litt annerledes dette vårsemesteret. Fordi hun har bestemt seg for å forsøke å bli ferdig på kun ett år, blir det fem eksamener i mai.

–⁠ Jeg har en hektisk eksamensperiode foran meg, men heller det enn å dra det ut i lengden, sier den vordende legen.

Kom mai, du skjønne eksamenstid

I juli får unge håpefulle igjen tilbud fra Samordna opptak, og som alltid kommer en liten gruppe studenter gjennom nåløyet og får plass på studiene med aller høyest poenggrense. For Frida og Lars blir det ekstra spennende: Hvis all eksamenslesingen har båret frukter, kan dette bli året der de kommer et steg nærmere drømmejobben.

Mens Frida allerede har hatt to eksamener i mai, er første eksamen for Lars ikke før i slutten av måneden.

–⁠ Jeg sitter på Bjørknes hver dag og leser nå. Jeg tror det skal gå veldig fint, men gleder meg samtidig til å bli ferdig med videregående-fagene. Jeg trenger bare femmere nå, sier han.

For å starte på drømmestudiet, må Frida nå det magiske tallet 68,5. Hittil har hun levd opp til egne forventninger, og fikk karakteren seks på begge eksamenene hun har hatt i vår. Frida er både lettet, fornøyd og spent på tiden videre.

–⁠ Nå har jeg tre eksamener igjen og er inne i en veldig intens periode, men for hver eksamen jeg blir ferdig med, er jeg ett steg nærmere.