Trygg havn: Studentombud Marianne Høva Rustberggard vil ha nye tiltak for hvordan språk og etnisitet blir snakket om på universitetet.
Trygg havn: Studentombud Marianne Høva Rustberggard vil ha nye tiltak for hvordan språk og etnisitet blir snakket om på universitetet.

Student­om­budet vil ha nye tiltak mot rasisme og diskri­mi­ne­ring

Studentombudet ved Universitetet i Oslo (UiO) behandlet over 200 saker i 2018. Det er nesten 100 flere enn året før.

Tirsdag 7. mai ble årsrapporten til studentombudet ved UiO lagt frem for universitetsstyret. I den kommer det frem at det i 2018 ble sendt 220 henvendelser, opp fra 134 i 2017.

Av de 220 sakene kom 52 av dem fra søkere til UiO. Blant studenter på universitetet har flest henvendelser kommet fra studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som til sammen hadde 38 saker. Studenter ved Det humanistiske fakultet stod for 34 henvendelser.

Likevel sier studentombud Marianne Høva Rustberggard at det ikke er grunn til bekymring.

–⁠ Jeg ser ikke på økningen av henvendelser som et tegn på at universitetet gjør flere feil og at studentene oftere havner i problemer på noen som helst måte. Jeg synes det er stabilt sammenlignet med tidligere, sier hun til Universitas.

Av alle henvendelsene gjaldt brorparten spørsmål rundt opptak, overgang eller utveksling. I denne kategorien er det saker som omhandler ordinært opptak som er den vanligste henvendelsen.

Videre er faglig vurdering/aktivitet den nest største kategorien blant alle sakene. Her er det adgang til eksamen, innlevering av arbeidskrav eller tap av eksamensrett som topper listen.

Les også: Oslomet vil ikke uttale seg om metoo-varsel.

Anbefaling til universitetet

Som et resultat av flere henvendelser, ikke bare begrenset til 2018, har studentombudet løftet frem en anbefaling til universitetet, som Rustberggard forteller at handler om hvordan man skal snakke om etnisitet og språk.

–⁠ Når disse sakene dukker opp ønsker vi å påpeke at de kan varsle, selv om det er et fåtall som gjør det. Vi vet det er vanskelig å rapportere om kritikkverdige forhold, sier hun og legger til:

–⁠ De har kanskje ikke sagt spesifikt at de har blitt utsatt for rasisme eller diskriminering, men forteller om kommentarer eller opplevelser de opplever som påfallende, og også noen ganger krenkende.

Rustberggard tror studentombudet fyller en funksjon som en trygg havn.

–⁠ Studentene vet at hvis de kommer hit for å snakke, er det i fortrolighet, sier hun.

Nye retningslinjer mot trakassering på UiO: –⁠ Det er først og fremst basert på vanlig folkeskikk.

Ulike henvendelser

Rustberggard forteller imidlertid at de fleste studentene som henvender seg blir tilbudt veiledning for å selv håndtere situasjonen, men at studentombudet involverer seg i saken dersom «feil og uklarheter» blir oppdaget.

Av rapporten kommer det frem at studentombudet var involvert i 28 av de totalt 220 henvendelsene.

–⁠ Der vi ikke henviser videre gir vi veiledning. Det tallene i rapporten ikke viser er at det finnes tilfeller hvor vi har tilbudt oss å bistå, men så har studenten takket nei for å unngå synliggjøring av at de har snakket med oss. Da hjelper vi dem slik at de kan håndtere det på egenhånd, forklarer Rustberggard.

Hun legger til at studentombudet er opptatt av å mobilisere studentene selv, hvis de ikke ønsker bistand.

–⁠ Vi opplever at studenter er en ressurssterk gruppe som ofte ønsker å vite hvordan de selv skal ivareta sine interesser.

Få varsler om seksuell trakas­se­ring på UiO: –⁠ Tror det er store mørketall.

–⁠ Viktig med effektiv forvaltning

I rapporten trekker studentombudet også frem formelle klageprosesser som et område med forbedringspotensiale.

Rustberggard sier at mange fakulteter gjør dette riktig, men at det finnes tilfeller der den ekstra runden med saksbehandling gjør at prosessen tar lenger tid enn den skal.

–⁠ UiO har en beslutningsstruktur som er desentralisert. Fakultetene fatter vedtak, og noen fakulteter lar også instituttene fatte vedtak. Der instituttene er gitt myndighet til å fatte vedtak, så ser vi at noen fakulteter gjør det riktig: de lar også instituttene sende til klagenemnda, mens andre henger på en ekstra saksbehandlingsloop, forklarer hun.

Den ekstra «loopen» mener Rustberggard at går ut over studentene.

–⁠ Forsinkelser kan få økonomiske konsekvenser for studenten, og universitetet må ta hensyn til at studentene er en gruppe som ikke nødvendigvis har veldig god tid. For dem er det viktig med effektiv forvaltning, sier hun.