Vil med: Jussbuss ønsker å være en del av Justis- og beredskapsdepartementets rettshjelpsutvalg. Statssekretær Thor Kleppen Sættem forteller at av hensyn til blant annet effektivitet må antallet medlemmer begrenses.
Vil med: Jussbuss ønsker å være en del av Justis- og beredskapsdepartementets rettshjelpsutvalg. Statssekretær Thor Kleppen Sættem forteller at av hensyn til blant annet effektivitet må antallet medlemmer begrenses.

Jussbuss utestengt: — Vi jobber i oppover­bakke

Når rettshjelpsordningen i Norge skal vurderes, får ikke studentene i Jussbuss en plass ved bordet.

–⁠ Jussbuss er et tillegg til statens frie rettshjelpsordning, forklarer Jonathan Leifsson de Lange, ansatt hos Jussbuss.

—Men Jussbuss er ikke godt nok, skyter kollega Halvard Skarpmoen inn.

Den frie rettshjelpsordningen er en ordning opprettet av det offentlige, som hjelper med nødvendig juridisk bistand til de som ikke har ressursene til å sørge for det selv. Ordningen gir advokatbistand helt eller delvis dekket av staten, i saker som vurderes viktig for folks velferd.

For første gang på ti år blir ordningen nå vurdert av Justis -og beredskapsdepartementets rettshjelpsutvalg. Det er dette utvalget Jussbuss gjerne skulle vært en del av.

Les også: Betaler tusenvis av kroner for å oppfylle profe­sjons­drømmen: –⁠ Bare topp­ka­rak­terer vil gjøre meg til lege.

Studentene hos Jussbuss spesialiserer seg på saksområder som faller utenfor denne rettshjelpsordningen. De ønsker en ordning hvor staten og advokater kan vurdere flere av de juridiske problemene folk sliter med, ikke bare innenfor utvalgte områder.

–⁠ Vi leverer godt arbeid, men en gjeng jusstudenter er ikke like bra som en ferdig utdannet advokat, sier Lange, og legger til:

–⁠ Hvis du er syk og ikke har penger til å gå til legen, sender ikke regjeringen deg til en legestudent.

Fyller regjeringens sko

Studentene mener at dersom statens rettshjelpsordning hadde fungert som den burde, ville det ikke vært behov for Jussbuss.

—Vi jobber mot selvutslettelse, samtidig må vi få støtte så lenge tilbudet ikke er godt nok, forklarer Skarpmoen.

Blant sakene som ikke vurderes viktig for folks velferd, og som derfor ikke dekkes av statens rettshjelpsordning, finner man blant annet banksvindel, forteller de. I slike saker blir bankID-en din stjålet, og svindleren kan ta opp lån på opptil flere hundre tusen kroner i ditt navn.

—Motparten i slike saker er jo banken. Og de skal bare ha pengene sine, sier Lange oppgitt.

—Vi får cirka tre sånne saker hver uke.

Hacker egen biologi: –⁠ Meditasjon på steroider.

Ønsker en plass ved bordet

I Rettshjelpsutvalget representeres de frivillige rettshjelptiltakene av Gatejuristen, et annet landsdekkende rettshjelpsforetak. Likevel skulle studentene hos Jussbuss gjerne tatt del i samtalene. De mener utvalget har som mål å effektivisere ordningen, ikke utvide den.

–⁠ Staten gjør det som er billigst. Det er ikke godt nok bare å satse på oss, argumenterer Lange.

De ønsker å tilpasse inntektsgrensen for fri rettshjelp. Grensen i dag burde være 290.000 kroner for enslige, mener Jussbuss. Det har de kommet frem til ved å bruke Statistisk sentralbyrås konsumprisindekskalkulator. Konsumprisindeksen gir en oversikt over prisstigning over tid.

–⁠ Hvis du er syk og ikke har penger til å gå til legen, sender ikke regjeringen deg til en legestudent.

Jonathan Leifsson de Lange, medarbeider i Jussbuss

For å få fri rettshjelp må inntekten din ligge under inntektsgrensene i rettshjelploven. I dag er grensen 246.000 kroner for enslige og 369.000 for samboere og gifte.

Inntektsgrensen har ikke blitt justert siden 2009. Det gjør at stadig flere som før hadde tilgang på fri rettshjelp, nå havner over inntektsgrensen. Unge uføre er blant de som nå ligger akkurat over grensen. Men det er ikke sånn at de likevel har råd til advokat, mener Skarpmoen.

—Mange står uten nødvendig juridisk hjelp, men det er kanskje ikke de som skriker høyest. Vi jobber politisk for å utvide ordningen. Men vi jobber i oppoverbakke.

Les også: Student­un­der­sø­kelsen: 1 av 6 har jukset på eksamen.

Endringer vs. ressurser

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis -og beredskapsdepartementet beskriver organisasjonene Jussbuss, Jurk (Juridisk rådgivning for kvinner) og Gatejuristen som et viktig tillegg til den offentlige rettshjelpsordningen.

—De gjør et svært viktig arbeid, og dette er noe av bakgrunnen for at tilskuddsmidlene til slike tiltak har økt de seneste årene.

–⁠ Hvorfor får ikke Jussbuss være med i utvalget?

–⁠ Det kan være mange aktuelle kandidater til et slikt utvalg, men av hensyn til blant annet effektivitet må antallet medlemmer begrenses. I dette utvalget er de frivillige rettshjelptiltakene representert av Gatejuristen.

Sættem ser at det er utfordringer med dagens rettshjelpsordning. Behovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet, forteller han.

—Spørsmål om endringer henger imidlertid nært sammen med spørsmålet om hvor store midler som skal gå til rettshjelpsordningen.

Høye krav

Sættem opplyser at statens utgifter til rettshjelp de siste årene etter rettshjelploven har ligget på mellom 600 og 700 millioner kroner per år. I tillegg ligger bevilgningen over statsbudsjettet til spesielle rettshjelptiltak på mellom 40 og 50 millioner kroner.

—Selv med et godt utgangspunkt står norsk økonomi overfor utfordringer. Dette stiller krav til at fellesskapets ressurser må utnyttes best mulig, og det må legges til rette for å effektivisere og forbedre rettshjelpsordningen, sier han og fortsetter:

—Dette er bakgrunnen for at vi i mandatet har angitt at minst ett av utvalgets forslag skal innebære at statens samlede utgifter til rettshjelp holdes om lag på dagens nivå. I den grad det foreslås tiltak som antas å medføre utgifter utover dagens nivå, skal det gjøres klare prioriteringer mellom foreslåtte tiltak.  

Rettshjelpsutvalget leverer utredningen våren 2020.