Innesperret: På Ila fengsel sitter det mennesker som er dømt for alvorlige forbrytelser.
Innesperret: På Ila fengsel sitter det mennesker som er dømt for alvorlige forbrytelser.

–⁠ Jeg føler ikke at jeg sitter i fengsel når jeg er på skolen

ILA FENGSEL (Universitas): «Eivind», «Knut» og «Elias» studerer fra bak murene: –⁠ Greier du å fullføre en grad her inne, er du godt skodd. Da har du selvjustis.

–⁠ Når man jobber her får man et intimt forhold til nøkler, sier Tom Røed Fredriksen og låser opp nok en dør.

Han er avdelingsleder på Rud videregående skole, avdeling Ila Fengsel og forvaringsanstalt. Vi har allerede passert to sikkerhetskontroller og blitt låst inn og ut av flere porter. Jo flere nøkler du har, jo større tillit nyter du på Ila, forteller han.

Vi går videre gjennom et inngjerdet uteområde, og inn på et verksted. Tom forklarer interesserte innsatte at vi er journalister, og på vei til skolen.

–⁠ Jeg er ferdig på skolen, sier en høy mann i rød arbeidsdrakt.

–⁠ Jeg synes jo egentlig du burde fortsette jeg da, svarer Tom fleipete.

Vi kommer inn i en kantine med sjakkbrett på bordene og grønne vegger. Gjennom store lyse vinduer kan man se ut i en «skolegård». Hadde det ikke vært for piggtråden som kan skimtes høyt oppe mot den knallblå himmelen, hadde det sett ut som en hvilken som helst skole.

På eksamen er du uansett alene, tenker jeg

«Elias», exphilstudent og innsatt på Ila fengsel og forvaringsanstalt

Vi geleides videre inn i et lite grupperom, og møter «Knut» (34), «Eivind» (39) og «Elias» (29). Så lukkes døra og vi er alene igjen på et lite rom med det fengselsbetjenten i porthuset kalte «de verste av de verste».

Spennende mennesker: Avdelingsleder Tom Røed Fredriksen har et nært forhold til studentene sine: – Det er ingen A4-personer her inne, sier han.
Spennende mennesker: Avdelingsleder Tom Røed Fredriksen har et nært forhold til studentene sine: –⁠ Det er ingen A4-personer her inne, sier han.

Les også: Fritt frem for porno på lesesalen.

Grupperom 1

–⁠ Folk går inn i sin egen boble og kapitulerer livet. Og det er helt forferdelig, for på et tidspunkt skal du mest sannsynlig ut.

Rolig, og med stor autoritet, forteller Eivind (39) om hvorfor utdanning og fremdrift i fengsel er helt avgjørende. Han studerer kunsthistorie, og har sittet i fengsel i 14 år.

Han, Knut og Elias er alle forvaringsdømte. Altså vet de ikke når de skal løslates og kan i prinsippet sitte livet ut, til tross for at vi ikke har livstidsdom i Norge. Forvaring idømmes farlige tilregnelige lovbrytere ved for eksempel alvorlig voldsforbrytelser, seksualforbrytelser og frihetsberøvelse. Det er en underlig stemning i det lille grupperommet.

Luften er stappfull av spørsmål. Hvor går grensen for hva man kan spørre om? Tom har fortalt oss at det kan være vondt å snakke om fritid. For fritid her betyr innlåsing. Heldigvis er Eivind selvdreven, og har mye på hjertet.

–⁠ Hvis du har mistet håpet og motivasjonen er det ikke så kult for samfunnet at du kommer ut. Da har du ingenting som motiverer deg til å gjøre de riktige tingene og oppføre deg ordentlig, sier Eivind.

–⁠ Og da er veien kort tilbake, skyter Knut inn.

Filosofi

Knut (34) ser ut som en hvilken som helst annen Blindern-student, iført flaskegrønn skjorte og beige kakibukser. Han har sittet på Ila siden mai 2015, og kan tidligst begjære seg løslatt i 2020.

–⁠ Men det er mer formelt enn realistisk, påpeker han.

Nå er han enkeltemnestudent i exphil, men vil søke på kultur og kommunikasjon til høsten. Han tror det vil bli mer enn nok tid til det.

–⁠ Når jeg holder på med Exphil og diskuterer, hjelper det meg å forstå meg selv også. Så for meg er dette alfa omega. Jeg gleder meg til å gå til skolen hver dag, sier han.

På «fritiden»: Når «Knut» ikke studerer exphil, spiller han i band med «Eivind» og «Elias». Sammen utgjør de størsteparten av musikktilbudet på Ila.
På «fritiden»: Når «Knut» ikke studerer exphil, spiller han i band med «Eivind» og «Elias». Sammen utgjør de størsteparten av musikktilbudet på Ila.

Dagen starter klokken 07.00, når han blir låst ut av cellen sin. Da rekker han akkurat morgenstell og frokost, før «bussen» går klokken 08.00: Knut og de andre på avdelingen går i en lang rekke gjennom to metalldetektorer i den underjordiske gangen, kulverten, og videre til enten verksted, teknisk avdeling, kjøkken, vaskeri eller skole.

Om lag halvparten av de totalt 124 innsatte på Ila sysselsettes i skole. Men det er bare 10 studenter på høyskole eller universitetsnivå per i dag.

–⁠ Det er som å komme til en litt annen verden, sier Knut.

Skolen er lys, luftig og moderne, til forskjell fra avdelingen han sitter på, som han beskriver som slitt og gammel. Han trykkes ned av bygningsmassen forteller han, men skolen gjør ham lettere til sinns.

–⁠ Jeg føler ikke at jeg sitter i fengsel når jeg er på skolen, og det er en god følelse.

Les også: NMH-ansatt omtalte Islam som «perfekt sted for psykopater».

Matematikk

Elias (29) har foreløpig ikke tatt ordet. Men han følger godt med, og det hender han nikker samtykkende til det de andre sier. Når han først åpner munnen er det tydelig at han reflekterer mye over sin egen situasjon.

–⁠ Jeg har sittet inne siden mai 2015. Jeg har jo en endelig dato og lengde på straffen, men det er så lenge til. Lyset er ganske langt fremme i tunnelen, sier han med et fjernt smil.

Ifølge Tom sitter man i gjennomsnitt ni år på Ila. For å løslates må man en runde i retten og overbevise om at man har forandret seg. Men skjer det motsatte, kan forvaringsdommen forlenges. Da med fem år av gangen. Når dagen for løslatelse en gang kommer, ønsker Elias å være klar for å ta fatt på et nytt liv.

–⁠ Jeg har et veldig sterkt behov for å se tilbake på denne tiden og vite at jeg gjorde alt jeg kunne for å øke sjansen for å lykkes senere i livet.

Tiden her inne vil han bruke på å studere samfunnsøkonomi. Til forskjell fra Knut, som kan diskutere exphil med de andre studentene, er Elias mutters alene på sitt fagfelt.

–⁠ Det hender jeg blir sittende og stirre på en matteformel i en uke. Det er jo ingen som kan hjelpe meg her inne, sier Elias.

Men også dette har sine positive sider, mener han.

–⁠ På eksamen er du uansett alene, tenker jeg.

Rektors kontor

Når de innsatte søker studier, søker de på lik linje med alle andre, men det er en del begrensninger på hva de kan søke på. Siden mange er dømt for seksualforbrytelser er helsesektoren uaktuell. Og fag som er avhengige av obligatorisk oppmøte utelukkes, av åpenbare grunner. Men det er også andre faktorer som kan gjøre studietiden i fengsel utfordrende. Studentene får bruke et svært begrenset nettverk, som kontrolleres av Kriminalomsorgens IT-tjeneste. Alt de søker på, loggføres. Og noen søkeresultater som følger av oppgaveskriving, kan være kontroversielle med tanke på reglementet i fengselet. Det får konsekvenser.

–⁠ Og de konsekvensene kan bli så fatale at du ikke kommer deg ut, forteller Eivind.

Det ble tydelig den gangen han skulle skrive oppgave om kvinnesynet under hippietiden og i afroamerikansk hiphopkultur.

–⁠ I hiphop-kulturen er det en del ytringer rundt kvinner og vold og drap og sånt, sier han.

Kildearbeidet resulterte i kontroversielle søkeord.

–⁠ Jeg ble utestengt fra skolen i ukesvis og fikk ikke tilgang til datamaskiner fordi de trodde jeg hadde søkt på ulovlig materiale.

I tillegg fikk han permisjonen avlyst. Og familien måtte avbestille flybillettene de hadde kjøpt mange måneder i forveien.

Les også: Under 4 av 10 studenter har begynt å tenke på pensjon.

Klassens time

Nå har vi sittet her inne en stund. En liten alarm som fungerer som skoleklokke, har signalisert flere friminutt. Men samtalen ser ikke ut til å ta slutt helt enda. Eivind vil gjerne rose UiO for måten han har blitt tatt imot på. Den første kontakten med en skole kan være skremmende, sier han. De innsatte er nemlig redde for å bli møtt med «dette går ikke».

Johaug er tilgitt og tilbake i sporten

Ansatt ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

–⁠ Men så sier de ikke det. De ønsker å hjelpe, sier Eivind.

–⁠ Og det at noen faktisk gidder å investere i oss som sitter her, som ikke alltid føler vi er verdt å investere i, er ekstremt viktig.

–⁠ Du får motivasjon, sier Knut. Elias nikker.

–⁠ Og en kjenner at jaggu er det andre som gidder å investere littegrann, så da skal jeg i hvert fall ikke være dårligere selv, konkluderer Eivind.

Foran et kunstverk i «skolegården»: – Jeg har ordnet opp i shitten min og tatt utdanning, sier «Eivind». Når han slipper ut ønsker han seg en ordentlig jobb.
Foran et kunstverk i «skolegården»: – Jeg har ordnet opp i shitten min og tatt utdanning, sier «Eivind». Når han slipper ut ønsker han seg en ordentlig jobb.

Det er flere positive sider ved kontakt med skolen, mener de.

–⁠ En får trent på å ha åpne dialoger med folk ute i samfunnet. For vi er jo redd for de fleste som er ute i samfunnet, sier Eivind og ler høyt.

–⁠ Hvor absurd det nå enn høres ut.

Vi ler alle sammen.

–⁠ Men sånn er det jo. Vi er redd vi skal bli stigmatisert og for evig kategorisert som handlinger vi har gjort, sier Eivind.

Storefri

Så «ringer» det ut til lunsj. Vi tar avskjed med Eivind, Knut og Elias, som går for å spise i kantinen, og rusler sammen med Tom i retning personalavdelingen. På veien passerer vi en bokhylle full av store, klassiske, norske verk.

–⁠ De gjennomsøker bokhyllene av og til, for å se om noen har gjemt noe inni bøkene, forteller Tom.

En gang fant de nemlig flere uthulede Sigrid Undset-bøker.

–⁠ Ingen leser Sigrid Undset i fengsel. Hvem vet hvor lenge de har vært sånn, sier Tom og ler.

Man må ha et skjevt blikk når man jobber her, forklarer han.

–⁠ Det er så mange tøffe skjebner her inne. Galgenhumor blir en form for selvivaretakelse.

Les også: Slår opp med UiO i dikt.

Lærerværelset

Inne på personalrommet flyter samtalen lett blant skolebetjenter som snakker om dagen så langt. Så dreier samtalen over på et tema vi skjønner at stadig diskuteres.

–⁠ Det er et tiltagende problem med data og den digitaliserte kunnskapen en trenger i samfunnet i dag, sier en av de ansatte.

–⁠ Det er bare et spørsmål om penger, sier en annen. Det kan opprettes et intranett som er helt sikkert, og som vil gjøre det enklere for de innsatte.

Det er flere som har sittet på Ila i 20 år. Det vil si at de på et tidspunkt skal ut i samfunnet uten å vite hvordan en smarttelefon fungerer. Da holder det kanskje ikke med en god utdannelse.

«Inspirational quotes»: Inne på det ene klasserommet minner den avdøde forfatteren Henning Mankell studentene på å holde motet oppe.
«Inspirational quotes»: Inne på det ene klasserommet minner den avdøde forfatteren Henning Mankell studentene på å holde motet oppe.

–⁠ Kan de forberedes på et liv utenfor murene uten å kobles på det digitale samfunnet? spør den ene læreren, og fortsetter:

–⁠ Samfunnet må bli flinkere til å ta i mot de som kommer ut av fengsel. De har sonet sin straff.

–⁠ Johaug er tilgitt og tilbake i sporten.

Konferansetime

Lunsjen er over, og vi sitter blant skolebøker og timeplaner på det lille kontoret til Tom. Vi forteller om samtalen med de innsatte, og Tom kommenterer.

–⁠ Greier du å fullføre en grad her inne, med disse forutsetningene, er du godt skodd. Da har du selvjustis, sier han.

I tillegg til de rent praktiske utfordringene, har de fleste innsatte dårlige erfaringer med skole fra tidligere.

–⁠ De har blitt fortalt at de ikke vil få det til. De har blitt møtt med at løpet er kjørt. Vi jobber med å motbevise det, sier Tom.

På et skap til venstre for ham står det «We donʼt make mistakes, we do variations».

–⁠ Det at vi kvalifiserer innsatte til et liv utenfor, det har jeg innerst i hjerterota tro på. Hvis vi greier å gi dem selvtillit, utdannelse og noe hjelp til å komme ut i jobb, sånn at de blir skattebetalere og samfunnsytere, da har vi gjort en kjempejobb.

Ifølge «The Prison Studies Projects», et forskningsprosjekt fra Harvard University i USA, indikerer nesten all forskning de siste tjue årene at høyere utdanning i fengselsprogram reduserer tilbakefall og fører til reduksjon i kriminalitet.

Lillefri

–⁠ Det er noen historier her som er så ille, at det nesten ikke er til å tro, sier Tom med et sukk.

–⁠ Men også solskinnshistorier. Vi lærer folk å takle livet, skyter en av de andre lærerne inn, og fisker opp en røyk fra vesken.

Vi har tatt turen ut i skolegården. Et stykke unna står det en mann og røyker. På brokete engelsk spør han hvem vi er og hva vi gjør her. Vi forklarer, og han livner til.

–⁠ Jeg vil si takk til mister Tom, sier han og peker på avdelingslederen. Han har gitt meg muligheter.

–⁠ Ja, men det er du som gjør jobben, svarer Tom.

–⁠ Jeg har vært i mange fengsler, ingen av dem har vært like gode på læring som Ila. Det hadde ikke vært mulig uten mister Tom.

På innsiden forteller Tom oss at vi nettopp har møtt en «hardbarka kriminell».

Skoleslutt

Har Tom opplevd noen ubehagelige situasjoner her inne? Ja, det har han. Det er en grunn til at han går med en alarm som får 10 – 15 betjenter til å rykke ut hvis den utløses. Men etter åtte år på Ila, har han aldri følt seg utrygg. Han understreker at jobben i skoleavdelingen er mer takknemlig enn i andre avdelinger. Her går de i sivile klær blant annet, og prøver å gjøre hverdagen så normal som mulig. Kanskje blir den for normal. De kommer veldig tett på studentene sine.

–⁠ Vi som jobber her må jobbe for en viss balanse. Det er i aller høyeste grad en grunn til at de er her, sier han.

Vi nærmer oss slutten på oppholdet, og er på vei gjennom kulverten. Så går vi opp en trapp og er tilbake i det inngjerdede området vi startet i.

–⁠ Det er et belastende sted å jobbe, og jeg er glad jeg kan dra hjem etter jobbdagen er over, sier Tom.

Atter en gang henter han frem nøkkelknippet og låser opp en dør.

–⁠ Det er frihetsberøvelsen som er straffen, og den er langt verre enn folk forestiller seg.