«Sensur er en egen kunst»: – Å heve vurderingskvaliteten kan gjøres ved å skolere sensorene mer, skriver Reinås.
«Sensur er en egen kunst»: – Å heve vurderingskvaliteten kan gjøres ved å skolere sensorene mer, skriver Reinås.Foto: Privat

–⁠ Karakterer burde få mindre å si

–⁠ Karakterer har i dag overdrevet stor betydning når det gjelder ansettelser, opptak til studier og videre karriere, skriver Karl Henrik Storhaug Reinås fra A-lista, i dette debattinnlegget.

Flere studenter har fått seg en svært ubehagelig overraskelse når de enten har gått mye opp eller mye ned ved klagesensur. Selv om studenter nå får en tredje sensur ved store avvik i karakterer, er det langt fra tilstrekkelig når fortsatt hele kvalitetssikringssystemet rundt vedtak om karakterfastsettelse svikter. Større oppmerksomhet og flere tiltak må til for å bedre samfunnets og studentenes tillit til vurderingssystemet.

Universitas-Stine vil avskaffe karakterordningen: –⁠ Karakterer, schma­rak­terer

Karakterer har i dag overdrevet stor betydning når det gjelder ansettelser, opptak til studier og videre karriere. For eksempel må jusstudenter i mange yrker ha nærmere A-snitt, flere studier ved universitetet krever nærmere 6-snitt fra vgs og for å kunne fortsette med en doktorgrad kreves som regel et B-snitt. Hvem kan med hånden på hjertet virkelig påstå at en med 5,55 i snitt fra vgs virkelig er bedre kvalifisert enn en med 5,54 i snitt? Når man vet at karakterer ikke er kvalitetssikret i tilstrekkelig grad kan man sette inn to tiltak: Enten redusere karakterenes betydning eller sørge for at vurderingskvaliteten blir optimal. Siden karakterer bør kunne ha noe å si og vurderingskvaliteten vanskelig kan bli helt upåklagelig, vil jeg argumentere for begge tiltakene.

Dessuten kan man sørge for at krav til videre utdanning ikke settes unaturlig høyt

For å sørge for at karakterer får mindre å si kan man definere noen tilleggspoenggivende kvalifikasjoner ved poenglikhet, som for eksempel kjønnsbalanse, alder, yrkespraksis osv. for søkere over et visst poengnivå. Videre kan man redusere ressursene som brukes til å selektere søkere ved å simpelthen opprette flere studieplasser, slik at søkere over et visst nivå uansett kommer inn. Dessuten kan man sørge for at krav til videre utdanning ikke settes unaturlig høyt.

Karak­ter­press: –⁠ For jusstu­denter, av jusstu­denter

Å heve vurderingskvaliteten kan gjøres ved å skolere sensorene mer. Mange tror at det holder å være god faglig for å kunne være en god sensor. Imidlertid er sensur en egen kunst som krever at man har spesifikk kunnskap om hvordan man vurderer ulike besvarelser, hvor man legger nivået og hvilket materiale som er utgangspunkt for sensur. Det må tydeliggjøres hva som forventes å være lært, om det er pensum, forelesninger, læringsmål, en blanding eller noe annet. Dessuten bør absolutt all sensurering ha omfattende skriftlige sensorveiledninger og grundig opplæring i sensurarbeid på forhånd. Sensormøter bør avholdes for å opparbeide tolkningsfellesskap og avklare tvilstilfeller. Sensur bør alltid prioriteres ressursmessig, slik at alle eksamener bør ha minst to sensorer. Til slutt bør automatisk begrunnelse alltid følge med sensur.

Daniel Kvammen om sin studietid: –⁠ Fuck de jævla karak­te­rane!