Speilet: –Jeg var ærlig med meg selv og hva jeg ikke likte, så jeg endret det, sier Maryam. Hun kan fortelle at hun blåser i hva andre synes. Det viktigste for henne er å være fornøyd selv med det hun ser i speilet.
Speilet: –Jeg var ærlig med meg selv og hva jeg ikke likte, så jeg endret det, sier Maryam. Hun kan fortelle at hun blåser i hva andre synes. Det viktigste for henne er å være fornøyd selv med det hun ser i speilet.

Liba­ne­siske Maryam om plastisk kirurgi: –⁠ Det er ikke haram om du ikke forandrer på for mye

BEIRUT (Universitas): Maryam (29) reiste til Syria under krigen for å fikse tennene billigst mulig, mens Paul (25) skal bli plastisk kirurg. Hvorfor skal libaneserne på død og liv se så bra ut?

På t-skjorten til scenografistudent Maryam (29) står det «There is beauty in simplicity». Med lette håndbevegelser peker hun: Ny nese, større lepper, øyenbryn som er tatovert på. For ikke å glemme tennene hun fikset i krigsrammede Syria i fjor, det var langt billigere enn her hjemme i Libanon. Hun har ikke noe imot å snakke åpent om inngrepene, men hun har bedt oss la være å bruke etternavnet.

–⁠ Folk her liker å se bra ut. De gjemmer det som er på innsiden, og tar heller vare på førsteinntrykket, sier Maryam. Hun strekker seg etter røykpakken sin.

–⁠ Skjuler det stygge og fremhever det pene.

Fake people.

Kirurgen: I 30 år har kvinner i alle aldre innrømmet sine største komplekser for Dr. Nizar Chebab, i håp om å få hjelp. Er kundene hans fornøyde, lurer vi på. – Thank god yes, forsikrer han.
Kirurgen: I 30 år har kvinner i alle aldre innrømmet sine største komplekser for Dr. Nizar Chebab, i håp om å få hjelp. Er kundene hans fornøyde, lurer vi på. –⁠ Thank god yes, forsikrer han.

I Libanon har vi også besøkt syriske flyktninger i Shatila-leiren: –⁠ Du må finne en måte å overleve på, så du lyver til deg selv

På konsultasjon hos kirurgen

Offisielle statistikker på hvor utbredt plastisk kirurgi er i Libanon, finnes ikke. Det er likevel flere bevis utover byens mange glatte panner og svulmende lepper. Den internasjonale kirurgorganisasjonen anslo i 2016 at nesten 80.000 kosmetiske inngrep, både kirurgiske og ikke, hadde funnet sted i Libanon året før. Holdt opp mot befolkningen betyr dette 16 av tusen innbyggere, det fjerde høyeste i verden. Hos Libanons «First National Bank» kan du ta opp lån på opptil 5.000 amerikanske dollar for å fikse på utseendet. Og ganske så visst, på venteværelset til Dr Nizar Chebab er brosjyrer for «Beauty loans» møysommelig lagt frem på et bord.

Jeg liker kunst og jeg liker kvinner. Jeg ønsker å gjøre dem vakre

Dr. Nizar Chebab, plastisk kirurg

–⁠ Jeg har hatt nordmenn her før, røper kirurgen, idet vi slipper inn på kontoret hans etter stengtetid. Hit kommer alt fra 16 år gamle jenter til godt voksne damer, for å fikse på neser, lepper, pupper og mage. For kirurgen er det viktig å understreke én ting: Libanesiske kvinner, de opererer seg for sin egen del, tror han. Men ikke alle får et ja fra Dr. Nizar. Hans rettesnor er at dersom man skal få et godt resultat, må man ha en god grunn.

–⁠ Jeg liker kunst og jeg liker kvinner. Jeg ønsker å gjøre dem vakre, sier kirurgen.

–⁠ Som deg! Han ler vennlig. Et silikonbryst ligger på bordet mellom oss.

–⁠ Når en kvinne kommer hit skjønner jeg fort hvorfor, men det vil jeg aldri si til henne. I stedet sier jeg: Du er veldig vakker, hva er det som plager deg?

Han blunker. For Dr. Nizar, han har nok tippet det allerede.

Plastic Mecca: Det florerer av kirurgen i Beirut, og vår venn Dr. Nizar ber oss være føre var. – Hvis dere skal innom noen andre, så ta kontakt med meg først. Det er mange useriøse aktører der ute som bare vil tjene penger.
Plastic Mecca: Det florerer av kirurgen i Beirut, og vår venn Dr. Nizar ber oss være føre var. –⁠ Hvis dere skal innom noen andre, så ta kontakt med meg først. Det er mange useriøse aktører der ute som bare vil tjene penger.

Et besøk på Beauty Center

På utkanten av byen sitter Maryam med bena i kors inne på søsterens kontor, på et skjønnhetssenter de to åpnet sammen for litt over et halvt år siden. Det er mandag formiddag, og kundene lar foreløpig vente på seg. Men skjønnhetssentre i landet er god butikk, eller «Big business», som Maryam kaller det. Libanesiske kvinner er ikke fremmede for å ordne hår, sminke eller sole seg før hverdag og fest forklarer hun. Tv skal være en sentral årsak til det: Fra såpeoperaer til nyhetsankere er det vanskelig å få øye på noen som ikke åpenbart har fikset på noe. Maryam kunne derimot ikke brydd seg mindre om dem.

Maryam: Ny nese, nye tenner, større lepper og øyenbryn som er tattovert på. Det siste er nok ikke  helt i tråd med Islam, tror Maryam. Men det andre tenker hun er helt greit.
Maryam: Ny nese, nye tenner, større lepper og øyenbryn som er tattovert på. Det siste er nok ikke helt i tråd med Islam, tror Maryam. Men det andre tenker hun er helt greit.

–⁠ Jeg var ærlig med meg selv og hva jeg ikke likte, så jeg endret det. Jeg bryr meg ikke om hva andre folk synes, men jeg vil se fin ut for meg når jeg ser meg i speilet, sier hun likefrem.

–⁠ Men folk sier jeg er penere nå. Dessuten er det lettere å ta selfier, for før måtte jeg alltid ta bilder fra siden. Hun fisker opp en telefon og viser bilder av sitt «gamle jeg». Maryam på fest med venninner, Maryam på ferie, på vei til jobb, alltid med ansiktet vendt mot den ene siden så nesen skal virke mindre.

–⁠ Hvordan er reglene for plastisk kirurgi når man er muslim?

Maryam tar seg en liten tenkepause.

–⁠ Mmm, sier hun og trekker på det.

–⁠ Det er ikke haram hvis du ikke forandrer på alt for mye, mener hun og holder opp telefonen så vi kan se at det ikke er snakk om de helt store endringene.

–⁠ Men se så stygg jeg var før, sier hun og flirer. Tolken ler så han setter kaffen sin i halsen.

Hun vender seg mot fotografen.

–⁠ Har du fikset på nesen? Maryam hever de tatoverte øyenbrynene.

–⁠ Den er veldig liten!

Big business: Libanon er på delt fjerdeplass med Italia over flest kosmetiske inngrep i befolkningen per innbygger på verdensbasis, kun slått av Sør-Korea, Taiwan og Belgia (Kilde: Isaps, tall fra 2016).
Big business: Libanon er på delt fjerdeplass med Italia over flest kosmetiske inngrep i befolkningen per innbygger på verdensbasis, kun slått av Sør-Korea, Taiwan og Belgia (Kilde: Isaps, tall fra 2016).

...Og vi har tatt turen til flyktningleiren Rashidieh der de to palestinske søstrene Sarah og Farah har vokst opp : –⁠ Du ser ikke ut som en flyktning, du som har utdanning og pene klær

En tur til sykehuset

Så har turen kommet til turnuslege Paul Beainih (25), ved American University of Beirut (AUB). Han har gått med på å møte oss på universitetssykehuset, men det skal gå nesten to timer fra avtalt møtetid, til han kommer hastende mot oss i hvit legefrakk.

–⁠ Motorsykkeluylykke, sier han oppglødd. Paul fikk riktignok bare se, men ikke røre. Like fullt synes han det var utrolig spennende.

–⁠ Eh, men ikke så bra for pasienten da, legger han til samvittighetsfullt.

–⁠ Skal vi gå?

Drømmen til Paul er å bli plastisk og rekonstruktiv kirurg. Det er langt mer enn bare å glatte ut neser, understreker han, mens vi rusler mot en benk inne på selve universitetsplassen. Den hvite frakken er fortsatt på.

–⁠ Det er et helt utrolig vidt felt. Du får møte folk fra alle lag i samfunnet, sier han.

–⁠ Du får jobbe med dem som har skadet seg i krig, og de som bare vil fikse på nesen.

Du får jobbe med dem som har skadet seg i krig, og de som bare vil fikse på nesen

Paul Beainih, turnuskirurg

Paul trekker frem krigsskader og rekonstruksjon etter sykdom mens han løfter den ene hånden, og nese- og brystoperasjoner mens han løfter den andre. De vektes mot hverandre et lite øyeblikk: Rike, fattige, syke og friske. Ifølge AUB skal inngrep i befolkningen ha økt med mellom 10 og 20 prosent etter krigen i 2006, da Israel angrep områder sør i landet. Krig er med andre ord også en viktig faktor for eksplosjonen av plastisk kirurgi.

–⁠ Hva synes du om skjønnhetsstandardene i Libanon?

–⁠ Alle blir påvirket av andre, sånn er det overalt. Mange kvinner blir også påvirket av det de ser på tv, og tenker at det er skjønnhet, sier han med et sukk.

–⁠ Skjønnhet er relativt. Ta nesen din for eksempel, den er ikke perfekt fra et estetisk ståsted, sier Paul og fester blikket.

–⁠ Men! Den passer godt til fjeset ditt, legger han til lynkjapt.

–⁠ Og kanskje ikke en idealnese ville passet.

Snart kirurg: Paul Bainih (25) er ferdig utdannet plastisk og rekonstruktiv kirurg om to år. Han gleder seg til å jobbe med alt fra de som vil endre på nesen, til de som er skadet i krig.
Snart kirurg: Paul Bainih (25) er ferdig utdannet plastisk og rekonstruktiv kirurg om to år. Han gleder seg til å jobbe med alt fra de som vil endre på nesen, til de som er skadet i krig.

På hjemveien

Paul står opp hver dag klokken seks for å reise til universitetet fra der han bor med moren. Han er vanligvis hjemme tolv timer senere. Moren er lærer, og faren, som han nettopp mistet, eide sin egen butikk. Ettermiddagssolen på universitetsplassen er i ferd med å gli over i en kveldssol. Et semester ved AUB, som er rangert som Libanons beste universitet, kan komme opp i 20.000 norske kroner i semesteret.

–⁠ Foreldrene mine har vært veldig motiverende, og støttet meg masse. Jeg vet at det har kostet dem, sier Paul. Når han fullfører studiene om to år, blir han familiens første kirurg. Han blir også den første som driver med plastisk kirurgi. Paul påpeker at ethvert samfunn trenger plastiske kirurger.

–⁠ Hvis du har et problem du kan fikse opp i, så hvorfor ikke. Men kommer det noen med et bilde av en kjendis, og vil se ut som dem? Han rister på hodet.

–⁠ Det er latterlig.

Folk sier jeg er penere nå

Maryam (29), scenografistudent

På skjønnhetssenteret gjør Maryam seg klar for ettermiddagsundervisningen på Det islamske universitetet. Der studerer hun scenografi, selv om grafisk design kanskje interesserer henne mer. Hun forteller at hun er glad i å tegne, og særlig inspirert av kubismen.

–⁠ Jeg liker at alt er ryddig i livet. Jeg liker rette linjer, sier hun. Søsteren kommer inn og lurer på om hun snart får ta over kontoret sitt, og vi er snart på vei ut i lokalet.

–⁠ Hadde du dårlig selvtillit før?

–⁠ Nei, sier Maryam umiddelbart.

–⁠ Men jeg ville likevel gjøre det for å få det enda bedre med meg selv.

På hver sin side av byen reiser Paul og Maryam hvert til sitt. Vi er derimot ikke ferdige helt enda.

Rette linjer: Maryam studerer scenografi på Det islamske universitetet, og driver skjønnhetssalong med storesøsteren, eller "boss lady" som Maryam kaller henne. På pulten inne på sjefskontoret står en pappfigur av søsteren.
Rette linjer: Maryam studerer scenografi på Det islamske universitetet, og driver skjønnhetssalong med storesøsteren, eller «boss lady» som Maryam kaller henne. På pulten inne på sjefskontoret står en pappfigur av søsteren.

Fikk du med deg denne?: Druknet nesten i en fiskebåt på Middelhavet, nå studerer han ved UiO

En time hos psykologen

Dr. Nizar liker det som er vakkert. Maryam vil være mer fornøyd med det hun ser i speilet. Paul har latt seg fascinere av faget. Banklån, velvære og krig. Men er det likevel noe vi overser? Siste stopp blir en tur innom sosialpsykolog Charles Harb, ved AUB.

–⁠ Hvis dere skal skrive om plastisk kirurgi i Midtøsten, så ikke få det til å virke som om alle kvinner her har plastisk kirurgi, for det stemmer ikke, er hans åpningsreplikk. Døren inn til hans noe rotete kontor, komplett med stabler av bøker og en uoversiktlig tavle, minner om at universitetskontorer stort sett er like over hele verden.

Sosialpsykologen: Charles Harb er underviser ved American University of Beirut, der de har forsket på plastisk kirurgis betydning for å finne seg en partner. – Plastiske kirurger tjener penger på vårt primale ønske om å finne oss noen attraktive, mener han.
Sosialpsykologen: Charles Harb er underviser ved American University of Beirut, der de har forsket på plastisk kirurgis betydning for å finne seg en partner. –⁠ Plastiske kirurger tjener penger på vårt primale ønske om å finne oss noen attraktive, mener han.

–⁠ Kvinner i Midtøsten har det med å bli eksotifisert av pressen.

Hvorfor tok vi turen hit? Fordi Harb har forsket på hva vi leter etter hos en make, og jakten på det attraktive ledet han naturligvis til landets storindustri. Han forteller at ettersom plastisk kirurgi er det vanlige på libanesisk tv og film, har det uten tvil påvirket idealene for skjønnhet i landet.

–⁠ Så jeg tok utgangspunkt i tanken: Hvis jeg vil gå ut med noen, hvordan reagerer jeg på at de har tatt plastisk kirurgi?

Universitetets forskere viste respondenter bilder av folk med kosmetiske inngrep, noen uten, og til slutt: Noen der det var kjent at de hadde operert seg. De med plastisk kirurgi var de mest tiltrekkende, helt til respondenten visste at et inngrep var gjort. Da falt de ned på, eller under, de naturliges nivå.

–⁠ Plastiske kirurger tjener penger på vårt primale ønske om å finne noen som er fysisk tiltrekkende, sier han og sukker.

–⁠ Og så blir du lurt.

Hvis jeg vil gå ut med noen, hvordan reagerer jeg på at de har tatt plastisk kirurgi?

Charles Harb, professor i sosialpsykologi