Får hjelp: Mamma og pappa betaler for at samfunnsgeografistudent Tina Andersen Vågenes (23) skal ha råd til å studere i hovedstaden.
Får hjelp: Mamma og pappa betaler for at samfunnsgeografistudent Tina Andersen Vågenes (23) skal ha råd til å studere i hovedstaden.

37 prosent av norske studenter får pengehjelp fra foreldre

Tina (23) er en av mange studenter som er avhengig av mamma og pappa for å få studenttilværelsen til å gå rundt.

–⁠ Det føles ikke så bra, innrømmer Tina Andersen Vågenes (23), som studerer samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Hver måned tikker det inn 2000 kroner fra foreldrene, så Vågenes har råd til livets opphold etter at husleien og faste utgifter er betalt. Hun er langt fra alene. Ifølge en fersk undersøkelse Sentio har gjort på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas, gjelder dette 37 prosent av Norges studenter.

–⁠ Jeg føler meg mindre selvstendig, samtidig som jeg vet at jeg er heldig, sier Vågenes og legger til:

–⁠ Ikke alle har foreldre som kan bidra med et par tusen i måneden til mat.

Les også: Ap vil kartlegge studen­tenes levevilkår.

–⁠ Konstant stressfaktor

Syv av ti norske studenter er avhengige av å jobbe ved siden av studiene for å få det til å gå rundt, kom det frem i den europeiske undersøkelsen «Eurostudent VI 2018» i fjor.

Vågenes forteller at hun har søkt flere jobber, men opplever at det er mange om beinet og vanskelig å få napp.

–⁠ På mange måter er jeg en motvillig fulltidsstudent, så det handler ikke om at jeg ikke vil jobbe, sier hun.

–⁠ Synes du studiestøtten burde være høyere?

–⁠ Hvis vi skal være fulltidsstudenter, så ja. Man har ikke tatt hensyn til at man faktisk skal leve også når man er student, og mangelen på penger fører til mye stress, sier Vågenes.

–⁠ Faktisk så kjenner jeg ingen som ikke er stresset over penger. Mangelen på penger er en konstant stressfaktor.

Norske studenter får i dag utbetalt 8119 kroner i måneden. Vågenes betaler 5000 kroner i husleie, og sitter igjen med litt over 3000 kroner. Det går ikke rundt, sier hun.

–⁠ Jeg var forberedt på å ha lite penger, men flere ganger har jeg plutselig gått tom for penger. Det er en ubehagelig opplevelse.

«Alle» hater Nybøs forslag: –⁠ Penger i statskassa på studen­tenes regning.

–⁠ Ikke overraskende

Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) forteller at det ikke er overraskende at studenter får støtte hjemmefra.

–⁠ Syv av ti studenter sier de ikke kan studere uten å ha deltidsjobb. Det kan ha konsekvenser for studiene, og man får ulike forutsetninger for å lykkes i utdanningen, forteller han.

Han peker ut dagens studiestøtte som årsaken til at nesten 40 prosent av studentene mottar hjelp hjemmefra.

–⁠ I Norge er det forventet at man er fulltidsstudent. Da må støtten legg||e til rette for det, for å sikre lik rett til utdanning. Selv om man ikke betaler skolepenger, er det ikke gratis å være student.

Les også: Disse kjemper om å bli Norges mektigste studenter.

–⁠ Må være «førstepri»

–⁠ Hvis man ser på et gjennomsnittlig studentbudsjett, går studenter med dagens studentstøtte omtrent 4600 kroner i minus hver måned, tilsvarende 50.000 kroner i året. Da er det en klar fordel for de som får støtte hjemmefra, forteller Mikalsen.

–⁠ Vi vet at to av ti studenter oppgir å benytte kredittkort eller forbrukslån for å dekke basisutgifter. Studenter sliter med uforutsette utgifter, for eksempel i vinter med høye strømpriser, sier han og vektlegger:

–⁠ Det må være «førstepri» til Iselin Nybø at studiestøtten skal være på et riktig nivå, slik at det blir like muligheter for alle.

Ap vil ha 12 måneder støtte for studenter med barn: –⁠ Vi vil at folk får barn tidligere.

Fornøyd med støtte

–⁠ Det viktige for oss er at det skal være mulig å ta utdanning uten å få hjelp hjemmefra, og det mener vi at dagens studiestøtte legger godt til rette for, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

–⁠ Er studiestøtten god nok når tallene viser at flertallet av studenter enten har deltidsjobb eller får hjelp hjemmefra?

–⁠ Etter at Venstre fikk gjennomslag for å trappe opp til 11 måneders studiestøtte fra 2017, har studentene fått 8.100 kroner mer i årlig støtte. Og siden 2013 har studentene fått hele 11.600 kroner mer å rutte med enn de ville hatt uten regjeringens satsinger. Denne regjeringen har prioritert studiestøtte høyt, og dette er et tydelig løft. I årene før 2013 stod studentenes kjøpekraft i praksis stille, sier Nybø.

Les også: Oslo-studentene jobber mest ved siden av studiene.

Disse mottar mest hjelp

913 studenter fra hele landet har deltatt i undersøkelsen utført av Sentio på vegne av NSO og Universitas.

Ifølge undersøkelsen er det flest i aldersgruppen 23 eller yngre, som mottar hjelp hjemmefra. Det er også færrest 24- og 25-åringer som mottar hjelp.

Menn topper listen over de som får hjelp, og ved Universitetet i Oslo opplyser halvparten at de mottar hjelp, mens på Oslomet er det kun 27 prosent.