Attraktivt: Ifølge Jon Fitje Hoffman har data blitt den nye oljen. For utenlandsk etterretning er utdanningsinstitusjoner i Norge attraktive arenaer for å grave etter informasjon.
Attraktivt: Ifølge Jon Fitje Hoffman har data blitt den nye oljen. For utenlandsk etterretning er utdanningsinstitusjoner i Norge attraktive arenaer for å grave etter informasjon.

PST:

Norske studenter er et mål for utenlandsk etter­ret­ning

PST bekrefter at utenlandske etterretningstjenester har vært i kontakt med norske studenter.

Ifølge PSTs fagdirektør Jon Fitje Hoffman hører ikke spion-historier kun til kinolerretet og forrige århundres konflikter. Etterretningstrusselen lever i beste velgående, også blant norske studenter.

–⁠ Vi er bekymret for at studenter kan bli kontaktet av utenlandsk etterretning, sier Hoffmann til Universitas.

Torsdag forrige uke tok han turen til Blindern, for å legge frem PSTs Trusselvurdering 2019 for studentene.

Les også: Blir vanskeligere å jukse med Lånekassen: dobbelt så mange tatt i bokontroll.

Studenter i faresonen

I trusselvurderingen advarer PST mot rekruttering av enkeltpersoner fra utenlandsk etterretningm og unge mennesker utpekes som mål. Studenter er blant dem som er i faresonen.

–⁠ Etterretningstjenester er på utkikk etter mennesker som kan gi informasjon som kan gi inngang inn i interessante miljøer, forklarer Hoffmann.

–⁠ Vi vet at etterretningspersonell fra ulike tjenester har vært i kontakt med studenter.

–⁠ Hvordan vet dere det?

–⁠ Det vet vi.

–⁠ En del av de som går på universitetet i dag, vil være viktige aktører i samfunnet senere, forklarer Hoffmann.

–⁠ Det kan være nyttig for dem å vite hvordan de kan kontakte etterretningstjenesten, dersom de opplever noe ubehagelig.

Men hva tenker studentene selv om at de er potensielle målskiver for utenlandske etterretningstjenester?

Les også: Studenter raser mot ny app.

–⁠ Jeg var litt bekymra

Vemund Thorkildsen går siste året av en mastergrad i geofysikk. På fritiden spiller han bandy, og han fikk nylig mulighet til å bli med til vinteruniversiaden i Krasnojarsk, Russland, som går av stabelen om et par uker.

–⁠ Jeg vet at jeg har høyere utdanning i noe de er interessert i. Så det kan hende det ikke hadde vært så lurt å dra til Russland, sier Thorkildsen, om hvorfor han til slutt valgte å ikke bli med.

Muligheten for å bli forsøkt rekruttert av utenlandsk etterretning har ikke vært noe tema på studiet. Men siden Thorkildsen har en far som er i samme bransje, har han blitt gjort oppmerksom på risikoen.

–⁠ Jeg var litt bekymra for å bli kontaktet mens jeg var der borte. Det aner jeg ikke hvordan jeg skulle håndtert, innrømmer han.

Thorkildsen tror først og fremst at utenlandsk etterretning er interessert i studenter som er aktuelle arbeidstakere for større norske bedrifter.

–⁠ Det er sikkert mange land som vil vite hva Equinor egentlig driver med, for eksempel.

Lektorstudent med spesialisering i realfag, Malene Bjornes, tror det er minimal sjanse for at hun vil bli kontaktet av utenlandsk etterretning. Hun har heller aldri tenkt over problemstillingen, før Universitas konfronterer henne med den.

Men om hun mot formodning skulle bli kontaktet, så hadde Bjornes vært interessert i å høre hva de hadde å si.

–⁠ De hadde sikkert prøvd å friste meg med et eller annet, sier hun.

–⁠ Men kjenner jeg meg selv rett, så hadde det ikke vært aktuelt.

Fikk du med deg denne? Line er én av over hundre nordmenn som har mikrochip under huden. Datatilsynet er bekymret.

Lette å påvirke

Kriminologistudent Ronja Gulbrandsen tror at studenter er en utsatt gruppe når det gjelder rekruttering til utenlandske etterretningstjenester.

–⁠ Studenter er en ganske lett gruppe å påvirke alle veier, så det høres ikke så merkelig ut at det skjer, sier hun.

Gulbrandsen viser til at studenter ofte har flyttet til en ny by, og har et begrenset nettverk.

–⁠ Da er det veldig lett å falle inn i noe om man føler seg ønsket, enten det er i arbeidslivet, eller noe sosialt eller politisk, mener hun.

Hun har selv aldri hørt om noen som har blitt kontaktet av utenlandsk etterretning. Men med fag som tar for seg overvåkning, sikkerhet på flyplasser og utenlandske trusler, tror hun at det er noe kriminologistudenter kan måtte forholde seg til.

–⁠ Det kan hende at det føles litt stas for noen. Men det er jo ekstremt bekymringsverdig. Jeg synes de burde holde seg langt unna studenter.

Russland og Kina er verst

I trusselvurderingen beskriver PST det som «sannsynlig at land det er knyttet bekymring til med tanke på mulig utvikling av masseødeleggelsesvåpen, vil utplassere studenter og forskere i norske kunnskapsinstitusjoner også i 2019».

Russland og Kina er de landene PST mener har størst skadepotensiale.

–⁠ Dette er fordi vi ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med disse landene, forteller Hoffmann.

–⁠ Forskning er definitivt en måte for utenlandsk etterretning å skaffe seg den informasjonen de ønsker seg.

Les også: Slik angriper russiske hackere norske univer­si­teter.

Ikke overrasket

Morten Dæhlen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, er ikke overrasket over at studenter er en interessant målgruppe.

Likevel kan han fortelle at fakultet ikke har noen plan for hva de skal gjøre hvis studenter blir utpekt som mål. Han håper heller at fokus på etiske refleksjoner vil ruste studenter til å ta kloke valg, dersom utenlandsk etterretning tar kontakt med dem.

–⁠ Vi vet at teknologiske fag kan brukes til å lage våpen. Derfor ønsker vi at studenter skal tenke over hva de driver med og hva det kan brukes til. Etisk refleksjon er en viktig del av utdanningen.

Har ikke oversikt

Til tross for at PST bekymrer seg over studenter, har de ikke full oversikt over nøyaktig hvem som er i faresonen.

–⁠ PST har verken interesse av, eller mulighet til, å ha generell oversikt over studenter før de blir kontaktet. Vi er avhengige av at folk tar kontakt med oss, informerer Hoffmann.

PST kan heller ikke kommentere hvilke studieretninger som er mest utsatt.

–⁠ Vi har ingen interesse av å avsløre hva vi vet, og samtidig avsløre hva vi ikke vet.

Utpressing

Hoffman er derimot tydelig på at det er mange måter studenter kan bli rekruttert på. Han kan blant annet fortelle at det er ikke gitt at studentene etterretningstjenestene har i kikkerten er klar over det selv.

Gjennom nettverksoperasjoner kan etterretningstjenester skaffe informasjon raskt, billig og sporløst.

–⁠ Digital etterretning er relativt billig, kan gi store datamengder, gir ofte raskere svar enn andre metoder, og er i praksis umulig å bevise gjennom tradisjonell rettsføring. Slike operasjoner vil nesten alltid kunne fornektes, selv om det vil være både sterke indikasjoner og mistanker, forklarer Hoffman.

Honeytrapping kan også tas i bruk av etterretningstjenester for å tilnærme seg studenter. Gjennom å knytte personlige relasjoner og tillitsforhold, kan offeret bli tvunget til å oppgi informasjon gjennom utpressing.

Vær kritiske

Hoffman mener at studenter kan beskytte seg selv ved å være kritiske og bruke sunn fornuft.

–⁠ Store land bruker enorme ressurser på etterretning. Det gjør de fordi det gir resultater, forteller Hoffman.

–⁠ Det er selvfølgelig en grunn til at vi peker ut dette.