Statsministeren om UiO-satsning: – Var ikke begeistret da jeg så regningen
Byggingen av snart Norges største universitetsbygg er i gang – etter at Erna Solberg tok første spadetak med gravemaskin.
– Det er til serien «statsministeren gjør ting hun ikke kan», sa statsminister Erna Solberg i det hun bevegde seg bortover byggeplassen iført svarte vernesko, oransje refleksvest og blå hjelm. Det første spadetaket for det nye Livsvitenskapsbygget var nemlig noe utenom det vanlige: I dag var spaden byttet ut med en gravemaskin.
Livsvitenskapsbygget er en storsatsning innen høyere utdanning, og med sine 66.700 kvadratmeter blir bygningen det største enkeltstående universitetsbygget i Norge.
– Dette var jo ett av to prioriterte byggeprosjekt i den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi fikk plass på oppstartsbevilgningen i fjor, og setter spaden i jorden nå. Dermed innfrir vi et viktig tiltak for å nå målene i forskningspolitikken, sa Solberg under markeringen.
Portrett med Erna Solberg: Travel, bestemt og med blikket festet på seier
Langvarig og kostbart
Hvis man regner med tiden da Kjemisk institutt skulle renoveres, så har prosessen frem mot et Livsvitenskapsbygg pågått de siste 20 årene (siden 1999). Også statsministeren innrømmer at prosessen har vært lang og krevende.
– Det har vært noen utfordringer underveis, for eksempel måtte Statsbygg finne en god løsning for all kvikkleiren som finnes på tomten her. Jeg skal innrømme at jeg ikke var begeistret når jeg så regningen på det, sa Solberg.
Kvikkleiren førte til at prosjektet ble hele 800 millioner kroner dyrere enn planlagt, og at planleggingstiden ble trekt ytterligere ut.
– Det er jo sånn at vi er nødt til å ta hensyn til skattebetalerne og det de ønsker å bruke pengene på. Vi måtte derfor ha en ny runde på om dette var den riktige plasseringen, og om hvordan man kunne sikre bygget.
I alt ligger nå budsjettet på svimlende 6,8 milliarder kroner.
Husker du? I fjor gjorde Høyre tidenes beste meningsmåling hos studentene
Bærekraftig verdenssamfunn
Livsvitenskapsbygget skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom medisinere, biologer, matematikere, informatikere, fysikere og andre spesialister.
– Det skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig miljø for forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskap. Med innovasjon ønsker vi også og fremtidig skape flere arbeidsplasser for folk innenfor den investeringen vi gjør i høykompetanse, sa Solberg.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø tilføyer at livsvitenskapsbygget vil ha en sentral rolle i å legge til rette for bedre medisiner, folkehelse, naturmangfold, fornybar energi og bærekraftig matproduksjon.
– OECD spår at bioøkonomien vil være et bærende element i Europas økonomi innen 40 år. Å satse på livsvitenskap er da viktig for vårt fremtidige næringsliv.
Iselin hvem? Slik er Norges nye minister for forskning og høyere utdanning
Universitetsbygningen skal også være et klimavennlig bygg. Bygget skal blant annet ha halvparten så store klimautslipp som et bygg av samme størrelse, og skal benytte seg av overskuddsenergi fra nabobygget samt produsere lokal grønn elektrisitet gjennom en solcellepark på taket.
Bildekarusell:
