Stoltenberg-utvalget: Camilla Stoltenberg og et ekspertutvalg har sett på hvorfor kjønnsforskjeller i skole og utdanning oppstår.
Stoltenberg-utvalget: Camilla Stoltenberg og et ekspertutvalg har sett på hvorfor kjønnsforskjeller i skole og utdanning oppstår.

Jentene har passert guttene – men det har så vidt begynt

De siste 45 årene har andelen kvinner i høyere utdanning skutt i været. Ifølge SSB har utviklingen såvidt begynt.

Bjørnar Kamøy (26) går tredje semester på medisinstudiet.

De er rundt 110 studenter i klassen. Av de 110, anslår Kamøy at menn utgjør 25–30 prosent.

Flere kvinner i høyere utdanning

I en rapport som ble fremlagt av Stoltenberg-utvalget, mandag 4. februar, kommer det frem at andelen kvinner i høyere utdanning har økt dramatisk i løpet av de siste 45 årene – tilsynelatende på menns bekostning.

Fra 1970 til 2015, har andelen menn med høyere utdanning, i aldersgruppen 30–39 år, gått fra 12 til 40 prosent. For kvinner har tallet steget fra 8 til 57 prosent.

–⁠ I løpet av 45 år har altså kjønnsforskjellene i høyere utdanning snudd fra minus 4 til pluss 17 prosentpoeng i kvinners favør, sa Camilla Stoltenberg fra talerstolen.

Ekspertutvalget, med Stoltenberg i spissen, var oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for å se på hvorfor kjønnsforskjeller i skole og utdanning oppstår, og for å foreslå tiltak som kan hindre at gutter og unge menn faller av lasset.

Universitas-Thea: –⁠ Kvinner har kjempet lenge for å gi deg en stemme, bruk den

–⁠ Skremmende rask utvikling

I forbindelse med rapporten, ble SSB bedt om å kartlegge hvordan tallene vil utarte seg i årene fremover. Resultatet av undersøkelsene tyder på at andelen av befolkningen som tar høyere utdanning vil fortsette å øke. Men det vil også kjønnsforskjellene.

I 2040 anslår SSB at kjønnsforskjellen i arbeidsstyrken ved høyere utdanning vil ligge på nesten 30 prosentpoeng – fra 61 prosent av menn til 89 prosent av kvinner. Særlig på studier med høye karakterkrav, kan man allerede se en overvekt av kvinner.

Jeg tror ikke det er noen kognitiv grunn til at gutter ikke skulle ha de samme evnene som jenter

Studenten Kamøy synes utviklingen er skremmende rask.

–⁠ De som går 12. semester nå, er opp mot 40 prosent gutter, så nedgangen har vært ganske drastisk. Det er hvor fort det går nedover som skremmer meg mest. Om det fortsetter sånn, så er vi plutselig nede i 10 prosent gutter på et kull.

Kvinner tar ikke ordet i fore­les­ning: –⁠ Visste ikke at det var et problem

Sammensatte årsaker

Amund Kjærheim (26) går andre semester på profesjonsstudiet i psykologi, i en klasse der guttene utgjør 16 av rundt 65 studenter. Selv om kjønnsubalansen er åpenbar, er det ikke noe Kjærheim tenker mye over i hverdagen.

–⁠ Men på videregående var vi også rundt 8 gutter av 30 personer totalt, så det kan tenkes at jeg bare er så vant til det at jeg ikke merker det lenger, sier han.

Den hender at Kjærheim diskuterer kjønnsbalansen med medstudenter, og hvorvidt den lave andelen gutter på psykologistudiet handler om at yrket er mer attraktivt for kvinner, heller enn at gutter ikke når opp.

–⁠ Jeg tror ikke det er noen kognitiv grunn til at gutter ikke skulle ha de samme evnene som jenter. Antakeligvis er det andre årsaker, sier han.

Kvotering: På noen studier med høy kjønnsubalanse har kvotering vært oppe til diskusjon. Amund Kjærheim tenker ikke over ubalansen på studiet til vanlig.
Kvotering: På noen studier med høy kjønnsubalanse har kvotering vært oppe til diskusjon. Amund Kjærheim tenker ikke over ubalansen på studiet til vanlig.

Ifølge Stoltenberg er årsakene til den raske økningen i kjønnsforskjeller sammensatte og fortsatt uklare. Men det er tydelig at det er et mønster, der jentene har det faglige overtaket allerede fra grunnskolen av.

I løpet av 45 år har kjønnsforskjellene i høyere utdanning snudd fra minus 4 til pluss 17 prosentpoeng i kvinners favør

Camilla Stoltenberg, leder for Stoltenberg-utvalget

Kamøy hadde ikke karakterene til å komme inn på medisin rett fra videregående, og måtte ta opp mange fag. Medstudenten hans, Maria Mona (20), tror at kjønnsforskjellene kan handle om at man modnes i ulikt tempo, og at dette kan være årsaken til at mange gutter tar skolearbeidet mindre seriøst på videregående enn hva jenter gjør.

–⁠ Når de modnes, innser de kanskje at de har lyst til å studere for eksempel medisin. Da er det et langt løp med privatistfag før de faktisk kommer inn, og det er det ikke alle som orker, sier hun.

Oslomet – Likestillingsuniversitetet: Her er 14 av 15 doktorgrader avlagt av kvinner

Kjønnspoeng

Rapporten fokuserer på tiltak som kan heve gutters faglige nivå i grunnskolen. Men det er stadig flere om beinet i overgangen til høyere utdanning, og derfor flere kvalifiserte

søkere som ikke får tilbud om studieplass. Altså vil ikke det å heve unge menns faglige nivå i seg selv sikre dem tilgang til høyere utdanning.

På flere av studiene med høy grad av kjønnsubalanse, har derfor kjønnskvotering vært oppe til diskusjon.

Dette tror ikke psykologistudent Kjærheim er en god løsning på problemet.

–⁠ Hvis målet er å endre forskjellene, så maskerer kjønnspoeng bare problemet, sånn at man ikke vil spørre seg hvorfor de eksisterer i utgangspunktet, sier han.

Medisinstudentene frykter at kjønnskvotering kan få negative konsekvenser for menn.

–⁠ Positiv diskriminering overfor guttene, ved å gi dem ekstra poeng, kan nok virke litt feil vei, for da blir guttene sett ned på av jentene, sier Kamøy, som får støtte av Mona:

–⁠ På et studium som medisin, så merker man seg om noen har kommet inn med lavere snitt, sier hun.