Skamløs: – Jeg har aldri skammet meg over å være rom, sier Camelia Banu (24), her avbildet med Luna Maria Costea (til høyre). Når Camelia hør noen snakke nedsettende om rom, ber hun dem være stille.
Skamløs: – Jeg har aldri skammet meg over å være rom, sier Camelia Banu (24), her avbildet med Luna Maria Costea (til høyre). Når Camelia hør noen snakke nedsettende om rom, ber hun dem være stille.

Mannen plukker jordbær – Camelia er rom og studerer finans

Universitas i Spantov: Romkvinnene Camelia (24) og Estera (30) skal aldri gå tre skritt bak mannen. Med utdanning skal de og døtrene opp og frem i Romania.

Spantov ligger rundt halvannen time fra Bucuresti, men det er en annen verden. Hovedstadens vide boulevarder og kjedetunge handlegater virker brått som et fjernt minne. Her snirkler hest og kjerre seg av gårde på veiene. På benker utenfor husene sitter menn med trestokk og kvinner med skaut og følger hver bil med argusøyne.

–⁠ Hvorfor skal dere til denne landsbyen, egentlig, spør Uber-sjåføren vår og ser på oss med smale øyne i speilet.

Derfor er Universitas i Romania: Utskjelt, korrupt og forlatt

Jeg ser ikke ut som en sigøyner, så ofte overhører jeg folk snakke nedsettende om oss. Da ber jeg dem være stille

Camelia Banu
The long and winding road: Spantov ligger ikke langt unna hovedstaden Bucuresti, men veien dit kjennes som en tidsreise. Her er hovedstadens trafikkaos erstattet av lange, øde veier. Et og annet menneske passerer. Det er ingen fjell, ingen åser, bare flatt.
The long and winding road: Spantov ligger ikke langt unna hovedstaden Bucuresti, men veien dit kjennes som en tidsreise. Her er hovedstadens trafikkaos erstattet av lange, øde veier. Et og annet menneske passerer. Det er ingen fjell, ingen åser, bare flatt.Gina Grieg Riisnæs

Ingen skam

–⁠ Jeg har aldri skammet meg over å være rom, sier Camelia Banu. Hun er tjuefire år, og er født og oppvokst i Spanţov, der hun er stolt eier av et stort murhus. Vi sitter i den store, tomme hagen utenfor. Det er varmt, og Camelia serverer kjeks, cola og kaffe med mengder av sukker. Datteren Sofia på fire år er på skolen, mannen Iosua er på jobb.

Som romkvinne tilhører Camelia en marginalisert gruppe: hele 90 prosent av Romanias rom lever i ekstrem fattigdom, ifølge Verdensbanken. Ingen vet nøyaktig hvor mange rom det finnes i Romania, men de skal utgjøre mellom 600.000 og to millioner av befolkningen på 20 millioner. Rom er et eget etnisk folkeslag med sterke tradisjoner: Et vandrerfolk som har solgt håndverk, og alltid levd på siden av samfunnet. Svært mange romkvinner i Øst-Europa blir fortsatt utsatt for diskriminering, både i utdanning, på arbeidsmarkedet og gjennom sosiale normer, ifølge FN. Vold i hjemmet er ikke uvanlig.

Lange dager: Camelia Banu (24) og Estera Anghel (30) er romkvinner, studenter, koner og mødre. Hjemmet er fortsatt kvinnens hovedansvar, og Camelia legger ikke skjul på at det er mye å gjøre. – Men mannen min hjelper til han også, sier hun.
Lange dager: Camelia Banu (24) og Estera Anghel (30) er romkvinner, studenter, koner og mødre. Hjemmet er fortsatt kvinnens hovedansvar, og Camelia legger ikke skjul på at det er mye å gjøre. –⁠ Men mannen min hjelper til han også, sier hun.Gina Grieg Riisnæs

–⁠ Jeg har heldigvis ikke opplevd noe diskriminering å snakke om. Men jeg vet at for mange andre rom er det veldig annerledes, forteller Camelia og myser mot oktobersolen. Hun påpeker bestemt at det finnes mange måter å være rom på.

–⁠ Jeg ser ikke ut som en sigøyner, så ofte overhører jeg folk snakke nedsettende om oss. Da ber jeg dem være stille.

–⁠ Det var hardt

I motsetning til den store majoriteten av rom, er Camelia student. Hun går på Bucurestis økonomiske universitet, men tar finansgraden fra avstand da hun har et barn og et hus å passe på.

–⁠ Jeg vil helst jobbe i bank i fremtiden, smiler hun.

Men for unge romjenter er ikke en universitetsgrad noe man tar med et fingerknips. Strenge sosiale normer er det første og største hinderet – utdanning har i stor grad vært uglesett blant tradisjonell rom. Mange gjør ikke ferdig grunnskolen, da eldgamle regler, roller og levesett fortsatt står sterkt. Man gifter seg tidlig, og jentene passer på hjemmet, med alt som hører til. Det er vanlig å få barn før fylte 20 år. I tillegg koster utdanning penger. Bare det å ta buss til skolen, og ha råd til klær, bøker og utstyr, er en uoverkommelig hindring for mange. For at Camelia kan få ta utdanning, har foreldrene måttet jobbe i Spania år etter år. Først og fremst plukker de frukt og grønnsaker. Huset vi sitter i er betalt med penger som mannen har tjent gjennom å plukke jordbær i Norge om sommeren.

A rom of one’s own: Det er ikke alle rom i Romania forunt å ha sitt eget, store hus. Mannen til Camelia Banu (24) har tilbragt mange somre på norske jordbæråkre for å få råd. --Hvis du vil ha et OK hus i Romania, er du nødt til å arbeide utenfor landegrensene. Sånn er det, sier Camelia. BLA FOR Å SE FLERE BILDER
A rom of oneʼs own: Det er ikke alle rom i Romania forunt å ha sitt eget, store hus. Mannen til Camelia Banu (24) har tilbragt mange somre på norske jordbæråkre for å få råd. –⁠ Hvis du vil ha et OK hus i Romania, er du nødt til å arbeide utenfor landegrensene. Sånn er det, sier Camelia. BLA FOR Å SE FLERE BILDERGina Grieg Riisnæs

–⁠ Jeg vokste i praksis opp hos besteforeldrene mine. Jeg har yngre brødre og måtte ta vare på dem samtidig som jeg selv gikk på skole, så jeg ble voksen veldig fort. Det var ganske hardt, forteller Camelia. Likevel skjønner hun foreldrenes valg.

–⁠ Hvis du vil gå på universitetet, ha et OK hus eller en bil her, må du jobbe utenfor Romania. Sånn er det, sier hun alvorlig og trekker på skuldrene.

Rumenske Julia fortviler: –⁠ De spurte oss om vi sov på Oslo S

Gifteklare tenåringer

I hagen med oss sitter også Estera Anghel (30), nabo og venninne av Camelia. Hun er kledd i en knallrød hettegenser og en grå t-skjorte med ordene «Jesus loves Romania». Det svarte håret er knyttet stramt i nakken.

Jeg var den første kvinnen herfra til å gå på universitetet

Estera Anghel

–⁠ Jeg var den første kvinnen herfra til å gå på universitetet, kan Estera fortelle med et smil. Hun har studert både internasjonale relasjoner og sykepleie, og nå jobber hun som lærer. Mannen er bussjåfør, men reiser vekk på somrene og plukker jordbær på norske åkere for å få det til å gå rundt.

–⁠ Det er ikke vanlig for rom å studere, i alle fall ikke romkvinner, forklarer Estera.

–⁠ Mange vil beholde tradisjonene sine, og da gifter jenter seg når de er mellom 15 og 17 år. Men jeg vil at mine barn skal ta utdanning.

Selv giftet Estera seg som nittenåring, og har to barn: Emma og Edi. Edi er på skolen, men Emma (4) løper mellom beina hennes og smiler sjenert under en rosa Minnie mus-lue.

Dukkeliten: Mamma Estera Anghel var den første kvinnen i Spantov til å gå på universitetet. En dag håper hun datteren Emma (4) vil gå i hennes fotspor.
Dukkeliten: Mamma Estera Anghel var den første kvinnen i Spantov til å gå på universitetet. En dag håper hun datteren Emma (4) vil gå i hennes fotspor.Gina Grieg Riisnæs

Tre steg bak mannen

Det er ikke bare datteren Estera prøver å overtale om å sette familie på vent. Hun prøver å spre informasjon til romjenter om at skole er viktigere enn å gifte seg som tenåring. Men det er en seig prosess. Steder der den tradisjonelle romfamilien står sterkt, som i Sibiu i Transylvania, ser ting ganske annerledes ut enn i Spanţov, kan Estera fortelle.

–⁠ I tradisjonelle romfamilier må kvinner gå tre steg bak menn. Sånn er det heldigvis ikke i Spanţov. Her er vi frie til å gå ut og gjøre som vi vil, sier hun og smiler.

Før ble så mange tenåringsjenter her giftet bort, men nå begynner stadig flere å gå på skolen og få seg jobb. Det er en god ting.

Estera Anghel

Estera tror og håper at tidene er i ferd med å forandre seg. De to kvinnene er enige om at Romanias rom er i ferd med å bli mer åpne, både for nye inntrykk, sosiale normer og utdanning. De utveksler noen lure smil, og småsnakker på rumensk. En av dem holder alltid et øye med Emma, som springer rundt i hagen med en dukke på slep.

–⁠ Før ble så mange tenåringsjenter her giftet bort, men nå begynner stadig flere å gå på skolen og få seg jobb. Det er en god ting, sier Estera, mens hun prøver å holde Emma i sjakk på fanget.

Politikk er de to kvinnene derimot lite lysten på å snakke om. Vi har drukket opp kaffen, det er oppbruddsstemning. Estera drar litt på det:

–⁠ Jeg bryr meg om hva som skjer i Romania... Men jeg stoler bare ikke på politikerne. Jeg vil heller gjøre en forskjell gjennom frivillige organisasjoner enn å blande meg inn i politikken, sier hun.

–⁠ Den politiske situasjonen og all korrupsjonen gjør meg litt pessimistisk. Jeg har liten tillit til politikere, stemmer Camelia i. Hun kaller den politiske situasjonen for kaotisk.

–⁠ Men jeg bruker stemmeretten! Det er viktig, sier hun og smiler.

George nekter å gi opp Romania: –⁠ Noen må gjøre denne skitne jobben

–⁠ Jeg vil bli

Lengre nedover landeveien kommer Luna Maria Costea (17) spankulerende. Hun er på vei hjem fra skolen, i rød genser, treningsbukse og flip-flops, det lange håret henger løst. Estera grer fingrene gjennom det, og sukker:

–⁠ Se så lys hud hun har. Alle de søstrene er sånn.

Luna er enda litt ustødig i engelsk, så Camelia og Estera tolker. På spørsmål om hva hun vil bli, kommer svaret lynkjapt.

Månelyst: Luna Maria Costela (17) er snart ferdig med videregående, og drømmer om å studere musikk i hovedstaden Bucuresti. – Jeg har ingen plan b, røper hun.
Månelyst: Luna Maria Costela (17) er snart ferdig med videregående, og drømmer om å studere musikk i hovedstaden Bucuresti. –⁠ Jeg har ingen plan b, røper hun.Gina Grieg Riisnæs

–⁠ Musiker! Jeg vil studere musikk på universitetet i Bucuresti.

Luna spiller piano og synger, men en tilværelse som musiker er lettere sagt enn gjort. Hun har verken økonomi til å studere eller flytte til hovedstaden. Kan hun tenke seg å flytte fra Romania for å jobbe seg opp litt penger?

–⁠ Nei, jeg kan ikke dra fra familien min. Vi er seks søsken, forteller hun og skraper i sanden med sandalen.

–⁠ Dessuten liker jeg meg her. Jeg vil bli.

På besøk: Camelia og Estera tar Universitas med på besøk til Yonela Banu (29). Hun er hjemmeværende, oppdrar barna og holder styr på huset. Yonela trives godt i Spantov, og har ingen planer om å flytte på seg. – Jeg jobber mye, men det gjør meg ikke noe å være husmor. Jeg og mannen min pleier å veksle på å være sjefen i huset, sier hun og ler.
På besøk: Camelia og Estera tar Universitas med på besøk til Yonela Banu (29). Hun er hjemmeværende, oppdrar barna og holder styr på huset. Yonela trives godt i Spantov, og har ingen planer om å flytte på seg. –⁠ Jeg jobber mye, men det gjør meg ikke noe å være husmor. Jeg og mannen min pleier å veksle på å være sjefen i huset, sier hun og ler.Gina Grieg Riisnæs