Prisvinner: Anna Marie Høifødt er en av tre vinnere av Våg-å-vite prisen 2018, for masteroppgaven hun skrev om psykedeliske stoffer.
Prisvinner: Anna Marie Høifødt er en av tre vinnere av Våg-å-vite prisen 2018, for masteroppgaven hun skrev om psykedeliske stoffer.

Anna vant 10.000 for master­opp­gave om psyke­de­lika: –⁠ Jeg ble overrasket over hvor utbredt det er

I feltarbeidet dro Anna Marie Høifødt (29) på sopptur i skogen og på psykedeliske «fester» med informantene sine – på en reise mot selvutvikling.

–⁠ Masteroppgaven min utfordrer stereotypene til psykedelika i samfunnet. Informantene mine er ikke det mange ville kvalifisert som rusmisbrukere. For mange er det nok radikalt å lese at LSD er normalisert for flere høyt utdannede, velstående mennesker, forteller Anna Marie Høifødt om masteroppgaven sin The Value of Experience: Psychedelics, Phenomenology and Contemporary Perspectives on Drug Use.

Høifødt er en av tre vinnere av Våg-å-vite prisen 2018.

–⁠ Det er ikke lenger radikalt å prate om disse rusmidlene. Har du plukket opp Morgenbladet har du fått med deg at psykedelika er en greie, sier Høifødt og legger til at temaet til masteroppgaven har blitt godt tatt imot på fakultetet.

–⁠ Jeg studerer sosialantropologi, og jo særere og mer tabubelagt temaet er jo bedre. Hadde flere forsket på det de er genuint interessert i, så hadde det kommet mye mer interessant ut fra Blindern.

Tidligere vinner av Våg å vite-prisen: –⁠ Slik er veien til radikalisering

«Eliten» og «hippiene»

Til tross for at Høifødt både ble med informanter på sopptur i skogen og psykedeliske «fester» – så tok hun aldri rusmidler selv under feltarbeidet med masteroppgaven.

Hun valgte å fokusere på to forskjellige grupper, kan deles inn i to forskjellige grupper, der den ene består av høyt utdannede mennesker med barn, fint hus og fin bil. De som kan kalles øvre middelklasse eller eliten i samfunnet. Den andre består av mennesker med alternative livsstiler, som ofte praktiserer yoga, meditasjon og passer utad inn i «hippie»-stereotypen. I begge gruppene er det overvekt av etniske nordmenn og alderen varierer fra 23 til 60 år.

–⁠ Disse menneskene bruker psykedelika i hovedsak til selvutvikling på det indre plan. De vil lære om seg selv gjennom seg selv og bli bedre kjent med sin indre verden. De får ting opp fra underbevisstheten og ser livet sitt fra forskjellige perspektiver, forklarer Høifødt.

–⁠ Er det noe du ble overrasket over i arbeidet ditt?

–⁠ Jeg ble overrasket over hvor utbredt det er. Jeg har møtt så mange mennesker, fra mange forskjellige samfunnslag. Jeg forventet ikke deres enorme engasjementet i forhold til psykedelika eller deres villighet til å prate om opplevelsene sine med disse stoffene.

Forskerintervju: –⁠ Det ble tydelig at feminister assosieres med maskuline trekk

–⁠ Ha respekt for rusmidler

Høifødt synes det er forståelig at folk har fordommer mot psykedelika, på grunn av lite eller feilaktig informasjon.

–⁠ Når folk hører at jeg forsker på psykedelika, så tenker de at det er harde narkotiske stoffer som ødelegger livet til mennesker og er en destruktiv variabel i samfunnet. Virkeligheten er jo helt annerledes.

Hun peker på at psykedelika vil brukes som medisin om ikke lenge og at det vil forandre vårt forhold til det. Hun tror på legalisering – og streng regulering av alle rusmidler.

–⁠ Men, det er farer ved bruk av psykedelika eller er det en fullstendig myte?

–⁠ Hvis du er anlagt for psykoser, så kan en traumatisk opplevelse med psykedelika tippe deg over i en psykose – men det kan alkohol og mangel på søvn også gjøre. Man kan bli traumatisert, hvis man tar høye doser på feil sted med feil mennesker, sier hun og legger til:

–⁠ Folk sier at man ikke bør ta psykedelika, fordi man forandrer seg. Det er litt komisk fordi det er jo litt av poenget med psykedelika. Hvis du er opptatt av forbli akkurat den du er i dag, så ikke bruk disse stoffene.

–⁠ Tror du på riktig og feil bruk av psykedelika?

–⁠ Jeg tror på bedre eller mindre fruktbar bruk av psykedelika. Du burde ha det som et mantra å tenke på hvilken tilstand du er i akkurat den dagen, hvem du er med og hva konteksten er. Folk burde bygge opp en form for respekt for alle rusmidler og tenke på hva intensjonen din er. Hvis intensjonen din er å flykte fra noe, for å ikke deale med følelser eller fordi du kjeder deg, så er ikke det nødvendigvis det beste grunnlaget for å bruke rusmidler generelt.

Les om mannen bak «The Big Five»: –⁠ Jeg er ikke en gal fyr

–⁠ Ikke garantert en positiv opplevelse

Til tross for å ha brukt mye tid på å forske på psykedelika, er forholdet hennes til rusmidler komplisert.

–⁠ For meg er ikke rusmidler bare rusmidler. Det er en teit samlebetegnelse på en stor verden av forskjellige substanser. Noen rusmidler synes jeg folk burde være forsiktige med. Amfetamin er et tullete rusmiddel å bruke utenfor medisinsk behandling, som ved en ADHD-diagnose. Selv da er det uheldige bivirkninger som ikke alltid overskygges av fordelene.

Høifødt peker på at psykedelika skiller seg ut fra andre rusmidler, og er blant annet ikke vanedannende.

–⁠ Det er ikke en opplevelse som du umiddelbart har lyst til å gå inn i igjen. Du er ikke garantert en positiv opplevelse: LSD kan være ti timer med arbeid. De fleste brukere tar det to til tre ganger i året.

Kommentar: –⁠ Psykedelisk prestasjonspress

–⁠ Jeg er blitt psykedelika-dama

Høifødt jobber i en ruspolitisk skadeforebyggende organisasjon, som har fått penger til å starte opp en nettside for rusopplysning som likestiller alle rusmidler og gir nøktern fakta. I tillegg har hun startet opp en egen forening for å samle alle psykedelika-forskere i Norge.

Hva driver du med uten å forske på psykedelika?

–⁠ Jeg er blitt hun psykedelika-dama, litt. Det er jo «masteropplevelsen»- man mister litt seg selv. Men jeg er utrolig heldig som får jobbe med det jeg brenner for, sier Høifødt.

Våg å vite-prisen deles ut for femte år på rad ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Studentene skal gjennom masteroppgavene sine ha utfordret etablerte sannheter i samfunnet. I tillegg er det en forutsetning at oppgavene holder et høyt faglig nivå. Hver prisvinner får 10.000 kroner, blomster og et diplom.