Kvinner tar ikke ordet i fore­les­ning: –⁠ Visste ikke at det var et problem

Flere studier gjennomført i både Norge og utlandet viser at menn dominerer i forelesningssalen.

I en studie publisert i Science Daily i september i år observerte forskere fra Cambridge University 250 seminarer i ti forskjellige land. Seminarene hadde alle lik kjønnsfordeling.

I tillegg svarte 600 av studentene på en spørreundersøkelse om egen aktivitet i undervisningen. Både mannlige og kvinnelige studenter oppga at de ikke stilte spørsmål selv om de lurte på noe, men de hadde ulike grunner til hvorfor de valgte å la være.

Kvinnene begrunnet oftere enn menn at de ikke stilte spørsmål fordi de ikke følte seg flinke nok, var nervøse, syntes den som snakket var for flink eller var redde for å ha misforstått innholdet.

Også tilfellet i Norge

Lise Rakner, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen har også forsket på fenomenet. Hennes interesse ble vekket etter å ha undervist førsteårsstudenter i noen måneder. Hun oppdaget at hun kunne navnet på de fleste av mennene, men ikke kvinnene.

–⁠ Ti minutter før timen var over ba jeg mennene om å gå, og satte meg ned med kvinnene for å spørre om hvorfor jeg ikke nådde ut til dem, sier Rakner til Universitas.

De kvinnelige studentene svarte alt fra at de syntes guttene stilte irriterende spørsmål, til at de selv var redde for å ha for lite kunnskap til å kunne uttale seg. Etter dette begynte Rakner å lese forskning om kjønn og undervisning, og bruke mye tid på å aktivisere alle studentene i forelesningene.

Kvinnefall: Om det første spørsmålet i en forelesning ble stilt av en mann, falt andelen kvinner som tok ordet med seks prosent.
Kvinnefall: Om det første spørsmålet i en forelesning ble stilt av en mann, falt andelen kvinner som tok ordet med seks prosent.

–⁠ Først når noen mannlige forelesere senere uttalte at de ikke opplevde en skjevhet i aktivitet i forelesninger, ble jeg trigget til å forske på dette, forteller Rakner.

Først når Aurora (2) er ferdig med master blir det like­stil­ling blant profes­sorer

Overrasket over resultatene

Resultatet fra forskningen til Rakner var verre enn hun trodde. Da de ble publisert i juli i år, fremkom det at kun tretten prosent av interaksjonene som ble observert kom fra de kvinnelige studentene.

–⁠ Jeg ble overrasket, ganske skremt og litt flau. Og jeg tenkte at mine mannlige kolleger tar helt feil når de sier det ikke er noen forskjell, sier Rakner.

I likhet med den internasjonale studien, tror Rakner at kvinner tar ordet mindre grunnet lavere selvtillit og en overutviklet kritisk sans. Men hun tror også at idéen om at man lærer mer av foreleser enn av spørsmål fra medstudenter er godt innprentet.

–⁠ Derfor er jeg opptatt av å lære studentene at det lille bruddet er bra, og at studenter som stiller spørsmål også øker sin egen læringseffekt, forteller Rakner.

Oslomet – Likestillingsuniversitetet: Her er 14 av 15 doktorgrader avlagt av kvinner

Kjenner seg ikke igjen

Raino Sverre Malnes, professor ved Institutt for samfunnsfaglig vitenskap på UiO forteller at han ikke kjenner seg igjen i forskningen gjort av Rakner og de andre professorene ved UiB.

–⁠ Jeg opplever at kvinnene er like aktive som mennene på studiet, sier han.

Malnes mener at han ikke merker noen ujevn kjønnsbalanse, verken i auditoriet eller i antall henvendelser etter timen.

–⁠ Egentlig visste jeg ikke at det var et problem. Men hadde det vært tilfeller av ubalanse, ville jeg lagt merke til det.

Lærer ikke nødvendigvis mindre

Førstelektor på Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle, har på sin side sett tendensene som fremkommer i forskningen.

–⁠ Akkurat det tror jeg er helt riktig, at menn har en tendens til å ta ordet oftere, sier Hjelle.

Ikke frempå: Førstelektor på Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle, tror flere kvinner enn menn kan kategoriseres som «silent learners».
Ikke frempå: Førstelektor på Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle, tror flere kvinner enn menn kan kategoriseres som «silent learners».

Hjelle tror likevel ikke at det nødvendigvis betyr at de lærer mer. Han kan fortelle at han ofte observerer tre ulike grupper studenter; de som er aktive og lærer mye av det, de som ikke bryr seg så mye og de han kaller «silent learners».

–⁠ De er ikke så frampå, men lærer seg samtidig mye. Det virker på meg som flere kvinner enn menn er med i denne gruppen, uten at dette er basert på annet enn min oppfatning, sier Hjelle.