Stormannsgal: Diktator Nicolae Ceauşescu fikk bygget palasset sitt på åtti- og nittitallet, og det er fremdeles ikke ferdigstilt. 1100 rom, én million kubikkmeter marmor og 480 gigantiske lysekroner gjør den ruvende kolossen til verdens tyngste bygning. Man antar at 3000 mennesker har dødd underveis i byggingen.
Stormannsgal: Diktator Nicolae Ceauşescu fikk bygget palasset sitt på åtti- og nittitallet, og det er fremdeles ikke ferdigstilt. 1100 rom, én million kubikkmeter marmor og 480 gigantiske lysekroner gjør den ruvende kolossen til verdens tyngste bygning. Man antar at 3000 mennesker har dødd underveis i byggingen.

Nekter å forlate Romania: –⁠ Noen må gjøre den skitne jobben

BUCURESTI (Universitas): Hele 17 prosent av befolkningen har forlatt Romania det siste tiåret, men George (21) og Iulian (30) blir igjen for å redde landet.

–⁠ De fleste tenker nok at kampen mot korrupsjon er tapt, sukker George Vasiliu (21). Han studerer arkitektur ved et av Bucurestis mange universiteter, der vi møter ham en varm høstdag. Korridorene er nakne, den hvite malingen faller av i store flak fra veggene. En tom, jerngrå snacksautomat står ensomt i et hjørne. Likevel vrimler det av aspirerende arkitekter i gangene, og det ligger skisser på pultene og gulvet.

Forrige uke møtte Universitas utflytter Julia (24): Likte ikke å si hvor hun kom fra: –⁠ De spurte oss om vi sov på Oslo S

–⁠ Protester har makt

Det ulmer i Romania. Det siste året har enorme demonstrasjoner funnet sted landet over, og George var selv tilstede under protestene som satte Bucuresti på hodet.

De fleste tenker nok at kampen mot korrupsjon er tapt

George Vasiliu, arkitekturstudent i Bucuresti

I vinter prøvde det sosialdemokratiske regjeringspartiet PSD å få igjennom et lovforslag som i praksis ville lovliggjort korrupsjon og bestikkelser på nærmere 20 000 euro – altså omtrent 200.000 norske kroner. Da tok det for alvor fyr, og folket tok til gatene. I hovedstaden brukte politiet tåregass og våpen, hundrevis ble hardt skadet.

Så ble lederen for landets antikorrupsjonsdepartement, Laura Kövesi, brått sparket av president Klaus Iohannis. Hun var svært godt likt, og raseriet blusset enda sterkere opp.

–⁠ Slike protester har makt, for regjeringen blir tvunget til å ta stilling til oss, sier George med store øyne.

–⁠ Det latterlige lovforslaget i januar ble stoppet nettopp på grunn av alle demonstrasjonene.

Optimist: Arkitektstudent George har meldt seg inn i partiet USR, og vil inn i byrådet for å ta kampen mot korrupsjonen på ekte. Han prøver å holde på optimismen. -- Jeg vil ikke gi opp, sier han. BLA FOR Å SE FLERE BILDER
Optimist: Arkitektstudent George har meldt seg inn i partiet USR, og vil inn i byrådet for å ta kampen mot korrupsjonen på ekte. Han prøver å holde på optimismen. –⁠ Jeg vil ikke gi opp, sier han. BLA FOR Å SE FLERE BILDER

Dype røtter

Vi sitter ute på skoleplassen, en varm vind rasler i det gulgrønne løvet. Andre studenter spankulerer rundt, røyker, noen titter nysgjerrig på oss, men ingen kommer bort.

–⁠ Folk er litt sjenerte her, smiler George. Han er født og oppvokst i hovedstaden, og blir værende her også gjennom studenttiden. Nå er han inne i sitt fjerde år som arkitektstudent. Det er en travel tilværelse, men han tar seg god tid til å snakke med oss. George forteller om korrupsjon, og hvordan den finnes i alle bransjer i Romania: staten, rettssystemet, politiet og næringslivet. Hvordan den overlevde revolusjonen mot den kommunistiske diktatoren Ceauşescu, som ble henrettet i 1989. Og hvorfor den er så vanskelig å få bukt med. Dette har røtter som stikker svært dypt, ifølge George.

–⁠ Revolusjonen endret egentlig ikke så mye. Det var stort sett de samme folkene som ble sittende ved makten, selv om Ceauşescu ble henrettet.

Han fortsetter:

–⁠ Under ti prosent av unge rumenere bruker stemmeretten sin. Vi får ingen opplæring i hvordan sivilsamfunnet eller valgsystemet fungerer, forteller han, og sier at flere av vennene hans ikke engang ante at det var en nasjonal folkeavstemning uken før. Da skulle rumenerne stemme over et lovforslag som kunne begrense likekjønnet ekteskap – men for få møtte opp, og den ble annullert.

George legger til at relativt mange rumenere dropper ut fra videregående. Dette gjelder særlig på landsbygden og blant romfolk, viser tall fra Europakommisjonen.

–⁠ Uten utdanning blir man mye lettere manipulert. Da vokser fordommene.

Høyt kirkespill

Den store majoriteten – 86 prosent, mer nøyaktig – av rumenere er ortodokse kristne. Kirken er statlig drevet, og nyter stor innflytelse, spesielt på landsbygden. George er skeptisk til makten den har i landet. Kirken har ikke lagt skjul på sin støtte til det omstridte ekteskapslovforslaget som skulle stemmes over en uke tidligere, og har jobbet hardt for å grunnlovsfeste ekteskap som noe mellom utelukkende mann og kvinne.

Kirken er ekstremt involvert i politikken. De leverer stemmer, staten leverer penger.

George Vasiliu

–⁠ De er ekstremt involvert i politikken. Kirken leverer stemmer, staten leverer penger. Uansett hvem som styrer, har de alltid råd til å bygge nye kirker og høyne prestenes lønninger. Det er et velsmurt maskineri, sier George.

Han forteller at prestene i små lokalsamfunn gjerne går fra dør til dør og sier «kom, nå går vi og stemmer». De finner ut av alt, mener han, og forteller med hevede øyenbryn at når kjærestens far ikke stemte det presten hans ville, kom straffen: Han fikk ikke kjøpe ved til vinteren.

Tre brasilianske studenter om det kontroversielle presidentvalget: –⁠ Jeg vet at politiet i Norge ikke bærer våpen, men det hadde vært galskap i Brasil

Redd Romania

En koloss av et bygg ruver over oss. Det rumenske parlamentet er verdens andre største administrative bygning – bare Pentagon er større – og kan sees fra verdensrommet. Kontrasten til det forslitte universitetet er overtydelig.

Kontrasten: Hvordan er unges muligheter i Romania? Bucuresti er en by med muligheter, sånn som alle andre storbyer, mener Iulian. -- Folk strømmer jo til byene for å gjøre karriere i Norge også. Men her er kontrastene så utrolig mye større.
Kontrasten: Hvordan er unges muligheter i Romania? Bucuresti er en by med muligheter, sånn som alle andre storbyer, mener Iulian. –⁠ Folk strømmer jo til byene for å gjøre karriere i Norge også. Men her er kontrastene så utrolig mye større.

–⁠ Unnskyld for at jeg er sen, sier en stemme på klingende norsk. Politiker Iulian Bulai (30) kommer svingende inn på sykkelen sin, plettfritt antrukket i dress og slips. Dette er en verdensvant rumener: født og oppvokst i Romania, men har bodd i Kina, Portugal, Tyskland, Italia – og Norge. Han er utdannet kunstner fra Kunsthøyskolen i Oslo (Khio), og snakker flytende norsk. Søstrene bor fortsatt i Norge.

–⁠ Jeg føler meg veldig europeisk, sier han og smiler.

Men etter mange år i utlandet er Iulian tilbake for å ta i et tak for hjemlandet. Nå er han sekretær i parlamentet for det ferske partiet Uniunea Salvați România (USR), direkte oversatt «Union redd Romania». Kampen mot korrupsjon er kampsaken deres, og til tross for knappe to år på baken har de sust oppover den politiske stigen.

–⁠ Det er jo en stor hjerneflukt som skjer. Rumenere i Norge er høyt kompetente folk, de er entrepenører og håndverkere. Men folk er lei, de orker ikke kjempe lenger, de vil ha bedre muligheter, sier Iulian.

Er du noen gang bitter for at alle forlater landet som trenger dem?

–⁠ Man skal ikke dømme dem som drar, sier han alvorlig og lener seg frem i stolen.

–⁠ Det er et forståelig dilemma: Om man må velge mellom familien sin eller landet sitt, velger man jo familien.

–⁠ Folk er ignorante

Noen håndverkere hamrer og meisler på et vindu flere etasjer opp. Fotografen bemerker tørt prioriteringen av statlig pengebruk. Store deler av hovedstaden råtner og flasser av, tusenvis av innbyggere er uten tak over hodet – men det tilsynelatende strøkne palasset har man råd til å pusse opp.

Blir man litt apatisk i et land med så mye korrupsjon?

–⁠ Ja, absolutt. Folk er ignorante, og har lite tillit til politikere – man har blitt lurt så mange ganger. I Norge, som har svært lite korrupsjon, er folk mye mer sosialt engasjerte, sier Iulian.

Han forteller at USR prøver å være så gjennomsiktige som mulig. De vil gjøre det mer spiselig å være politisk aktiv. Neste valg er i 2020, og de er forberedt på å jobbe hardt for å komme til makten.

–⁠ Det blir kjempetøft, men vi kommer til å klare det. Framtiden er i våre hender: Vil vi kjempe for den, har vi den. Om ikke, tar noen andre den. Det er opp til oss.

Jeg blir ikke her for alltid jeg heller

Iulian Bulai, politiker i antikorrupsjonspartiet USR

Vi blir vist rundt i Parlamentsbygningen, en bløtkake av hvit, stram marmor, som et evig vitnesbyrd på diktatorisk stormannsgalskap. De endeløse gangene er folketomme, bare en vaskedame og en og annen vakt lusker rundt. Snart er det kveld, og Iulian er ferdig med nok en lang arbeidsdag. Vi går ut, det er blitt mørkt, men byen lyser. Iulian setter seg på sykkelen.

–⁠ Jeg blir ikke her for alltid jeg heller. Men nå er jeg i Romania for å gjøre det jeg må: Kjempe mot korrupsjonen. Jeg er optimist, men realist.

Tilbakeblikk til da Universitas var i Russland: –⁠ De fleste russiske kvinner er ulykkelig gift

Ung pessimisme

Tilbake på arkitekturuniversitetet trekker studentene gradvis inn i den store murbygningen igjen, og vi blir alene igjen på plassen. George forteller at mange av vennene hans er spredt utover Europa: Tyskland, Storbritannia, Frankrike. Han tror mange unge rumenere kjenner på en dyp pessimisme.

–⁠ Man blir veldig demoralisert, gamle som unge. Jeg kjenner veldig mange som har forlatt landet. Det sier jo sitt.

Han ser utover universitetsplassen, som ligner en slitt, men smått staselig skolegård. Solspillet er i ferd med å forsvinne fra maleriene på murveggen, og George foreslår vi trekker inn.

–⁠ Bare fra dette universitetet vil sikkert halvparten dra for godt.

Har du vurdert å dra selv?

–⁠ Egentlig ikke. Noen må jo bli her og gjøre denne skitne jobben.