Akademiker-drøm: Julia Barbu er forskningsassistent ved UiO, og drømmer om en karriere i akademia. Hun tar masteren «Higher eduaction».
Akademiker-drøm: Julia Barbu er forskningsassistent ved UiO, og drømmer om en karriere i akademia. Hun tar masteren «Higher eduaction».

Rumenske Julia (24) likte ikke å si hvor hun kom fra: –⁠ De spurte oss om vi sov på Oslo S

Julia (24) og Guţă (21) møter fordommer i Oslo som henholdsvis rumener og rom. Den ene vil hjem, og den andre skal aldri tilbake.

–⁠ Vi møtte noen gutter. Da vi sa vi var fra Romania, spurte de med en gang om hvor vi bodde og om vi sov på Oslo S, forteller den rumenske UiO-studenten Julia Barbu (24).

Andre ganger har folk blitt overrasket over at hun, som fremstår vennlig og beskjeden, er fra Romania. Vi spiser lunsj med henne i Frederikke-kantina på Blindern, før hun skal haste videre til masterlesesalen.

Julia forteller åpenhjertig om reisen fra sykdomspreget ungdomstid, til opplevelsen som ung rumener i Oslo. Fordommene hun møtte her tok henne på senga.

–⁠ Jeg har ikke noe spesielt imot rom, men det er litt kjipt at mange nordmenn er så uvitende. Alle vil jo anerkjennes for den de er, og jeg er rumener, ikke rom, sukker hun.

–⁠ I starten likte jeg ikke å si at jeg var fra Romania.

Hvert år reiser Universitas utenlands: Fra New York til Vladivostok

I pappas fotspor

Faren til Julia har jobbet i Norge i 18 år for å forsørge familien, og for to år siden fant også hun veien nordover. Hun er langt fra alene.

Unge rumenere forlater landet i hopetall. Andelen innbyggere i aldersgruppen 15–29 har på åtte år rast fra 4,8 til 3,5 millioner, og samlet sett har hele 17 prosent av befolkningen forlatt landet siden 2007 – en statistikk som er uovertruffen i fredstid i Europa, og kun slått av krigsherjede Syria.

Romania har ikke gitt meg en dritt

Julia Barbu (24), forskningassistent ved UiO

For Julia ble et opphold på sykehus der hun og familien ble lurt trill rundt, en av grunnene til at hun valgte å forlate landet. En utposning i hovedpulsåren gjorde henne avhengig av medisinsk assistanse fra Romanias korrupte helsevesen i flere år. Julia forteller at familien var nødt til å bestikke helsepersonell i alle ledd for å få skikkelig behandling, og at dette bokstavelig talt er «business as usual» i Romania.

–⁠ Jeg var heldig som hadde en far som jobbet i Norge, men nesten alle pengene våre gikk i en periode til bestikkelser. I starten sa hver nye lege at de kunne hjelpe meg, men så plutselig sluttet de å svare på meldinger, tok ikke telefonen, og sa bare at de ikke hadde riktig utstyr og kompetanse. Vi ble lurt, gang på gang.

Husker du? I fjor var Universitas i Rwanda: Her lages SiO-kaffen for én krone i timen

Spilte til livets opphold

Guţă Trandafir (21), er en ung rom som bor i Oslo og jobber på tekstiltrykkeriet til klesmerket Fair & Square. Den gamle heisen opp til kontoret smeller så den rumenske tolken vår skvetter til, i det den stopper i tredje etasje der Guţă har sin arbeidsplass.

I likhet med faren til Julia, har også han en datter og familie i hjemlandet, og kom hit i håp om å kunne forsørge dem.

Inkluderende miljø: Guţă Trandafir (21) ble godt tatt imot av rom-miljøet i Oslo, og forteller at de forsøker å hjelpe hverandre med å finne arbeid i Norge. De er flere som bor hjemme hos s jefen hans, Sigmund Hegstad.
Inkluderende miljø: Guţă Trandafir (21) ble godt tatt imot av rom-miljøet i Oslo, og forteller at de forsøker å hjelpe hverandre med å finne arbeid i Norge. De er flere som bor hjemme hos s jefen hans, Sigmund Hegstad.

Guţă er fullt klar over at rom i Norge har et frynsete rykte. Kanskje spesielt etter at Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» slo ned som en bombe i samfunnsdebatten i 2017, er det mange som forbinder dem med organisert kriminalitet.

Fordommer han har møtt i Norge, utspiller seg for eksempel med beskyldninger om tyveri når han er på 7-Eleven, og å bli kalt «gypsy» av fremmede på gaten.

–⁠ Jeg har ikke gjort noe kriminelt, understreker han.

Jeg ønsker å kunne gi datteren min trygghet

Guţă Trandafir (21), fabrikkansatt hos klesmerket Fair & Square

Da han først ankom landet for et år siden, tjente han til livets opphold som gatemusikant, og bodde på gata i Oslo. Så flyttet han inn til daglig leder i Fair & Square, Sigmund Hestad, som også skaffet ham jobb.

–⁠ Vi vil selvfølgelig ha en jobb alle sammen. Noen av oss har fått det, andre ikke. Vi gjør så godt vi kan.

Ingen fremtid i Romania

Etter å ha lagt bak seg den traumatiske opplevelsen med helsevesenet i Romania fikk Julia også kjenne på de tøffe kårene vanlige arbeidere lever under i hjemlandet. Etter å ha jobbet som lærer i hjembyen i to år, bestemte hun seg for at det var nok.

–⁠ Jeg tjente kanskje 2000 kroner i måneden. Det var nok til å overleve, men det var også dét, sier Julia.

Hun ser ingen fremtid for seg selv i Romania.

–⁠ Før tenkte jeg at med den utdannelsen jeg snart har i lomma, kunne jeg kanskje reist hjem og prøve å bidra til å endre utdanningssystemet. Men Romania har ikke gitt meg en dritt, sier hun motløs. Hun mener unge mennesker forlater landet, fordi de hverken blir hørt eller satt pris på.

–⁠ Så hvorfor bli? spør hun.

Fikk du med deg denne?: Praktikanter tar oppgjør med FN

Vil hjem til datteren

Guţă ønsker seg derimot tilbake til hjemlandet, men heller ikke han har per i dag mulighet til å få seg en jobb i Romania som er nok til å leve av. Hele tiden har han datterens beste i tankene.

–⁠ Jeg ønsker å kunne gi datteren min trygghet, og de tingene barn i dag ønsker seg som leker, ordentlige klær, og mobiltelefon, sier han.

Fair & Square planlegger å åpne en fabrikk i Romania, hvor arbeiderne vil jobbe under norske vilkår med 37,5 timers arbeidsuke og betalt ferie. Guţăs drøm er å få jobb der dersom planene gjennomføres. Da kan han være med familien sin, og samtidig tjene nok til at de kan leve et godt liv sammen. Han trives godt i Oslo, men å være fraskilt fra datteren synes han er tøft.

–⁠ Uansett hvor bra man har det, betyr det ingenting når man ikke har barnet sitt ved siden av seg.