Studentforfattere: Matias Apelseth og Kaija Bjelland er blant de første jusstudentene som skriver enkle fremstillinger av vanskelige fag. Bjelland høstet mye skryt for boken Robins guide til obligasjonsretten, som hun baserte på notater hun brukte for å hjelpe kameraten Robin stå på eksamen.
Studentforfattere: Matias Apelseth og Kaija Bjelland er blant de første jusstudentene som skriver enkle fremstillinger av vanskelige fag. Bjelland høstet mye skryt for boken Robins guide til obligasjonsretten, som hun baserte på notater hun brukte for å hjelpe kameraten Robin stå på eksamen.

Jusstu­denter skriver sitt eget pensum: –⁠ Det er ingen grunn til å forklare alt med fler­sta­vel­sesord

Stadig flere jusstudenter skriver lærebøker rettet mot medstudentene. –⁠ Dette kan være farlig, advarer professor Benedikte Høgberg.

–⁠ Boken min skjærer bort alle detaljer for å komme til kjernen i faget. Fokuset ligger på hovedforståelsen, forteller advokatfullmektig Kaija Bjelland.

Bjelland planla aldri å bli studentforfatter, men da en fortvilet medstudent ba om hjelp til eksamen, ble resultatet til slutt en bok utgitt av Gyldendal Forlag i 2014. I januar gir hun ut bok nummer tre i samme serie.

Boka har ifølge forordet ett mål for øye: «At du også skal gjøre det bra på eksamen».

–⁠ En forståelig bibel

Advokatfullmektig Matias Apelseth deler Bjellands syn på verdien av eksamensrettede fremstillinger. Han ga også ut lærebok som student.

–⁠ Det er ingen grunn til å forklare alt med flerstavelsesord. Min ambisjon har vært å formidle et vanskelig fag på en tilgjengelig måte, sier han.

Studentforfatternes korte og illustrerte bøker er uvant kost på et studie som ellers er kjent for sitt tunge alvor og lange lesesaldager. Studentforfatterne forteller at noen av de tradisjonelle pensumbøkene til og med har status som «bibel» for sitt fagområde. I forsøket på å forstå faget går mange av studentene derfor inn i en slags munketilværelse, med lesesalen som kloster.

Bjelland vil denne asketiske studenttilværelsen til livs.

–⁠ Som ung sørlandspike fikk jeg barneboken En helt forståelig Bibel, som forklarte bibellignelser. Min bok er en helt forståelig fremstilling av én av jussens «bibler», forteller hun, før hun legger til

–⁠ Det er ganske ukontroversielt å si at universitetet har et pedagogisk potensial.

Fikk du med deg «pornomannen»? –⁠ Jeg setter på porno på lesesalen

–⁠ Kan være farlig

Professor Benedikte Høgberg anbefaler jusstudentene å holde seg til hovedpensum.

–⁠ Jeg forstår hvorfor studentene tror at de trenger disse lettleste bøkene. Semesteret er kort, og de ønsker å gjøre det godt. Faren ligger i at studentene ikke greier å drøfte nyansert og vise den breddeforståelsen som de gjerne testes i på eksamen.

Hvis du pugger deg til juss, blir du en mislykket jurist

Benedikte Høgberg, jusprofessor

Høgberg erkjenner at noe av hovedpensum kan oppleves utilgjengelig, men anbefaler da å heller lese pensumbøkene på en smartere måte.

–⁠ Bruk de tyngste bøkene som oppslagsverk, og løs oppgaver med utgangspunkt i læreboken, tipser hun.

Husker du Høgbergs tordentale til studentene? –⁠ Jeg er blitt en av de minst populære professorene på fakultetet

På ville veier

Jusstudenten Beate Kathrine Berge skriver også lærebok denne høsten. Hun sier at det kan virke som om Høgberg mangler forståelse for at studentene ikke kan alt fra dag én.

– Å studere et fag kan sammenlignes med å vandre gjennom en bekmørk skog. Lærerens ansvar er å lyse opp stien for deg. Læreren er som regel velbevandret i skogen, og kan da glemme å lyse på alle steinene og fallgruvene underveis. Da får du som student en kjip skogstur, illustrerer Berge.

Hun skriver en lærebok i Rettsøkonomi sammen med foreleseren sin. Den ferdige boka skal gis ut neste høst, og skal fungere som en innføring i faget. Berge mener at dersom målet er en enklest mulig vei til et godt eksamensresultat, vil den også kunne fungere som et lettlest og konsentrert alternativ til hovedpensum. Dette er en ambisjon som ikke deles av alle studentforfatterne.

–⁠ Jeg vil beskrive boken min som en faglig tranperle. Den er et fint tilskudd, men ikke noe du kan leve på alene, sier Bjelland.

–⁠ Spiller på frykt

Høgberg er enig i at andre læringsformer enn pensumlesing kan være lærerike. Selv slår hun et slag for den gode samtalen over et glass øl. Samtidig tror hun at mange lar seg lure av studentbøkene.

–⁠ Disse bøkene kan gi studentene et inntrykk av at de må kunne alt som står i dem. Jeg tror at disse bøkene på toppen av alt hovedpensum bare stresser studentene enda mer. I tillegg kan det skape et usunt puggefokus, og hvis du pugger deg til juss, blir du en mislykket jurist, sier hun.

Professoren legger til at hun tror at studentbøkene har blitt god forretning for forlagene.

–⁠ Jeg synes det er uheldig at forlagene melker ut mest mulig penger av den enkelte student. De spiller på frykt når de kommuniserer at man må ha enda en bok for at det skal gå bra på eksamen.

Uten å ville avsløre noen forlagsavtaler, kan Bjelland forsikre om at boksalgene i alle fall ikke gjør studentforfatterne til millionærer. Hun mener i motsetning til Høgberg at studentbøker kan dempe, heller enn å øke, bekymringene blant studenter.

–⁠ Min motivasjon for å skrive har alltid vært håpet om å kunne hjelpe noen. Det er veldig mye unødvendig fortvilelse blant eksamensstressa studenter, og jeg tror at studentbøkene kan dempe stresset for mange.

Leserbrev: Jussdebatten: –⁠ Bakstreversk akademisk tradisjon

Humor på pensum

Humor er ett av grepene Apelseth bruker for å senke studentenes skuldre.

–⁠ I boken min møter du blant annet kleptomane kjærester som tvinger sin partner til å gjemme pengene sine hos venner som deretter går konkurs. Slike eksempler kan gjøre det lettere å huske reglene som regulerer situasjonen, forklarer han.

Både Bjelland og Apelseth vektlegger likevel at de tar humoren i bøkene svært alvorlig.

–⁠ Alle eksemplene, samme hvor banale, er nøye gjennomtenkte. Eksemplene bidrar til å gjøre fremstillingen enkel og underholdende. Men bommer du på det faglige i den artige eksempelbruken, så virker du som tidenes klovn, mener Apelseth

Høgberg er ikke enig i at et enkelt og avslappet språk kommer studentene til gode.

–⁠ Jeg er ikke en motstander av fjas, men jeg er en tilhenger av et presist fagspråk fordi studentene gjerne etterligner språket i lærebøkene. Studentene må gjerne lage enklere fremstillinger, men det ligger ikke i en professors samfunnsoppdrag å fremstille verden enklere enn den er, mener hun.

Tidligere i år skapte Høgberg full storm da hun i en tordentale foreslo å møte studentene med «en god porsjon latter». Skulle hun tordnet i dag, ville hun ha vært mer nyansert.

–⁠ Jeg har blitt misforstått i tordentalen. Det tar jeg på min egen formidlingskappe. Det jeg mente å si var at man kanskje bare skulle velge å le av de få studentene som henger ut forelesere og andre personer på det sosiale mediet Jodel. Det ville være et alternativ til å ta det opp som et problem.

Les hele Høgbergs tale her

Høgberg presiserer likevel at kunnskap og pedagogikk ikke alltid går hånd i hånd. De strenge kravene hun stiller til studentenes kunnskap er videre en følge av hvor viktig denne kunnskapen vil bli for samfunnet.

–⁠ Studentene må godta at de skarpeste på et felt ikke alltid er de beste pedagogene. Det gjelder både på universitetet og i det virkelige liv. Av denne grunn må studentene stå på for å lære, også når noe ikke blir forklart på en ryddig måte. Dersom de istedenfor bare er opptatte av å lese kjappe bøker som gir kjappe løsninger i forsøket på å oppnå noen raske og enkle eksamensresultater, vil de kjapt møte veggen i arbeidslivet, sier hun.