Sliter med å få seg jobb: Abdoollah Hosseini mener strukturell diskriminering er årsaken til høy arbeidsledighet blant nyutdannede med innvandringsbakgrunn.
Sliter med å få seg jobb: Abdoollah Hosseini mener strukturell diskriminering er årsaken til høy arbeidsledighet blant nyutdannede med innvandringsbakgrunn.

Abdoollah har fått avslag på over 60 jobb­søk­nader: –⁠ Dømmer meg ut fra navnet mitt

En fersk undersøkelse viser at nesten én av fire nyutdannede med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn står uten jobb seks måneder etter levert masteroppgave. «Et velkjent funn som fortjener ny oppmerksomhet», mener en av forskerne bak rapporten.

I desember 2003 kom Abdoollah Hosseini til Norge fra Afghanistan, som enslig mindreårig asylsøker. Da var han 16 år og så godt som analfabet. 14 år senere ble han uteksaminert fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, med toppkarakter på masteroppgaven.

I dag står Hosseini likevel uten jobb, etter å ha søkt på mer enn 60 ulike stillinger siden januar i år. Han ble innkalt til intervju i ett tilfelle, men fikk til slutt avslag på også denne.

–⁠ De aller fleste jeg studerte med har fått seg jobb. For å være ærlig, så sitter jeg igjen med et ganske dårlig selvbilde nå, sier han.

–⁠ Har ikke samme sjanse

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde i august «Kandidatundersøkelsen 2017», som ser på nyutdannede masteres møte med arbeidslivet. Dette er den siste av en rekke undersøkelser som er blitt gjennomført siden 1972.

–⁠ Det er de samme tendensene i alle undersøkelser, og det har det vært siden vi begynte å undersøke disse tingene, på begynnelsen av 2000-tallet, sier forsker ved NIFU og medforfatter av rapporten, Liv Anne Støren.

For å være ærlig, så sitter jeg igjen med et ganske dårlig selvbilde nå

Abdoollah Hosseini, jobbsøker

Undersøkelsen viser at nyutdannede innvandrere har høyere risiko for arbeidsledighet enn ikke-innvandrere. Et halvt år etter fullført mastergrad ligger prosentandelen arbeidsledige blant kandidater uten innvandringsbakgrunn på 6,5 prosent. Kandidater med vestlig og ikke-vestlig innvandringsbakgrunn ligger på henholdsvis 13,8 og 24 prosent.

Om det tas høyde for bakgrunnsfaktorer som karakterer, faggruppe og norskferdigheter, er forskjellen noe mindre, men ifølge Støren er den fortsatt betydelig.

Hun forteller at ubalansen i statistikken er et velkjent funn. Nettopp dette mener hun er urovekkende.

–⁠ Dette er en utfordring for det norske arbeidslivet. Det dreier seg ikke bare om rettferdighet, men også om at ressurser ikke blir brukt, sier Støren, og mener den skjeve statistikken fortjener ny oppmerksomhet.

–⁠ Høy arbeidsledighet blant innvandrere forklares ofte med at de har lav utdanning. Det viktig å huske på at mange innvandrere tar høyere utdanning, men de har likevel ikke samme sjanse til å få jobb som de uten innvandringsbakgrunn, sier hun.

–⁠ Overkvalifisert

Nyutdannede Rita Chan Waiyu har en bachelorgrad fra Hong Kong og en master i helseledelse og helseøkonomi fra Universitetet i Oslo. Hun har hatt praksisplasser hos organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), Amnesty International og the European Organization for Nuclear Research (CERN) i Genève.

Overkvalifisert: Rita Chan Waiyu har toppkarakterer og relevant erfaring. Likevel må hun og andre med innvandringsbakgrunn søke jobber de er overkvalifisert til, for eksempel på kafé.
Overkvalifisert: Rita Chan Waiyu har toppkarakterer og relevant erfaring. Likevel må hun og andre med innvandringsbakgrunn søke jobber de er overkvalifisert til, for eksempel på kafé.

Selv med toppkarakterer og mye relevant erfaring i bagasjen, har Waiyus møte med det norske arbeidsmarkedet vært utfordrende. I et halvt år har hun vært jobbsøker på fulltid.

Waiyu forteller at masterkullet hennes besto av om lag 50 prosent personer med en form for innvandringsbakgrunn. Mange av dem er fortsatt arbeidsledige, ett år etter levert masteroppgave.

–⁠ Vi har en god utdannelse, men nå tar vi heller jobber som vi er overkvalifiserte for, som kafémedarbeider og lignende. Det er uutnyttede ressurser, sier hun.

Hosseini uttrykker også frustrasjon over å ikke få ta i bruk sin kompetanse.

–⁠ Hvis jeg ikke får noen jobb, så er det jo bortkastede fem år på jusstudiet, både for meg og for staten, som jo har investert i meg. Det er litt trist at det skal være sånn, sier han.

–⁠ Det foregår bevisst eller ubevisst diskriminering

Waiyu – som allerede snakker engelsk, mandarin, kantonesisk og noe fransk – har studert norsk siden hun startet på mastergraden sin i 2015, men er fortsatt ikke trygg nok til å bruke språket i jobbsammenheng. Hun tror at faglig kunnskap og ferdigheter ikke er nok når man konkurrerer mot folk som i tillegg har kjennskap til det norske arbeidsmarkedet og er flytende i norsk.

Likevel forteller Støren ved NIFU, som tidligere har sett på om manglende norskferdigheter kan forklare den høye arbeidsledigheten blant innvandrere, at dette ikke er utslagsgivende.

Det dreier seg ikke bare om rettferdighet, men også om at ressurser ikke blir brukt

Liv Anne Støren, forsker ved NIFU

Det Støren derimot tror spiller inn, er at noen innvandrere har manglende nettverk og kjennskap til det norske arbeidsmarkedet. Dette mener hun også forklarer et annet sprik i statistikken – nemlig høyere arbeidsledighet blant innvandrere enn blant personer født i Norge av innvandrerforeldre.

–⁠ Men det jeg også tror, er at det foregår bevisst eller ubevisst diskriminering – noe flere undersøkelser har påvist, legger hun til.

–⁠ Det er noe som ikke helt stemmer

Hosseini slutter seg til Størens teori om at strukturelle tendenser og holdninger skaper hindre for innvandrere på vei inn i arbeidslivet.

–⁠ Min opplevelse er at det foreligger strukturell diskriminering, sier han, og legger til:

–⁠ Av og til, så føler jeg at det er noe som ikke helt stemmer. Jeg får for eksempel ofte spørsmål om jeg er utdannet fra Norge. Da tenker jeg: «Selvfølgelig, hvor ellers?». Det er jo det eneste skolesystemet jeg kjenner til.

–⁠ Folk kjenner meg ikke, men dømmer meg ut ifra navnet mitt.

Diskrimineringen han beskriver, mener Hosseini ikke kan bekjempes med én enkelt lov som pålegger det offentlige å rekruttere innvandrere.

–⁠ Det er bare en formalitet når det oppgis at innvandrere oppfordres til å søke, for faktisk ansettelse hindres fortsatt av strukturell diskriminering, sier han.

–⁠ Man må heller drive med flere tiltak samtidig, og sørge for at arbeidsgivere ser at folk med innvandringsbakgrunn har noe å tilby. Da får vi et samfunn som er inkluderende, men også et mer bærekraftig arbeidsliv. Det vinner alle på.

En «klein situasjon»

Hosseini forteller at han fra dag én i Norge er blitt rådet til å satse på yrkesfag fremfor teoritunge fag. Selv har han, i løpet av sine fem år i jobb med enslige mindreårige asylsøkere, oppfordret minoritetsungdom til å gjøre det motsatte.

–⁠ Jeg har hele veien forsøkt å motivere dem til å gå på skolen og studere, og ikke droppe ut av videregående, så i dag er jeg i en litt klein situasjon, siden jeg selv sliter med å finne meg en jobb, sier han.

Men på spørsmål om hvorvidt han vil fortsette å råde ungdommene til å ta høyere utdannelse, svarer Hosseini bekreftende:

–⁠ Hva er alternativet? Så lenge det finnes mennesker, finnes det håp.