Stian Hoff Berg ville aldri anbefalt Høyskolen Kristiania til andre funksjonshemmede
– Jeg tror ingen med funksjonshemninger som kommer hit på åpen dag får lyst til å gå her.
Stian Hoff Berg går siste semester på markedsføring og merkevareledelse ved den private Høyskolen Kristiania (HK) i Oslo. Han har cerebral parese, som er en samlebetegnelse på forstyrrelser i muskelfunksjoner. Berg veksler mellom å bruke rullestol og krykker, men på grunn av fasilitetene på HKs lokaler i Oslo sentrum har han sett seg nødt til å bruke krykker for å komme seg rundt på bygget. Bruk av heislifter i stedet for ramper er blant grunnene til det. I tillegg må Berg ofte ha hjelp til å åpne dører fordi det mangler automatiske åpnere, og handikaptoalettene mener han ligger for upraktisk til.
– Jeg tror ingen med funksjonshemninger som kommer hit på åpen dag får lyst til å gå her, sier Berg.
Min studietid: Birgitte Skarstein runda Blindern i rullestol
For dårlig standard
Berg forteller at han både faglig og sosialt stortrives på høyskolen, men at han føler seg skremt over hvordan skolen som profilerer seg som annerledes og inkluderende, tilsynelatende ikke har prioritert funksjonshemmede studenter.
– Dette blir kanskje å kaste en brannfakkel, men det er få funksjonshemmede som velger privatskole uansett. Her virker det litt som de har tenkt: Hvis det dukker opp noen, så fikser vi det da, sier Berg.
For Berg ville det å møte en høyere standard av tilrettelegging og mer initiativ fra skolen selv, betydd mye.
– Jeg etterspør følelsen av å føle meg velkommen som student med spesielle behov. Det hadde ikke trengt å bli vektlagt i særlig grad, men bare det at noen hadde spurt meg hva jeg trengte. Det er ikke så mye som skal til.
De med ansvar må sørge for at bygget er tilgjengelig for alle. Ikke spørre: «Hvilken dør vil du gjennom?»
Arne Lein, Norsk Handikappforbund
– Vi oppgraderer fortløpende
Rune Laberg, som er eiendoms- og innkjøpssjef ved HK, påpeker at alle byggene de anvender er godkjent av Plan- og Bygningsetaten, og at dette også gjelder for bevegelseshemmede. Laberg forteller at det nylig er kommet på plass utvendige ramper, men at disse ikke benyttes innendørs på grunn av plassmangel. For en tid tilbake ble det satt inn flere automatiske åpnere etter ønske fra en student.
– Hvorfor setter dere ikke inn automatiske døråpnere overalt med én gang?
– Ikke alle dører kan ha automatiske døråpnere, og løsningene er ikke så driftssikre. Men, ved områder hvor det er nye behov, vil vi montere flere automatiske døråpnere, sier Laberg.
Ettersom bygget i Kirkegata ble modernisert i 2005, holder det også standarder satt for tilrettelegging det året. Laberg viser forståelse for at bygget kan være krevende å bevege seg i, men at de etterstreber å tilpasse bygget for bevegelseshemmede på best mulig måte, og at dette medfører å gjøre oppgraderinger fortløpende.
– Hva tenker du om at Berg ikke ville anbefalt andre handikappede studenter Høyskolen Kristiania?
– Det er selvfølgelig trist å høre. Nå kjenner jeg ikke den studenten du snakker om, han er selvfølgelig hjertelig velkommen til meg for å snakke om sine behov og sine erfaringer med oss på dette området.
UiO-studenten Lena: Spilte i Paralympics. For herrlaget!
– Passiv holdning
Arne Lein, forbundsleder i Norsk Handikappforbund, trekker frem at funksjonshemmede studenter vanligvis bruker lengre tid på studiene, gitt sine ekstra utfordringer i studiehverdagen med assistanse, tilrettelagte læremidler, transport, og hybler som må være store nok.
– De har en del ekstra utgifter som kompenseres i mindre grad nå enn før, så det er dyrt å være funksjonshemmet student. Det blir én prosent her og én prosent der, men når det legges sammen er det klart den prosenten blir ganske stor.
Lein synes HK er for tilbakelente overfor funksjonshemmede studenter, når ansvaret faller på dem for å varsle om ting som ikke fungerer.
– Det er den som driver aktiviteten som har ansvar for å legge til rette, sier han og legger til:
– De skal selvfølgelig få gode råd underveis, men her er et godt råd til dem: Få på plass automatiske døråpnere. Å spørre hvilken dør som er stengt, for så komme løpende etter, høres ut som en svært passiv holdning. De med ansvar må sørge for at bygget er tilgjengelig for alle, og ikke spørre: «Hvilken dør vil du gå igjennom?».
Har du fått med deg: