Fremtidig sykepleier? Henrik Hasfjord går tredjeåret på sykepleierstudiet og mener det bare er de som har en genuin motivasjon for å hjelpe andre som klarer seg i det tøffe yrket.
Fremtidig sykepleier? Henrik Hasfjord går tredjeåret på sykepleierstudiet og mener det bare er de som har en genuin motivasjon for å hjelpe andre som klarer seg i det tøffe yrket.

150 000 studenter frykter arbeids­le­dighet

På tross av at andelen utenfor jobbmarkedet i Norge er på knappe 4 prosent, frykter 50 prosent av norske studenter å bli arbeidsledige etter studiene.

–⁠ Jeg kjenner mange som er redde for ikke å få jobb. Som synes det har vært veldig vanskelig, forteller sykepleierstudent Henrik Hasfjord.

Dette er en opplevelse han deler med mange studenter. I en ny undersøkelse gjennomført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon kommer det nemlig fram at 1 av 2 norske studenter er redde for ikke å finne seg jobb etter at de har fullført studiene.

Hasfjord går på sykepleierstudiet ved Lovisenberg Diakonale høgskole. Ifølge Kandidatundersøkelsen 2015 var arbeidsledigheten blant de uteksaminerte studentene fra helse- og sosialfag på 2,9 prosent. Dette hindrer likevel ikke sykepleierstudentene fra å bekymre seg for fremtiden, og han reagerer på at folk sier sykepleier er et trygt valg.

–⁠ Da blir det enda større fallhøyde. Det er et stort press på de studentene som går sisteåret. Nesten et krav om å ha drømmejobben klar når du er ferdig.

Stor jobboversikt: Dette blir du etter studiene

Lavere på OsloMet

I Oslo svarer 57 prosent av de spurte ved UiO ja til at de frykter arbeidsledighet, mens tallet er 39 prosent for studentene på OsloMet, tidligere HiOA. Dette til tross for at studenter tilsynelatende har liten grunn til bekymring. Tall fra SSB viser at bare 3,12 prosent av den norske arbeidsstyrken med høyere utdanning var arbeidsledig i 2016.

–⁠ Hvor tror du denne frykten for arbeidsledighet kommer fra?

–⁠ Jeg vet jo om de som aldri får tilbud om jobb etter praksis og underveis i studiene. De blir livredde. Og da tør man ikke spørre heller, og føler at man ikke fortjener å få jobb. Det kan danne grunnlag for at man føler man er mindre verdt.

Idé til jobb: Student ville betale 15.000 kroner for å slippe å skrive bacheloroppgave

Usikker fremtid

I løpet av de neste 20 årene kan en tredjedel av alle jobbene vi har i dag å forsvinne som et resultat av automatisering. Det viser rapporten «Norges nye jobber i kjølvannet av den digitale revolusjonen» som ble lansert på NHOs årskonferanse forrige uke. Direktør ved det svenske Reforminstitutet og forfatter av rapporten, Stefan Fölster, mener det sentrale spørsmålet er hvorvidt Norge klarer å kompensere for automatisering med arbeidsvennlige reformer.

–⁠ I Italia, hvor staten ikke har fått til dette, er det mange uteksaminerte studenter som står uten arbeid, sier Fölster til Universitas.

–⁠ Bør studenter være bekymret for å ikke få jobb?

–⁠ Den frykten er kanskje overdrevet. Men det er en god idé å tenke nøye over hvilket studie man velger og hvor attraktivt det er. Det beste rådet er å komplimentere en grad med kompetanse i digitalisering, siden det vil påvirke de fleste bransjer, forteller Fölster.

Les også! Dette blir du etter studiene

Grunnløs bekymring

Ingvild Reymert, som jobber med Kandidatundersøkelsen ved NIFU, mener likevel at ikke så mange har grunn til å være bekymret som det Universitas sin undersøkelse viser.

–⁠ Om 50 prosent ikke skulle få jobb ville det vært et stort avvik fra våre tidligere undersøkelser. Hovedfunnet fra våre undersøkelser er at de aller fleste mastergradskandidater er i jobb bare et halvt år etter studiet.

NIFU har gjennomført Kandidatundersøkelsen siden 1970-tallet. Den undersøker masterkandidaters jobbtilpasning, og viser at siden 2001 har arbeidsledigheten blant mastergradsstudenter et halvt år etter levert eksamen bare vært over 10 prosent en gang. Det var i 2003.

Lett å få katastrofetanker

Professor Per Einar Binder ved det psykologisk fakultet ved UiB, mener at man må se studentenes usikkerhet i et videre samfunnsperspektiv.

–⁠ Arbeidslivet forandrer seg, og blir mer uforutsigbart. Medier kommer ofte med oppslag om yrker som forsvinner, det legges stor vekt på hva som er trygt og hva som er utrygt. Selv om folk mest sannsynlig får en jobb, er det lett å få katastrofetanker, sier Binder.

Forklaringen på hvorfor så mange sitter med en såpass irrasjonell frykt kan altså være mer nærliggende enn at robotene kommer. Binder, som har skrevet om prestasjonspress blant unge, mener at det også kan ha sammenheng med negative former for perfeksjonisme hos studentene. Dette skaper frykt for å mislykkes.

–⁠ Jeg har lagt merke til at det ligger en del angst i studentgruppene som ikke har vært der før. Det kom nylig en britisk undersøkelse som tydet på at usunne perfeksjonistiske trekk har økt blant unge mennesker de siste tiårene. Det ligger mye angst i perfeksjonisme.

Institusjonene har ansvar

Ifølge NSO-leder Mats Beldo har utdanningsinstitusjonene et ansvar for å sørge for arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

–⁠ Vi i NSO mener at alle studenter skal ha praksis i løpet av studietiden, og utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å oppdatere seg på hva man driver på med i arbeidslivet.

Han får støtte fra Hasfjord:

–⁠ Vi har ikke faglig innhold om hvordan vi skal få oss jobb når vi er ferdig. Det er praksis, pensum og forelesninger. Ingen innføringer i hvordan man søker jobb. Det burde vært mer av det, forteller han om sykepleierstudiet.