Slik er det å være praktikant på juss-studentenes mest ettertraktede arbeidsplasser

– Jeg tror alle som har vært traineer har merket på den følelsen av bunnløs utilstrekkelighet.

I tiende etasje, med utsikt over hele Oslofjorden, finner vi advokatfirmaet Wikborg Rein. Møterommene er oppkalt etter store internasjonale byer og bydeler, og for anledningen befinner Universitas utsendte seg på Manhattan. Rundt bordet sitter to menn og to kvinner pent dandert i skjortekraver og dressjakker. Lite er overlatt til tilfeldighetene.

Sindre Myklebust er en av de to praktikantene det internasjonale advokatfirmaet har inne for anledningen, og han er her for femte gang. Den bunnløse utilstrekkeligheten er det ikke lenger tegn til.

– Her får jeg tett faglig oppfølging og konstruktive tilbakemeldinger om hvordan jeg kan forbedre meg til enhver tid, sier Myklebust.

Professorkrangel på jussen vekker oppsikt: –Personlig hevntokt

Vil ha de beste hodene

Hvert semester søker unge, ambisiøse og håpefulle juss-studenter seg til ettertraktede praktikantstillinger hos de største advokatfirmaene.

Hos Wikborg Rein heter det visst ikke «praktikant», men «trainee». Kun et fåtall kommer gjennom nåløyet, men for de som klarer det kan det være gullbilletten inn i bransjen.

– Nå vi ansetter så gjør vi en helhetsvurdering. Aspektene som inngår der er blant annet arbeidserfaring, engasjement både på og utenfor jussen, verv, karakterer og selvfølgelig personlighet, sier Anette Ensrud Kraakevik.

Vebjørn Wold kommenterer: Vi trenger ikke flere smakløse tapasjurister

Hun er ansvarlig for traineene her, samtidig som hun er med på å vurdere hvem som får innpass og hvem som ikke får det. Skal vi tro henne så er det ikke bare karakterer som gjelder.

– Men selvfølgelig vil vi ha flinke folk. Som kunnskapsbedrift så lever vi av å ha de beste hodene.

Det skyter Wikborg Reins faste advokat, Halvard Saue, inn. Han er typisk dresskledd, og er også med i ansettelsesprosessen av traineer.

– For oss er det viktig at traineene er hel ved. Vi jobber mye i team, og da er det veldig viktig at de fungerer sosialt så vel som faglig. Det er en god måte å beholde folkene på, forklarer Saue.

Jussen svarer Wold: De store advokatkontorene er viktige aktører i samfunnet vårt

Kan virke skummelt

Cecilie Andersen Haadem er den andre traineen. Wikborg Rein ansetter nå bare to av gangen for å kunne fokusere mer på hver av dem. Haadem er tilbake igjen etter å ha hatt flere praktikantstillinger andre steder siden første gangen hun entret Wikborg Reins lokaler.

– Jeg hadde et veldig godt inntrykk av firmaet før jeg begynte her. De var godt synlige i fadderuken og hadde manuduksjoner hvert semester i forbindelse med eksamen. Først hadde jeg ikke tenkt tanken å søke, fordi jeg ikke trodde jeg ville få sjansen. Men så ombestemte jeg meg, det verste som kunne skje var jo at jeg ville få et «nei» på søknaden. Og nå sitter jeg her.

Det var særlig advokatfirmaets internasjonale satsninger som fikk henne til å søke til slutt, i tillegg til et tilsynelatende hyggelig arbeidsmiljø.

– De store firmaene kan kanskje virke skumle for studentene, men det er de jo egentlig ikke.

Wikborg Rein sponset juss-puben med hemmelig beløp: Nå forvises de fra universitetet

Lite kokain på toalettene

Juss er kanskje det studiet som er mest kjent for karakterpress. Studentene må ha toppkarakterer for å komme inn, men etter at det innsatt en normalfordeling på karakterene, så har det blitt vanskeligere å gå ut med toppkarakterer.

– Vi tar ikke alle de med toppkarakterer, forteller trainee-ansvarlig Saue.

Den første traineen, Myklebust, kommer inn i samtalen igjen.

– Men klart det er et karakterpress på jussen, man har lyst til å gjøre det bra. Et usunt karakterpress blir det først når noen tar lovsamlingen din, og kaster den ut av vinduet, sier han.

I følge ham så er det verre i London og New York. Slike steder hvor det ryktes om at det finnes kokainrester på toalettene.

– Slikt finner man ikke i Oslo. En student kan ha gode karakterer, men samtidig være en dårlig kollega. Jeg har inntrykk av at de som ansetter klarer å se hele mennesket, sier Myklebust.

Statens spydmenn

Et par steinkast de fasjonable advokatfirmaene i Vika, rett i innersvingen på Ring 1, og i enden av Universitetsgata finner man Regjeringsadvokaten. Ryktene sier at her er det kun de aller største juridiske talentene som får jobb. Advokatenes arbeid er strengt taushetsbelagt, og pressen får ikke en gang sette en fot innenfor advokatens kontorer.

Nok et møterom venter, og her finner vi praktikanten Sverre Trovik.

– Jeg er klar over at det er veldig attraktivt å jobbe som praktikant her. De store businessadvokatene har alltid vært veldig tilstede på universitetet hvor de gir ut gratis goodiebags og inviterer på middager med drikke og slikt før eksamen, sier Trovik.

Ifølge ham er Regjeringsadvokaten en av de få statlige institusjonene som klarer å bevare en attraktivitet og status hos studentene. Han mener universitetet også burde legge til rette for at de offentlige arbeidsgiverne innenfor feltet bevarer statusen.

– Jeg var veldig nysgjerrig på Regjeringsadvokaten, de har jo en helt annen rolle enn de private firmaene. Her så er man ofte i retten, og man får sett hvordan advokatene forbereder seg, fremfører innlegg foran dommeren og slikt. Det er veldig spennende.

Har du lest? Skal lære juss-studenter å skrive

Involverte praktikanter

Her hos Regjeringsadvokaten heter det ikke lenger «traineer», men «praktikanter». Den delen av etasjen som pressen får entre er visst nyoppusset, og preget av malerier laget av kollega Elisabeth Stenwig. Arne Johan Dahl er en av de praktikantansvarlig her.

– Vi har hittil i år hatt om lag 60 søkere til praktikantstillingene fordelt på to søknadsrunder. Men av og til mer, andre ganger mindre. Vi pleier å ha én praktikant om gangen. Noe som betyr at vi har rundt syv praktikanter totalt i året, sier Dahl.

Regjeringsadvokaten er statens advokatkontor i sivile saker. De bistår departementene i rettssaker og med juridisk rådgivning.

– Praktikantene er involvert i alt vi gjør. De får reelle arbeidsoppgaver fra dag én, og de brukes aktivt av advokatene. Praktikantene kan ikke gå i retten og føre rettssak på statens vegne selv, men de kan være med i retten, gi masse input, være sparringspartnere og hjelpe til med å utrede saker.

Ser etter X-faktor

Selv om lønnsnivået kanskje er høyere i det private, er det likevel mange som søker seg til stillingen som praktikant ved Regjeringsadvokaten. Det er de beste søkerne som kommer gjennom nåløyet.

– Kort fortalt ser vi etter studenter med gode eksamensresultater og relevant faglig profil. I tillegg pleier de som får stillingen her å ha det lille ekstra. De er samfunnsengasjerte og allsidige mennesker med interesser utover studiene. Det kan være alt fra musikk og sport til teater, sier Dahl.

Han mener praktikantordningen er bra for alle parter.

– Det er ubetinget godt for studenter å få erfaring fra flere forskjellige steder. Gjerne fra både private og offentlig om du har mulighet. Vi pleier å få mange gode søkere, og vårt inntrykk er at det er attraktivt å jobbe her.

Sverre Trovik er i for tiden praktikanten her. Selv syns han stillingen er gull verdt. Det er ikke bare å spasere inn til Regjeringsadvokaten og få jobb.

– Jeg får mye ansvar og et stort innblikk i hva som foregår her. Jeg koker ikke kaffe eller fyller skriveren akkurat.

– Har du fylt skriveren med papir noen gang?

– Nei, det har jeg ikke gjort, selv om jeg sitter rett ved siden av, kanskje jeg burde gjøre det?