BEKYMRET: Professor Silje Bringsrud Fekjær forteller at en kollega av henne fikk så hard tilbakemelding at hun ville bli hundefrisør.

Professor advarer mot maktmisbruk i akademia

Akademikere må bli mer bevisste rundt sin makt, mener professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Silje Bringsrud Fekjær.

Publisert Sist oppdatert

Intervjuet

  • Hva: Skrev kronikk i Forskerforum om maktmisbruk i akademia
  • Hvem:Silje Bringsrud Fekjær, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

– Når akademikere bruker stillingen sin til å gjøre noe som ellers ville vært uakseptabelt, er det maktmisbruk. Det har blant annet med tilbakemeldingskulturen å gjøre. Veilederen står i en maktposisjon overfor en sårbar student, men følger ikke alltid opp.

– Hvordan ser slikt misbruk ut konkret?

– En kollega av meg fikk en knallhard tilbakemelding en gang og ble fast bestemt på at hun skulle bli hundefrisør istedenfor. Veilederen var i en maktposisjon overfor henne og kritiserte hverken konstruktivt eller vennlig. I dag er hun heldigvis en suksessfull forsker!

– Men er dette egentlig maktmisbruk?

– Som veileder har man et større ansvar for å være ålreit. Når løfter man folk frem? Hvilke stipendiater skal man satse på? Det er en makt som man må behandle med varsomhet og respekt.

– Hvor utbredt er dette problemet?

– Det vet jeg ikke. De fleste gir konstruktive tilbakemeldinger, men det finnes unntak. Poenget mitt er at det ikke er greit å gå ut fra et møte med en følelse av at man er helt håpløs og må bli hundefrisør!

– Er maktmisbruk det samme som akademisk mobbing?

De med makt kan fort glemme hvilken makt de har.

Silje Bringsrud Fekjær, Professor ved HiOA @bt:Oppgitt: Professor Silje Bringsrud Fekjær tar et oppgjør med ufølsomme akademikere

– Nei, jeg tror ikke mobbing er riktig ord. Her er det professorer som ikke alltid er bevisste på sitt sosiale avtrykk. De med makt kan fort glemme hvilken makt de har.

– Hvordan kan man så løse dette problemet?

– Stipendiatene må tørre å si klart ifra, hvis veilederen ikke gjør jobben sin. Da må man bytte veileder. Vi kan ikke ha en kultur av stilltiende aksept for maktpersoner som ikke gjør jobben sin.

– Så det har også noe med studentene å gjøre eller?

– Ja, man er fryktelig sårbar når man er nederst på rangstigen og frem til man har fått fast jobb. Og folk går uten fast jobb mye lenger i akademia enn i andre sektorer.

– Det skriver du om i innlegget ditt! Hvordan er sårbarhet og bedragersyndromet knyttet til maktmisbruk?

– Jeg tror at mange studenter tenker at alle andre er så mye flinkere enn dem selv, at de bare har lurt andre og snart blir avslørte. Og fordi vi er så redde for å bli avslørt, så blir vi sarte for kritikk og for hvordan noen med makt tråkker i vei. Det er viktig for meg å kommunisere at det er mange som tviler på seg selv.

– Tvil, på hvilken måte?

– Jeg var jo livredd for å stryke på Ex. Phil og tilsvarende for om hovedoppgaven og doktorgraden var gode nok. Jeg kjenner en etablert professor som strøk på Ex. Phil, så man er ikke håpløs om man stryker på eksamen eller om veilederen er knallhard!

Flere spennende saker i Universitas-spalten «Intervjuet» :

Ville ikke kle av seg: Blir hetset etter TV2-intervju

Frp-Nesvik: Alle vet at vårt parti er imot niqab

Powered by Labrador CMS